Hvordan fant du på ditt kennelnavn?

[Kiyomi]

Kommer mange soniser i neste hundesport da! *venter også*

[Sasha&Kiara]

Mangler at mitt kommer gjennom klagefristen (blir publisert i neste nr) Det ble 4 valget Og veldig tilfeldig, jeg har dårlig fantasi, så var fornøyd med de 2 første, men 3 og 4 var litt sånn tatt på sparket

Hehe, som her

Vi endte på 4. valget (Snøhvit)

Og det var det ungene som valgte

Vel vel ungene e nå grådig fornøyd om ikke annet, hehe

Men joda jeg syns jo det er greit jeg å Men hadde likt 1. valget bedre, naturlig nok, hehe

[SFX]

Mitt kennelnavn ble opprettet i 1985, fire år etter at jeg ble opp(d)rettet, og symboliserer mye av min oppvekst og innlemmelse i hunderiet - for det var mine foreldre som startet det hele, med sitt oppdrett og har gjort meg så hektet som jeg er.

De hadde sitt siste valpekull i 1998, og da de gikk fra hverandre i 2006 var overføringen av kennelnavnet til mitt navn en del av "bo-oppgjøret" - jeg har aldri sett for meg annet enn å gå inn i deres kennelnavn, så å overta det når ingen av dem lenger så bruk for det var den største selvfølge for meg - dog ikke ikke gjennomtenkt.

Jeg tenkte i flere år før dette på hva slags kennelnavn jeg kunne tenke meg, og det nærmeste jeg fant en aktuell kandidat ble forkastet av ulike grunner. Det var bare ett kennelnavn for meg.

Så, nå er jeg innehaver av kennel Latruda.

Vår families første berner het Laika, og hun hadde sitt og familiens første valpekull i 1985. Fra det kullet beholdt familien to tispevalper - Trulte og Dark Lady (Darkie blant venner). Ut av de tre navnene ble dermed navnet LATRUDA konstruert - så valpene ble altså ikke registrert før etter at kennelnavnet ble godkjent, for på stamtavla het de Latruda's Trulte og Latruda's Dark Lady.

Selv om den første Latrudalinjen for lengst har dødd ut, føltes det riktig å bruke det videre - det er veldig få som vet at det henspiller på vår første bernertrio, og uansett er navnet et symbol for alt som er berner ved meg.

I 2007, året etter at jeg ble kennelnavninnehaver, kjøpte jeg min første egne tispe, og i 2011 fikk hun sitt første kull. Hennes datter som jeg beholdt heter da også Latrudas Foenix From the Ashes - kennel Latruda gjenoppsto, nesten 13 år etter sitt siste valpekull. Jeg håper det ikke tar 13 år før G-kullet...

Den eneste endringen jeg har gjort, som den meget observante og nitide kan se, er at jeg har fjernet apostrofen. Det var så vidt jeg vet korrekt norsk da kennelnavnet ble opprettet, men det er det ikke i dag. Derfor valgte jeg å fjerne den, samt at det ga meg et ekstra tegn å gå på, da jeg har en tendens til å like lange navn og trenger mine ledige tegn...

Jeg liker Latruda, fordi det fungerer både på norsk og engelsk, det er ikke knyttet til rase (om jeg skulle gå fra min barndomsrase og bytte til kleiner münsterländer eller pekingeser en dag), det er ikke knyttet til bosted (gudene vet hvor mange ganger jeg skal flytte i mitt liv - "mange", ser ut til å være en god spådom), det er ikke knyttet til mitt etternavn (om jeg mot enhver formodning en dag skulle finne meg selv med annet navn), det er ikke eksplisitt knyttet til en stammor som ikke finnes i mine linjer, det er kort og enkelt, og ligner ikke på NOE.

Vel, der tar jeg feil, for selv om jeg ikke finner noen assosiasjoner i det navnet og får opp veldig få treff på google utover det som faktisk ER knyttet til kennelen, så var det en gang noen som trodde vi hadde kennelnavnet Latrine, og syntes det var gross. Men dem om det.

Uten å tenke meg om kan jeg komme på fire-fem andre berneroppdrettere (og andre med andre raser) som har gjort det samme - satt sammen kennelnavn ut fra et par av hundenes navn. Men disse gjorde det etter at vi gjorde det.

Og som en søt kuriositet, kan jeg jo nevne at en hannvalp fra kullet i fjor heter Miko til hverdags (Latrudas Fingers Crossed på stamtavla, som en del av faith and superstition-temaet jeg kjørte), og det er satt sammen av forbokstavene til de fire familiemedlemmene. Hvilket jeg synes er absolutely adorable, og sier litt om hva slags familiemedlem de ønsket at han skulle bli.

Edit: Og i banneret ser dere logoen min, og bildet som utgjør LATRUDA er da åpenbart av våre tre første bernere - fra venstre til høyre Trulte, Darkie og Laika. Til høyre Even (fra mine foreldres siste kull) og X'en (min forhåpentligvise stamtispe), som jeg så sårt håpte skulle være foreldre til mitt første valpekull, men Even var steril innen jeg kunne bruke ham.

Endret 12. Mars 2012 av SFX

[SusanneL]

Kennelnavn er ganske kult, og man vurderer nok så alt for mye på forhånd om akkurat dèt.. Når man har fått det, og brukt det endel ganger på noen kull, hunder har kommet og gått med navnet - ja, da er man jo så vant til det at det er liksom bare det det er - et navn som man er vant til.

Jeg fikk kennelnavnet mitt i 1986 - da eide jeg to hannhunder, ingen gikk i avl og var egentlig ganske fæle (syntes jo ikke det DA, såklart). Oppdr. som jeg kjøpte mine første tre hunder fra ga meg det i bursdagspresang (dvs betalte det - jeg fikk finne navn selv).

Akkurat da var jeg helt oppslukt i filmen "Greystoke - legenden om Tarzan" (fra 1984), hadde grå hunder og så for meg at det skulle jeg jo ha resten av livet.. Søkte navnet men det var allerede brukt.

Satt og bladde i den første (og da eneste) beardisboken jeg hadde. Og da jeg var "mer enn lovlig" interessert i handling og utstilling falt jeg for kommandoordet som man kunne bruke for å trene ned halene på hundene i ringen: "Tail Down". Bare jeg slo det sammen til "Taildown" fordi det var kortere og enklere.

Bittelitt "cheezy", egentlig ikke noe reelt ord og vil være kjempeteit hvis jeg begynner med elghunder - men samtidig så er det liksom MITT da, uansett.

Så hvis det noen gang blir boston terriervalper her kommer de likefult å hete Taildown's et-eller-annet.. (Får bare håpe de faktisk ikke får verdens styggeste opprettstående halestumper, da.. HA HA)

Men jeg ville uansett ikke ha byttet når det er såpass innarbeidet som det er. Har oppdrettet 68 valper med det kennelnavnet og 22 av dem er champions, så nei - å "begynne på nytt" er liksom ikke engang et tema. Uansett om det blir skotske terriere eller buhunder i huset når man blir gammel og grå... (Får vel bare passe på å kjøpe rase som faktisk passer til navnet, da!)

Susanne

[HHC]

Jeg syntes det er så koselig når kennelnavn har en historie, som f.eks SFX sitt.

Jeg hadde ikke noe forhold til f.eks Aris sitt kennelnavn - Heirofia. Men har i senere tid fått vite hvor det kommer fra. Hei - de bodde ved heivannet. Ro - deler av navnet nåværende hus hadde da de kjøpte det som hytte for mange år siden. Fia - oppdretters kallenavn da hun var ung. Liker at det har en personlig betydning og en historie

[Fjollebolle]

Spennende tråd, veldig gøy å lese historiene bak navnene Jeg ville egentlig ha min olderfars kennelnavn, Truber (engelske settere), men det var tatt. Han brukte vel StallTruber siden han hadde travhester og, men det ble litt feil for meg.

Kom så frem til at om jeg ikke kunne ta familielinjen videre ville jeg ha med Luno i navnet. Han kommer ikke til å gå i avl, men har vært enormt viktig for meg på veldig mange måter og da ville jeg veldig gjerne ha noe fra ham, i navnet om ikke annet. Valget falt da på Cor Lunare, månehjerte på latin (om ikke jeg ble lurt trill rundt av folkene på latinforumet som hjalp meg å kontrollere forslagene mine, med kun ett semester med latin selv trengte jeg definitivt litt hjelp ). Vurderte Cor Lunae siden jeg liker den lille forskjellen i betydning bedre (månens hjerte) men uttalemessig blir Lunare lettere for folk tror jeg så da landet jeg på det =)).

Cor kom med siden Luno har et enormt hjerte, og også på mange måter er "hjertebarnet" mitt både pga. personlighet og hva han har betydd for meg, og jeg håper jo det blir et godt "omen" for fremtidige kull.

[eva86]

Mine to første hunder, Tequila og Whiskey.

Kennel Whiquila