Gå til innhold
Hundesonen.no

Små lette hunder og HD


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg vurderer å røntge hundene mine, sånn etterhvert.

Dette er ikke "vanlig" å gjøre på min rase (dvergpinscher), men der er jo noen som gjør det.

Jeg har lest litt om HD og småhunder, og har inntrykket av at de små lette hundene ikke blir plaget av hd i samme grad som store.

Er det noen som vet om dette stemmer?

Noen som har erfaringer å dele?

Hvor mye har kroppstypen (bygningen) å si?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker litt som så at når "ingen" røntger så vet man vel ikke helt hva som finnes...

Og jeg har tenkt å drive med litt trekk, så derfor jeg vurderer røntgingen.

Sånn FØR jeg begynner å belaste :)

Fundert en del på dette altså :lol:

Det er slettes ikke sikkert at det er noen vits...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig tema, egentlig..

Skal/skal ikke lete etter feil som kan finnes på hunden sin? Hva gjør man hvis det ER en svak grad, da - lar være å avle selv om nærmest ingen andre er røntget og derfor heller ikke nødvendigvis er frie?

Hvorfor nettopp HD - er det ikke andre betydelig viktigere ting å lete etter - hjertefeil, leverproblemer, øyesykdommer, allergier, etc, etc?

Skal man teste for ALT? Eller ingenting? Hva vil påvirke HUNDEN og dens livskvalitet, eller evt. avlskarriære?

Tja.. JEG vet ikke - røntger hofter og albuer på beardisene (albuer er ikke noe krav fra verken raseklubb eller NKK) men øyelyste kun når hannen min skulle brukes i Tyskland (og oppdr. ønsket det). Øyelyser ikke 10-åringen min nå bare fordi vi nettopp har sendt sæd nedover dit likevel.

Øyelyste bostonen min, skal patellasjekke henne offisielt (dvs hos en veterinær - flere meget erfarne miniatyrhundoppdr. har kjent på henne og sier de er kjempefine), men HD/AA? Neppe.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT,men jeg skal røngte albuer og hofter på min sheltie selv om det ikke er vanlig på rasen og heller ikke noe krav fra raseklubben..

Men jeg vil gjøre det pga før jeg begynner å belaste henne for mye og fordi hvis ingen røngter hvordan vet man hvordan det ligger ann med rasen da + at oppdretter gjerne vil ha henne rønget da hun gjør det med alle sine avkom som hun beholder selv og hennes hunder..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg røntge hoftene til Smula pga en søster med LP, om jeg sender dem inn til avlesning for HD har jeg ikke tenkt så mye på enda. Hadde det ikke vært for LP'en så hadde jeg ikke røntget henne. Dette fordi rasen har andre issues som er viktigere (etter min mening) å ta hensyn til enn en evt HD-diagnose som hunden ikke plages av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen negative sider til å røntge, selv på raser hvor det ikke er vanlig. Jeg røntget både AD og rygg på min hund, det er ikke vanlig på min rase men jeg vil rett og slett VITE at hunden min er frisk på dette området :) Det gir meg en trygghet. Om hunden min hadde hatt AD eller ryggproblemer da så kunne jeg forebygget og tatt forhåndsproblemer. Jeg røntger altså min hund både for min og hunden sin feil...

Så om jeg hadde skaffet meg en liten hund så kommer jeg nok til helsesjekke grundig, derav også røntge den :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.... så kunne jeg forebygget og tatt forhåndsproblemer.

Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer???

(eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer???

(eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:

Haha :P Ja, selvsagt. Forhåndsregler :blink: Slik går det når man tenker på flere ting på en gang :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg røntge hoftene til Smula pga en søster med LP, om jeg sender dem inn til avlesning for HD har jeg ikke tenkt så mye på enda. Hadde det ikke vært for LP'en så hadde jeg ikke røntget henne. Dette fordi rasen har andre issues som er viktigere (etter min mening) å ta hensyn til enn en evt HD-diagnose som hunden ikke plages av.

Om du skal rtg hofter så må du jo best HDrtg og sende inn bildene uansett. Om du bare skal ta bilder for å ta bilder, så kan de ikke sendes inn, iom at de skal merkes slik og sånn for å bli godkjent. Ergo rtg du for å sende inn, eller for kun å se selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Såvidt jeg vet forekommer HD på dp, om enn ikke veldig hyppig. Rottmanneier på forumet her kan jo si litt mer om det, de har en hund i (etter min mening) samme "størrelseskategori" med sterk HD.

Så lette hunder har relativt lite problemer med HD, men får såklart forkalkninger og lettere problemer med alderen, enn en helt frisk hund. Men de kan som oftest leve et helt normalt hundeliv, som bare trenger litt mer tanke for opptrening av muskulatur for å støtte de dårlige leddene, f.eks.

Når det gjelder avl, så ville jeg uansett ikke avlet på en hund med kraftig HD, uansett størrelse, men det er ikke uvanlig å bruke hunder med C-hofter hos dsg. Det kommer såklart an på kombinasjonen og linjene også, så om de ikke er røntget er det ikke så lett å vurdere (på en annen side ville jeg sørget for å velge en røntget partner dersom min hund hadde noen grad av HD).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mente du nå? Ta forhåndsproblemer??? (eller mente du "ta forhåndsregler" kanskje?) Sorry men skjønte ikke det uttrykket :icon_redface:
Haha :P Ja, selvsagt. Forhåndsregler :blink: Slik går det når man tenker på flere ting på en gang :icon_redface:

Det dere begge mener er kanskje forholdsregler.

:rofl:

Kunne ikke dy meg. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri helt skjønt det argumentet om at små hunder er mindre plaget av HD enn store. På en liten hund er vel skjelettet tilsvarende lite og lett, og dermed burde det vel bli belastet omtrent like mye som for en større hund med samme kroppsbygning?

Den ene rasen min er en sånn typisk liten rase som de færreste gidder å røntge, men statistikkene viser at av de få som er røntget er det forholdsvis mange som har middels eller sterk grad, mange som er fri, men veldig få med svak grad (husker ikke de eksakte tallene).

Man kan jo spekulere litt rundt disse tallene - er det slik at de som røntger hundene sine er de som enten er ganske sikre på å få et godt resultat, eller røntger fordi hunden viser tegn på at noe er galt?

Eller er tallene representative for populasjonen som helhet? I så fall, er det gunstig at det er såpass mange dyr med D og E-hofter? Hva om disse ikke røntges og så får stor betydning i avlen? Kanskje parres med hverandre? På et eller annet tidspunkt må en vel ha fått samlet såpass mange dårlige gener i ett og samme dyr at det blir problemer av det, skulle en tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en rase som sjelden røntges og øyenlyses i Norge/Sverige/Finland. Jeg velger likevel å gjøre dette med mine hunder. For meg er gode hofter og friske øyne en del av helheten som jeg vil vite noe om. Nå er det jo også med tanke på avl jeg gjør dette, men det er som sagt en liten bit av en helhetsvurdering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderer å røntge hundene mine, sånn etterhvert.

Dette er ikke "vanlig" å gjøre på min rase (dvergpinscher), men der er jo noen som gjør det.

Jeg har lest litt om HD og småhunder, og har inntrykket av at de små lette hundene ikke blir plaget av hd i samme grad som store.

Er det noen som vet om dette stemmer?

Noen som har erfaringer å dele?

Hvor mye har kroppstypen (bygningen) å si?

Jeg HD-rtg'et dvergpinscheren jeg hadde. Hun måtte dopes ned pga av noe annet, og jeg jobbet på dyreklinikk, og dermed var ikke pengene noe problem. Tror ikke jeg hadde gjort det hvis ikke, kanskje hvis hun måtte blitt dopet ned for noe annet, at jeg da hadde gjort det samtidig. Hun ble røntget fri hvis du lurte :)

Det var aldri noen plan at hun skulle gå i avl, men hvis jeg hadde vurdert det hadde jeg røntget henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Simira skriver så har den ene hunden min hd, faktisk to av dem har det. Men ingen av dem har sterk grad, men svak og middels. Hun med svak har ingen forkalkninger, og kan leve ett helt normalt liv med trekk, agilty osv. Men den eldste har middels grad, og hun må vi ta litt flere forhåndsregler med. Hun viser ingen tegn på smerter enda, hun er bare 3 år, men hun kan bli stiv i bakparten hvis vi har vært veldig aktive en dag. Vi kommer til å begynne å fore henne med hd-for og gi henne kosttilskudd.

Men vet om gårdshunder med e-hofter, og de begge fungerer fint i hverdagen, men de går begge til massasje, akupunktur o.l for å holde det i sjakk + at de gir de kosttilskudd, mosjonerer hunden gjevnt, unngår asfalt osv. Så små hunder kan absolutt plages av hd!

I min rase er hd ett veldig omdiskutert emne. Det er mye hd på rasen, og danskene gidder ikke å røntge fordi de mener de er så små og ikke kommer til å ha noen problemer med hd. Men hvorfor ser vi og hører vi da om individer som sliter?? Svenskene er også inne i en debatt om dagen hvor de vil begynne å avle på hd c, og noen vil slutte med røntgningen. Men hva skjer hvis vi slutter å røngte en så liten rase (bestandmessig) og avler i vei, med viten om at mange av individene har hd. Plutselig avles det da på 2 individer med hd E for eksempel. Hva skjer da med valpene? Har til og med hørt om en valp fra danmark som ble født uten hofteskål..

Kravene i raseklubben er at foreldredyrene må ha A eller B, men er allikevel noen oppdrettere som avler på c, spesielt i Sverige. De fleste med c har fått diagnosen pga for grunne skåler, og nå prates det til og med om at den vanlige hd-røntgingen er ett dårlig verktøy, og at man bør bruke andre metoder fordi gårdshunden "tydeligvis" har grunnere skåler enn andre raser. Jeg syns dette bare er unnskyldninger for å avle på hunder med c-hofter.

Dette ble veldig mye om enn annen rase enn DP, men de er jo like små og lette selv om ikke DP er kjent for å slite med hd slik som gårdshunden gjør.

Edit: husker når jeg var å røngtet rottweiler/dobber-blandingen min samtidig som jeg røngtet gårdshunden. De sa da at hvis blandingen hadde fått sterk grad, måtte han mest sannsynlig avlives pga han var så stor og tung, men om gårdshunden fikk sterk grad, ville den kunne leve ett fint liv for det om.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt akkurat og tittet gjennom gamle numre av Hundesport, og kom over rasepresentasjonen av shetland sheepdog, skrevet av raseklubben. Under overskriften "helse" fant jeg følgende setning: "Vi anser ikke HD som et stort problem, men vi kan ikke nekte for at det finnes."

Nå går det riktignok ikke frem av teksten om de med HD mener at det finnes hunder med "stygge bokstaver" i Dogweb, men som kanskje ikke plages av det, eller om de mener at det finnes hunder som faktisk plages av HD'en sin. Men i og med at de faktisk nevner det under helseseksjonen uten å prøve å bagatellisere det med den derre "små hunder plages ikke", så tolker jeg det dithen at det faktisk finnes sheltier som plages av HD.

Og hvis sheltiene plages av det så kan vel andre raser plages også?

Ikke misforstå, jeg mener ikke at man skal teste for alt mellom himmel og jord. Jeg ville aldri drømt om å teste for en sykdom som bare er kjent i en eneste rase som overhodet ikke er beslektet med mine, liksom. Men feilutvikling av hofte- og albueledd ser ut til å forekomme i bortimot alle raser, og da synes ikke jeg det er så dumt å teste for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis sheltiene plages av det så kan vel andre raser plages også?

Alle de småhundene som jeg vet er røntget og med HD D eller E har iallefall vært plaget (men de har vel antakelig blitt røntget nettopp fordi de har vært plaget av det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...