Gå til innhold
Hundesonen.no

jakt/working cocker spaniel.


Recommended Posts

Skrevet

Driver og snoker litt etter ny hund. Og har kikket litt på working cocker spaniel. Noken som har erfaring med ein slik hund evt kjenner til andre som har?

Korleis er hundene i trening?

er det ein rastlaus hund som heile tia må ha oppgaver elr kan den si seg fornøyd etter ein god tur i skogen ein dag i blandt?

lynne?

Familiehund?

Helse?

Her er det eg kan tilby en hund :

Den vil få mental trening fleire ganger i uken av form av enten lydgihet elr agility.

Det vil bli turer i skog og langs vei. Er også glad i friluftsliv så noken turer til fjellet i løpet av eit år blir det sommer som vinter.

Har ein far som går på småviiltjakt (i hovudsak rypejakt) slik at evt kommende hund kan vere med. Har sjølv planer om å jakte ( har jegerbevis) men har enda ikkje komt så langt :twitch:

godt og stabilt hjem,sammen med min andre hund og min familie (samboer og et barn på snart 1 år).

Og er det sjukdom evt andre dager med lite tid. så har eg ein god krets av venner og familie som kan ta hunden :)

Har ifrå før ein rhodesian ridgeback hannhund som eg trener og konkurerer med i agility og lydighet. Han er med på tur med meg stort sett kvar dag, ellers er me ute og trener lydighet og agility om kveldene når son min har lagt seg.

Og i helgene blir det og tid til en økt elr to :)

Trur dere en jaktcocker kan passe til meg?

Skrevet

Hmm, jeg vet ikke så mye om jaktcocker. Men jeg vet jo noe om spaniels. Og jeg tror det du skisserer ville passet fint for en vanlig spaniel. Det jeg ser på min springer er at det er viktigere for han å få fysisk aktivitet enn mental trening. Det vil si at om jeg har det travelt, så prioriterer jeg en sykkeltur feks, framfor trening.

Jeg vet ikke hvorfor du vil ha working framfor vanlig cocker? Jeg hadde kanskje vurdert vanlig, med mindre du virkelig satser på jakt tror jeg det er enklere med en vanlig cocker. Både i forhold til antall oppdrettere man kan velge blant. I forhold til helse -tror jeg, er usikker her men har inntrykk på springer i hvert fall at det er mange som ikke er røngtet feks, så det er vanskelig og si o mdet ligger mye HD bakover... Jeg har og inntrykk av at det er mye mer "spanielvimsing" hos jaktspringer enn vanlig springer, så tenker at det er litt sånn med cocker og. Det var et veldig dårlig ordvalg, men jeg tror det er mye "mer" hos jaktvariantene på godt og vondt. Så jeg tror det er mye mer jakt, noe som er supert om man faktisk jakter. Men litt slitsomt om man egentlig ikke trenger det.

Jeg har et par linker som kanskje kan hjelpe:

http://jaktcockeritroms.dinstudio.se/news_1.html

http://jaktcocker.dinstudio.no/

Ellers så syns jeg jo heller at alle som vurderer spaniel burde ha springer :P

Skrevet

Takk for svar. Har lest ein del om Working cocker og utifra det eg leser så skal vist dei ver friskere. Men står generelt lite om det desverre.. Og dei fungerer fint i hus så lenge dei får det dei trenger av trening. Leser også at dei ikkje krever meir fysisk trening enn vanlig cocker men meir mental. Og den biten er like viktig for meg :)

Grunnen til at eg har lyst på working cocker er fordi eg har lyst på ein hund som er villig til å jobbe for meg heila tio. eg vil ha ein kjapp og førerorientert hund. Eg vil satse litt og har lyst å klatre noken klasser både innenfor agility og lydighet. Er det slik at om du skal ha ein working cocker at du Må på jakt?

Eller er det slik som med jaktgolden og jaktlabrador at så lenge dei får ein elr anna form for mental trening vil trives og ikkje trenger og jaktes med?

Og springer blir nok litt i største laget, det får holde med ein stor :) Men ellers er dei flotte hunder :D

Skrevet

Vi har två jaktcockrar och de är väldigt olika varandra. Den ena är en jaktmaskin utan like, tyvärr utan samarbetsvilja. Den andra är mer samarbetsvillig och "lagom" i jakten. Båda är dock väldigt jaktintresserade, så man bör nog uppskatta jakten för att uppskatta de här hundarna. De har väldigt lätt för att sätta nosen i marken och bara söka efter vittring. De kan absolut slappna av, men blir ganska rastlösa om de inte får jobba. Den ena är agility- och hoppchampion och den andra är i elitklass lydnad + uppflyttad till högre klass sök (klasse B rundering) och förstapris på jaktprov. Men det har inte kommit gratis... En jaktspaniel skiljer sig ganska mycket från jaktavlade retrievers, eftersom spanieln jagar på ett helt annat sätt (spanieln jagar levande vilt, medan retrievern "bara" apporterar). Skillnaden i storlek mellan en jaktcocker och en jaktspringer är marginell, så det borde inte avgöra rasvalet. Jag vet flera springrar som är mindre än min jaktcocker-tik.

Skrevet

Jeg kjenner såvidt to jaktcockere og ingen av dem går på jakt. :P Fanny og Thomas på klickerklok.se har to, Shejpa har en drøss med AG-titler, Pogue går AG og LP.

Og så er det Maja med Circus, tror hun har vært på forumet her en gang?

Edit, og der kom Fanny inn selv ja. :)

Skrevet

Okay, blir litt klokere no :) Når eg tenker springer vs cocker så er det stor forskjell. Men ser det nå at mellom jaktvarientene er det vensentlig mindre forskjell. "Må lese litt om den også" :P

Eg er klar over at det ikkje kommer gratis, og eg veit at det blir mykje jobb. Men eg liker og jobbe og synst det er ekstra kjekt og lykkes når ein faktisk har jobbet litt for det. Er jo litt det eg ser etter, en hund eg må jobbe med.Men så blir det nok på ein heilt annen måte enn med min ridgeback. Med ridgebacken så må eg jobbe han opp mens kanskje med ein cocker så må eg jobbe han ned. Litt meir futt :)

Og ang jakt så har eg mulighet til å jakte og har lenge hatt lyst. Kanskje hunden hjelper meg i "rett retning". Og har som sagt ein far så kan tenke seg en hund på jakt. Men dette vil ikkje vere førsteprioritert.

Skrevet

Jeg kjenner såvidt to jaktcockere og ingen av dem går på jakt.

Båda våra används till jakt. Shejpa tyvärr inte så mycket som jag hade hoppats på, eftersom hon har varit för svår att få till. Pogue är däremot väldigt duktig och har 1:a-pris i nybörjarklass och ska starta på fler prov till hösten.

Skrevet

Båda våra används till jakt. Shejpa tyvärr inte så mycket som jag hade hoppats på, eftersom hon har varit för svår att få till. Pogue är däremot väldigt duktig och har 1:a-pris i nybörjarklass och ska starta på fler prov till hösten.

Ok, jeg trodde ikke Shejpa gikk på jakt. Pogue har jeg aldri møtt, dere har flyttet for langt unna! ;)

(kjenner en annen også, men vet forsåvidt ikke om de har prøvd seg på jakt nå, det er lenge siden jeg har sett noe til dem)

  • 3 months later...
Skrevet

Interessant tråd, kunne vært jeg som hadde skrevet den, var inne på lignende tanker for rundt ett år siden, tenkte å bruke den til det samme som deg og anså den som et mulig bedre alternativ enn vanlig cocker.

Jeg for min del ble litt skremt vekk av alle advarslene jeg fikk om at dette er en reindyrka jakthund som bør få jakte, og derfor er krevende :) Jeg har jo en veldig rolig hund fra før, så var redd for at den store overgangen til en veldig hyper og krevende hund skulle bli for mye.

Jeg for min del har så godt som bestemt meg for field spaniel isteden. Disse er nok ikke like krevende, de aller fleste blir holdt som ren familiehund, men hun jeg kjenner som har field bruker sin til viltspor og LP, og det går veldig bra. Har sett dem trene LP, og det er en fryd og se på selvom det ikke er BC-nivå. Disse er nok mye roligere tror jeg, selvom de er aktive hunder. De er mellomstore hunder.

Jeg har tenkt å bruke min i LP og prøve meg litt fram i andre sporter dersom det blir field på meg. Det vil nok ikke bli som BC og de andre typiske lydighetshundene, men det gjør ikke noe for min del, for det er ikke slike typer hunder jeg er ute etter. Jeg liker spanieler :D

Men dersom du skulle ha lyst på en slik tror jeg også det er viktig å være nøye med hva slags hunder du får valp fra, hun som eier den jeg ønsker meg fra, har sagt at det finnes hunder av den rasen uten arbeidslyst i det hele tatt.

De skal mest sannsynlig ha et kull etter denne og en nydelig brun tispe neste år :D Står mer info på siden!

Her er hjemmesiden hennes:

http://www.flashie-fieldspaniel.com/29099408

Skrevet

Jeg har en jaktcocker som nå har blitt 3 år. Som valp/unghund var det masse futt og masse sprell, men hun sov hele natta og da berger man dagen ;) Veldig gøy å trene med da hun er klar for enhver utfordring og bryr seg ikke om andre hunder/folk som trener. Nå har hun blitt veldig rolig inne, men er fortsatt full av futt ute. Vi konkurrerer i agility og trener endel lydighet og spor. Hun fungerer også yppelig som kløvhund/skihund/turhund. Vi har også gått noen jaktkurs (nettopp fordi hun er en jakthund) men jakter ikke fordi jeg ikke har noen interesse av det. Men det uansett gøy å gå kurs!

Hjemme hos meg er det rolig, men tror ikke jeg hadde valgt jaktcocker om jeg skulle hatt en familiehund da de har lett for å gire seg opp når det skjer mye rundt.

Jeg er storfornøyd med Circusdyret mitt, perfekt størrelse og gemytt. Jeg valgte jaktcocker fremfor vanlig cocker da jeg ville ha mye fart/vilje og er null interessert i pelsstell.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Takk for svar. I utgangspunktet så kunne jo egentli eg tenkt meg både border collie, kelpie. Ja ganerelt aktive mellomstore/store hunder nettopp på grunn av at eg har lyst og kunne ha mulighet til å hevde meg i hundesport. Men dog på grunn av at eg har så stor hund frå før og ikkje med allverden av plass i bil så vil eg ha ein hund i lite format men som samtidig er "stor" om dere skjønner :) Men eg må også tenke på korleis det blir med barn. nå er jo min son vandt til å bli dultet borti av 50 kg titt og ofte, men en cocker vil nok vere litt meir eksplosiv. Men ser egentli ikkje på dette som noke problem, det kan bli tilrettelagt og han blir nok vandt til slike hunder då han er med meg på trening og der er det nok av aktive hunder :)

Så eg klarer rett og slett ikkje slå heilt frå meg tanken på jakt cocker. Har og kikket litt på sheltie, men der er det vel ein del bjeffing. Har det veldig fint med at min hund ikkje bjeffer og vil gjerne fortesette og ha det rolig rundt meg.

Men er vanskelig og finne gode oppdrettere. Merket at ofte på andre raser så er det litt flinkere med mh/hd etc.

Og mest sannsynlig om det blir jakt cocker så vil den få prøve seg på jakt. Har ein far som jakter og har sjølv jegerbeviset så når ein samtidig kan ta med sin bestevenn på jakt så vil det nok bli noken turer.

Men ein del eg har snakket med synst dei har sett ein del tull med jaktcocker når det kommer til lynne. som usikkerhet. Kjenner noken til det?

Og er det noken som veit om gode oppdrettere? Kikker både i Norge og utlandet.

Skrevet

Jeg har en jaktcocker som nå har blitt 3 år. Som valp/unghund var det masse futt og masse sprell, men hun sov hele natta og da berger man dagen ;) Veldig gøy å trene med da hun er klar for enhver utfordring og bryr seg ikke om andre hunder/folk som trener. Nå har hun blitt veldig rolig inne, men er fortsatt full av futt ute. Vi konkurrerer i agility og trener endel lydighet og spor. Hun fungerer også yppelig som kløvhund/skihund/turhund. Vi har også gått noen jaktkurs (nettopp fordi hun er en jakthund) men jakter ikke fordi jeg ikke har noen interesse av det. Men det uansett gøy å gå kurs!

Hjemme hos meg er det rolig, men tror ikke jeg hadde valgt jaktcocker om jeg skulle hatt en familiehund da de har lett for å gire seg opp når det skjer mye rundt.

Jeg er storfornøyd med Circusdyret mitt, perfekt størrelse og gemytt. Jeg valgte jaktcocker fremfor vanlig cocker da jeg ville ha mye fart/vilje og er null interessert i pelsstell.

Kor du har hund ifrå? Oppdretter?

Ut ifrå kva du har skreve om din hund, så virker det midt i blinken. Det er noke slikt eg er ute etter :)

Skrevet

hvis det kun går på størrelse, så er jo de fleste kelpiene jeg har sett mindre enn eller på størrelse med de fleste cockerne jeg har sett. Nå er jo jaktcocker litt mindre igjen, men dog.. Jeg tror jeg ville gått litt i meg selv og tenkt på hva du virkelig vil ha. Det er et hav av forskjell på å trene med en spaniel og å trene med en bc/kelpie/gjeterhund. Klart det er individuelle forskjeller, men en spaniel er og blir en jakthund med alt det medfører av viltinteresse, neseinteresse osv. De er også mye mer vimsete og rørete på en måte, helt annerledes enn en gjeterhund, selv om mer enn gjerne kan ha en god arbeidsmoral og utholdenhet så er de annerledes rett og slett. Så jeg tenker at det må du ville ha, for om du kjøper deg en cocker fordi du egentlig vil ha en bc men ikke ha plass, så blir det ikke mer bc-aktig fordi det er en workingcocker, det blir bare MER spaniel på en måte. Mer spring i bena, mer jakt, mer viltinteresse i tillegg til større utholdenhet som antakelig er det du er ute etter i forhold til en vanlig cocker?

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, jeg er kjempefornøyd med min springer, og kunne ikke tenkt meg noen annen hund og tror nok at det blir spaniel neste gang jeg skal ha hund også. Og jeg vurderte kelpie kjempelenge før jeg fikk han ,det var faktisk litt tilfeldig at det ble springer, men jeg liker den måten å trene hund på, jeg elsker de utfordringene det gir. Jeg digger at han har superlyst til å jobbe at han ikke vet hvilken fot han skal stå på, jeg elsker at han tenker med nesa først og hodet etterpå. Jeg syns han er supersøt når han vil at jeg skal holde han i armene mens vi passerer et ekkelt syttendemaikorps, men det er ikke alle som syns at det er like topp med en sånn hund, og det kan det være lurt å tenke litt igjennom på forhånd. Og hadde målet mitt vært å ha best mulig resultater med minst mulig innsats hadde jeg ikke trivdes med spaniel, fordi de er så annerledes enn de mer vanlige konkurranse og brukshundene. Det er en grunn til at de fleste som ønsker seg en konkurransehund ikke kjøper spaniel for å si det sånn :P

Jeg tror ikke at det e superlett og trene med en hvilken som helst gjeterhund heller, det er ikke det jeg prøver å si -men det er kanskje lettere å få hjelp og tips fordi de fleste andre rundt deg har også sånne hunder. Og de er førerorienterte på en litt annen måte enn en spaniel. Mitt inntrykk er at de fleste gjeterhunder jobber SAMMEN med føreren sin, mens en spaniel vil helst jobbe (altså jakte) i nærheten av deg, men uten den veldig tette samarbeidskontakten på en måte.

men uansett, når det gjelder MH så er det nesten ingen spaniels som har tatt det, og kanskje enda færre cockere enn feks springer -og antakelig ingen eller bare et par workingspaniels.

Jeg vet ikke hvordan det er med cocker, men jeg ble skremt vekk fra jaktspringer på grunn av helse, HD og AD røngting er helt ukjent, og særlig jaktspringer kan ha noen veldig utpregede kommodebein og en merkelig kropp i det hele og store. Jeg ville vært litt obs på helse i alle fall.

Skrevet

hvis det kun går på størrelse, så er jo de fleste kelpiene jeg har sett mindre enn eller på størrelse med de fleste cockerne jeg har sett. Nå er jo jaktcocker litt mindre igjen, men dog.. Jeg tror jeg ville gått litt i meg selv og tenkt på hva du virkelig vil ha. Det er et hav av forskjell på å trene med en spaniel og å trene med en bc/kelpie/gjeterhund. Klart det er individuelle forskjeller, men en spaniel er og blir en jakthund med alt det medfører av viltinteresse, neseinteresse osv. De er også mye mer vimsete og rørete på en måte, helt annerledes enn en gjeterhund, selv om mer enn gjerne kan ha en god arbeidsmoral og utholdenhet så er de annerledes rett og slett. Så jeg tenker at det må du ville ha, for om du kjøper deg en cocker fordi du egentlig vil ha en bc men ikke ha plass, så blir det ikke mer bc-aktig fordi det er en workingcocker, det blir bare MER spaniel på en måte. Mer spring i bena, mer jakt, mer viltinteresse i tillegg til større utholdenhet som antakelig er det du er ute etter i forhold til en vanlig cocker?

Jeg skriver ikke dette for å skremme deg, jeg er kjempefornøyd med min springer, og kunne ikke tenkt meg noen annen hund og tror nok at det blir spaniel neste gang jeg skal ha hund også. Og jeg vurderte kelpie kjempelenge før jeg fikk han ,det var faktisk litt tilfeldig at det ble springer, men jeg liker den måten å trene hund på, jeg elsker de utfordringene det gir. Jeg digger at han har superlyst til å jobbe at han ikke vet hvilken fot han skal stå på, jeg elsker at han tenker med nesa først og hodet etterpå. Jeg syns han er supersøt når han vil at jeg skal holde han i armene mens vi passerer et ekkelt syttendemaikorps, men det er ikke alle som syns at det er like topp med en sånn hund, og det kan det være lurt å tenke litt igjennom på forhånd. Og hadde målet mitt vært å ha best mulig resultater med minst mulig innsats hadde jeg ikke trivdes med spaniel, fordi de er så annerledes enn de mer vanlige konkurranse og brukshundene. Det er en grunn til at de fleste som ønsker seg en konkurransehund ikke kjøper spaniel for å si det sånn :P

men uansett, når det gjelder MH så er det nesten ingen spaniels som har tatt det, og kanskje enda færre cockere enn feks springer -og antakelig ingen eller bare et par workingspaniels.

Jeg vet ikke hvordan det er med cocker, men jeg ble skremt vekk fra jaktspringer på grunn av helse, HD og AD røngting er helt ukjent, og særlig jaktspringer kan ha noen veldig utpregede kommodebein og en merkelig kropp i det hele og store. Jeg ville vært litt obs på helse i alle fall.

Enig i at det ikke blir mer gjeterhund med en jaktcocker, men rett og slett mer spaniel. Enda mer virring rundt når jeg står opp eller kommer hjem, full raptus hvis man girer opp henne og full fres ute i skogen. Men du og du så søt hun er, og det er ingen som får meg til å smile like mye :D

Jeg har ikke gått MH med Circus, men MH'en til søstra ligger på hjemmesiden hennes:

http://www.leander.d...se/news_1.html. Pågus er forresten kennelen, de har bare hatt 2 kull.

Helse på jaktcockeren er ganske godt dokumentert i Sverige. I Norge har jeg ikke sjekka opp det da jeg har hund fra Sverige. Men foreldrene til Circus har blitt øyelyst og HD-rtg. Circus har jeg selv både HD og AD-rtg og øyelyst til fri.

Jeg er veldig glad i min jaktcocker, anbefaler cocker lett til dem som vet hva det innebærer med spaniel og hva man må passe på, men er restriktiv med å anbefale dem til hvermansen fordi man helt sikkert lett kan få til en skjithoinn :innocent:

Skrevet

Hadde eg ikkje hatt familie så hadde vel det blitt en slik hund som working kelpie. Men med plassmangel og ønske om ein hund som kan vere en treningskamerat og en familiehund. for en cocker spaniel er vel meir egnet til "familiehund" enn dei to andre nevnte rasene som BC og Kelpie?

Men eg bor ikkje så langt unna fjellanger (1,5 time), og der meiner eg at dei driver med working cocker som tjenestehunder. Eg kan jo hørre litt med dei, og kanskje det hadde vert mulig og fått tatt seg ein tur og kikke. for vanskelig og danne seg eit inntrykk av rasen når ein ikkje har møtt ein... ;)

Ja eg har kikket ein del i sverige. For i norge synst eg det står dårlig om informasjon om helse og generelt om hundene...

Dette er ikkje ein hund som eg kjem til å skaffe meg i første omgang, men er greit og kunne danne seg eit bilde og ha litt undersøking ;) Godt med god tid så er ein sikker på om at ein får det ein er ute etter:)

Skrevet

Hadde eg ikkje hatt familie så hadde vel det blitt en slik hund som working kelpie. Men med plassmangel og ønske om ein hund som kan vere en treningskamerat og en familiehund. for en cocker spaniel er vel meir egnet til "familiehund" enn dei to andre nevnte rasene som BC og Kelpie?

Men eg bor ikkje så langt unna fjellanger (1,5 time), og der meiner eg at dei driver med working cocker som tjenestehunder. Eg kan jo hørre litt med dei, og kanskje det hadde vert mulig og fått tatt seg ein tur og kikke. for vanskelig og danne seg eit inntrykk av rasen når ein ikkje har møtt ein... ;)

Ja eg har kikket ein del i sverige. For i norge synst eg det står dårlig om informasjon om helse og generelt om hundene...

Dette er ikkje ein hund som eg kjem til å skaffe meg i første omgang, men er greit og kunne danne seg eit bilde og ha litt undersøking ;) Godt med god tid så er ein sikker på om at ein får det ein er ute etter:)

En bekjent av meg som jobber på Fjellanger har 2 springere av jaktlinjer. Nå vet jeg ikke om det er stor forskjell på de ift cockerne, men hennes hunder er ihvertfall like aktive og arbeidsvillige som min kelpie :)

Skrevet

En bekjent av meg som jobber på Fjellanger har 2 springere av jaktlinjer. Nå vet jeg ikke om det er stor forskjell på de ift cockerne, men hennes hunder er ihvertfall like aktive og arbeidsvillige som min kelpie :)

Men er det ikke litt annerledes allikevel? Jeg tror ikke at problemet med jaktcocker eller jaktspringer er mangel på arbeidsvilje eller aktivitetsnivå, jeg tror de har i bøtter og spann. Men det er uansett en jakhund, sånn at om man egentlig ønsker seg en gjeterhund, så er det gjeterhund man bør kjøpe.

Skrevet

Men er det ikke litt annerledes allikevel? Jeg tror ikke at problemet med jaktcocker eller jaktspringer er mangel på arbeidsvilje eller aktivitetsnivå, jeg tror de har i bøtter og spann. Men det er uansett en jakhund, sånn at om man egentlig ønsker seg en gjeterhund, så er det gjeterhund man bør kjøpe.

Ja det er absolutt en ting trådstarter bør tenke gjennom, om det er jakthund eller gjeterhund h*n ønsker.

En jakthund og en gjeterhund jobber jo og motiveres på forskjellige måter :)

Skrevet

ja, for personlig syns jeg jo at jakthunder er trivelige dyr :D men jeg ser jo at det er andre utfordringer, og for den del andre fordeler enn man hadde hatt med en gjeterhund.

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hos meg så så morgenrutinene ganske like ut da jeg hadde valp i huset. Valpen våknet som regel tidlig, ofte rundt samme tidspunkt som dere opplever nå. Jeg gikk rett ut med en gang, bare en kort tur for å få gjort det viktigste. Etterpå ble det litt rolig lek eller enkel kontakttrening inne, mest for å få hun i gang uten å gjøre hun helt gira. Så fikk hun frokosten sin, og etter det gikk vi ut igjen for en ny do‑runde. Jeg merket fort at det var bedre å holde morgenen ganske forutsigbar, så hun visste hva som kom og ikke ble stresset. Litt hjernetrim eller en enkel oppgave før jeg dro på jobb fungerte veldig fint det gjorde hun mentalt sliten uten at hun ble overstimulert. Når jeg dro, fikk hun være i valpegrind/et trygt område med noe å tygge på og litt rolig aktivitet. Jeg prøvde å gjøre avskjeden så nøytral som mulig, så det ikke ble noe styr rundt det. Så kort sagt: ut – inn – litt trening – mat – ut igjen – rolig aktivitet - hvile. Det funket veldig bra hos oss.
    • Det høres ut som en utrolig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du sitter igjen med mange spørsmål. Du gjorde i hvert fall det som er riktig: du hadde begge hundene dine i bånd, og du hadde kontroll på dem da situasjonen oppsto. Det er mer enn man kan si om den andre parten. Når det gjelder spørsmål 1: Det var veldig generøst av deg å tilby å betale veterinærutgiftene, men du hadde egentlig ikke noe ansvar for det. Når det er båndtvang, og den andre hunden går løs uten kontroll, ligger ansvaret hos eieren av den løse hunden. Det er hans plikt å sørge for at hunden ikke skader andre. At du tilbød deg å betale var en fin gest, men det var ikke noe du var juridisk forpliktet til. Når det gjelder spørsmål 2: Siden din hund også ble skadet, og skaden nå har utviklet seg til noe alvorlig, er det helt rimelig å ta opp dette med eieren av den løse hunden. Du hadde hunden din i bånd, du fulgte reglene, og du gjorde det du kunne for å unngå situasjonen. Det er ikke du som har skapt risikoen her. Det er eieren av den løse hunden som har ansvaret for at hans hund gikk bort til dine og startet en slåsskamp. Det er derfor helt naturlig at han bør dekke kostnader som går utover forsikringen din, spesielt når det nå er snakk om omfattende behandling eller i verste fall avliving. Dette er ikke noe du skal stå alene med. Kort oppsummert: – Du hadde kontroll på dine hunder. – Han hadde ikke kontroll på sin. – Det var båndtvang. – Det var hans hund som oppsøkte og startet konflikten. – Dermed ligger ansvaret hos ham, ikke deg. Jeg ville tatt en rolig, saklig prat med eieren og forklart situasjonen slik den faktisk er. Hvis han nekter ansvar, kan du vurdere å ta det videre gjennom forsikring eller juridisk rådgivning. Du står sterkt i denne saken.
    • Det du beskriver her er en veldig vanskelig situasjon, og jeg skjønner godt at du føler deg usikker på hva som er riktig å gjøre. Selv om du ikke har sett hendelsene selv, så er det helt naturlig å reagere når du får høre om ting som kan være skadelig både fysisk og psykisk for en unghund. Når det gjelder person 1, så høres det ut som hun gjør så godt hun kan, men at hun kanskje mangler kunnskap og struktur. Det er ikke uvanlig at unge hunder blir litt «for mye» for eiere som ikke er forberedt på hvor krevende den perioden kan være. Det er ting som kan løses med veiledning, kurs og bedre rutiner. Det som bekymrer mest er det du beskriver om person 2. Slag, spark, strup som straff, og å kaste en valp i veggen er alvorlige ting. Det er ikke snakk om «streng oppdragelse», men om handlinger som kan skade hunden både fysisk og mentalt. At han i tillegg er bevisst på å ikke bli sett, gjør situasjonen enda mer ubehagelig. Selv om du ikke har sett det selv, så betyr det ikke at du må ignorere det. Du har fått informasjon fra en person som faktisk er til stede, og det er lov å reagere på det. Oppdrettere ønsker som regel å vite om slike ting, nettopp fordi de har ansvar for avkommet sitt og vil at hundene skal ha det bra. Du kan gi beskjed på en forsiktig måte, uten å komme med bastante påstander bare si at du har fått høre ting som gjør deg bekymret, og at du synes oppdretter bør være klar over det. Hvis du føler at situasjonen er alvorlig nok, kan du også vurdere å melde en bekymring anonymt til Mattilsynet. De krever ikke bevis for å vurdere en sak  de gjør egne undersøkelser. Det viktigste er at noen sier ifra når en hund kan være i fare. Jeg synes ikke du skal sitte med dette alene. Når det gjelder dyrevelferd, er det alltid bedre å si ifra én gang for mye enn én gang for lite. jeg vil ha ringt politiet om nr 2. om du ikke melde det inn så er du på en måte å hjelper den eieren med å skade valpen. mattilsynet kan du også ringe
    • Det høres ut som en veldig ubehagelig opplevelse, både for deg og hunden din. Du gjorde helt riktige ting i situasjonen: du holdt din egen hund i bånd, du tok ham mellom beina for å beskytte ham, og du forsøkte å få kontakt med eier før hunden kom bort. Det er akkurat slik man skal håndtere et møte med en løs hund som ikke virker under kontroll. Når det gjelder båndtvang, så har du helt rett i at selv om det ikke er generell båndtvang i området, så har eier likevel et ansvar. Hunder som ikke kommer på innkalling, eller som viser aggressiv atferd, skal ikke gå løse. Det står tydelig i hundeloven at hunder skal holdes under kontroll til enhver tid, og at eier har ansvar for å hindre skade på andre hunder og mennesker. Her sviktet han på flere punkter. At han slo og sparket hunden sin er også svært bekymringsfullt. Det er ikke en akseptabel måte å håndtere en hund på, uansett situasjon. Det kan være grunnlag for å melde fra til Mattilsynet hvis du føler deg trygg på det både fordi hunden din ble angrepet, og fordi hans egen hund ble utsatt for vold. Hvis du ønsker å gå videre med saken, kan du: •     dokumentere skadene på hunden din (bilder, veterinær hvis nødvendig) •     skrive ned hva som skjedde mens det fortsatt er ferskt •     vurdere å melde fra til Mattilsynet om volden mot hunden •     eventuelt kontakte kommunen eller politiet hvis du mener hunden utgjør en fare Du har all grunn til å reagere på dette. Det er ikke normalt at en hund går løs uten kontroll, og det er ikke normalt at en eier tyr til vold. Du gjorde alt riktig, og det er bra at du sier ifra det kan forhindre at noe lignende skjer med andre.
    • Hei! Jeg trenger litt råd fra dere som har mer erfaring enn meg. Vi vurderer å kjøpe en Bichon Havanais, og jeg vil gjerne være helt åpen og ryddig i prosessen. Vi har allerede en hund fra før, Diva, og jeg vil gjerne forklare litt om henne når jeg snakker med oppdrettere eller valpekjøpere senere. Diva er en liten blandingshund, rottwailer dobermann, og hun er utrolig snill, rolig og stabil. Hun er ikke dominant, hun lager ikke bråk, og hun fungerer veldig fint sammen med andre hunder. Hun er typen som holder seg til seg selv, men som er sosial og vennlig når hun møter nye dyr og mennesker. Jeg opplever henne som en trygg voksenhund som ikke skaper stress rundt seg. Det jeg kjenner litt på, er at rottwailer dessverre er en rase mange har sterke meninger om. Noen dømmer rasen uten å kjenne den, og jeg er litt redd for at en oppdretter kan misforstå situasjonen eller tenke at Diva kan være et “problem” bare fordi vi allerede har en hund. Jeg vil jo ikke at de skal tro at vi har et utrygt miljø eller at Diva er vanskelig, for det stemmer virkelig ikke. Jeg er også litt redd for at oppdretteren kan angre seg eller ikke vil selge hvis de tror at Diva kan påvirke valpen negativt, selv om hun egentlig er en veldig positiv faktor. Jeg vil derfor gjerne høre hvordan dere ville presentert dette på en god måte. Hvordan forklarer man at man har en snill, stabil hund fra før uten at det blir tolket feil? Har dere noen tips til hvordan jeg bør gå frem når jeg snakker med oppdrettere? Er det noe jeg bør nevne spesielt, eller noe jeg bør unngå å si? Og er det vanlig at folk dømmer situasjonen bare fordi man har en hund fra før? Tar gjerne imot erfaringer og råd fra dere som har vært gjennom lignende. Jeg vil også bare legge til at jeg ikke ønsker at noen skal misforstå meg eller bli irritert over at jeg spør. Jeg mener ikke noe galt med dette, jeg prøver bare å gjøre ting riktig fra starten av. Jeg jobber med hunder til vanlig, men akkurat dette med å ta det opp med en oppdretter er litt nytt for meg, og jeg vil være sikker på at jeg formulerer meg på en god måte. Det er viktig for meg at oppdretteren ser at vi ønsker det beste både for valpen og for Diva. Diva er en hund som er vant til små hunder helt siden hun var valp selv, og hun har alltid vært trygg, rolig og stabil rundt dem. Jeg vil bare vise at vi har tenkt gjennom dette, at vi tar det seriøst, og at vi ønsker å gi valpen et godt og trygt hjem uten at noen skal tro noe annet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...