Gå til innhold
Hundesonen.no

Treningsmotivasjonstips


Ia
 Share

Recommended Posts

Har du noen gode motivasjonstips?

Jeg er veldig glad i å være i fysisk aktivitet, og jeg er veldig glad i å ha vært i fysisk aktivitet. Men av og til siter jeg med å ta på meg joggeskoene og komme meg ut, liksom.

Nå har jeg for første gang på lenge gått ned i vekt helt naturlig, på grunn av hardt arbeid i forbinnelse med skole. Sånn vil jeg gjerne fortsette, og nå som den "tøffe perioden" er over, trenger jeg å ta noen grep selv! Jeg er ikke overvektig, men jeg sliter veldig med å gå ned i vekt. Jeg har lav forbrenning, og synes det er superumotiverende å ikke se resultater. Men det er jo bare en måte å gå ned på. Jeg trenger bare motivasjonen til å begynne.

Hva motiverer deg? Har du noen skjulte triks, noen spesielle tanker du tenker? Kanskje blir du motivert av en spesiell type musikk?

Let me know! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For unge mennesker er det ikke spesielt motiverende (som oftest) med helsegevinstene relatert til trening. Personlig trener jeg av overfladiske grunner, med helsegevinst som nummer to, fordi jeg har en sunn og frisk kropp. Antar at litt senere når jeg blir eldre er kanskje helse mer på vei til å bli nummer en, og det ytre nummer to.

Det er smart å sette seg oppnåelige men samtidig krevende mål om man vil komme i gang med trening.

Forslag:

- komme deg ut på joggetur to ganger i uka hver eneste uke i 4 uker

- hver treningsøkt skal vare X antall minutter eller du skal fullføre en spesiell runde. Ta tiden første gangen, og sett deg deretter et realistisk mål om hvor mye du skal forbedre tiden på innen f. eks 6 uker.

- kun drikke brus og sukkerholdig saft på lørdag og søndag

Kan hende en annen type musikk enn du vanligvis hører på kan fungere for deg om du trenger inspirasjon til å presse deg selv hardere. Jeg fant f. eks

og liker å høre på det om jeg (en gang hvert tiende år) jogger.

Dessverre, så vil man forsinke seg selv veldig om man holder på veldig mye med sånt her når man trener :P

Jeg mener ikke man skal leve en avholdslivsstil om man vil trene og være sunnere, for det går ikke i lengden, og det er bare fint å unne seg litt snacks her og der. Bare pass på at det ikke blir mange ganger i uka og i voldsomme mengder (om du vil ha resultater av f. eks jogging).

1393834-11-1330761337288.jpg

Edit:

Min motivasjon er at:

- jeg liker å se at fettprosenten kryper sakte men sikkert nedover, jeg vil ikke være skrapet men syns det er fint med en atletisk, sunn look

- passer inn i f. eks skinny jeans, som jeg syns kan være utrolig stilig

- jeg liker å være sterk, og å kunne slå gamle rekorder innenfor f. eks egen styrketrening eller kondisjonstrening

- vet med meg selv at jeg har klart noe, jeg kommer meg ut av døra, og jeg GJØR DET.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper veldig å ha noen andre å trene sammen med synes jeg. Har man bestemt seg for å dra å trene klokka 5 med en annen person er det ikke like lett å bare droppe avtalen som når man bare har seg selv å trene med :)!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig! Jeg er på spinning hver mandag, med ei jeg kjenner, og den avtalen brytes aldri :) Om du kan finne noen du kan ta en powerwalk med (om de føler de ikke er klar for jogging)/jogg med, så kan dere begge trene dere opp sammen og motivere hverandre. Avtal faste tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, IW, jeg liker at du stjal et bilde fra bloggen min! :lol:

Nå skal det sies at jeg knapt smakte på den sjokoladen - godteri om morgenen er ikke greia mi. Og det er bare lov med godteri i helgene.

Ellers vil jeg takke for tips! Jeg vet at jeg er dårlig på dette med oppnåelige mål. Jeg ser heller på bilder av "perfekte kropper", og tenker: "SÅNN SKAL JEG BLI!! :D" Så er jeg supermotivert i en uke, helt til jeg oppdager at kroppen min fortsatt ikke ser sånn ut. :P

Jeg hadde aldri trodd jeg klarte å trene med noen andre. Trodde det ville være superflaut, i og med at formen min ikke er på topp og jeg har litt å bære på. Men for en uke siden jogget jeg med en av mine nærmeste venninner - og det gikk superfint!

Problemet mitt nå er at jeg bor i Ytre Enebakk. Og det tar en-to timer å komme seg til venninnene mine. Men av og til - absolutt! :)

Tusen takk, dere! Keep 'em coming! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, en uke er da ingenting i treningssammenheng, heller ei to eller tre uker! Tenk hvor mange ganger du kanskje skipper unna treningen i løpet av tre uker, eller ting som kanskje kommer i veien.

Sett heller et mål på f. eks to mnd til å starte med, og virkelig bestem deg for at du skal få til dette! Enn så digg å gå på stranda og føle seg som dronning i bikini! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

For å motivere meg så prøver jeg å lure meg selv. Jeg synes det er gøy å trene, men jeg synes det er helt forferdelig å faktisk starte på aktiviteten. Derfor prøver jeg å gjemme det:

"Nå skal jeg gå 5km kjapt med Angus."

"Nå skal jeg sykle 5km med Angus."

"Nå skal jeg trene til UHP med Angus."

Jeg må jo gi Angus noen form for fysisk aktivitet uansett, så hvorfor ikke kamuflere treningen i nettopp dette :)

But then again, så er det kostholdet jeg sliter mest med :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4x4 funket faktisk ikke så verst her for meg hjemme, en dag jeg ikke hadde motivasjon til annen trening. Trapper er fine treningsverktøy. :D Men har ikke gjort det etter den ene gangen da...

Du er jo danser, så lære en ny stil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min daglige motivasjon - altså det som får meg ut på trening i hverdagen - er rett og slett at jeg har lagt det inn som like faste og bestemte deler av hverdagen som jobb, skole og hundelufting. Fast er tre dager i uken, mandag, onsdag og fredag, hvor jeg aldri vurderer hvorvidt jeg skal trene i dag - de dagene ER det trening rett etter jobb. For min del hjelper det å ikke skulle bestemme meg for å trene de dagene, for hvis jeg skal kjenne på dagens motivasjon og dagsform (særlig mandager :lol: ), så ville jeg aldri klart å dytte meg selv ut på trening. Derfor skulker jeg ikke unna om jeg ikke absolutt, absolutt MÅ, fordi det da blir vanskeligere å motivere seg neste uke igjen.

Litt mer overordnet motivasjon:

- Utseende teller en stor del.

- Det å kjenne at man blir sterkere og raskere er UTROLIG morro og kjempemotiverende! Nå skal jeg begynne å sykle til og fra jobb, to mil hver vei, og det ville jeg aldri vurdert engang for et år siden, for det var langt utenfor min form-rekkevidde.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Det å kjenne at man blir sterkere og raskere er UTROLIG morro og kjempemotiverende!

ENIG!

I begynnelsen var jeg kjempeumotivert til å dra å trene, men nå, ca 2 mnd etter at jeg kom igang skikkelig merker jeg skikkelig fremgang i hvor tungt jeg kan løfte med både bein, armer og mage. DET er motiverende! Så trikset er vel bare å tvinge seg selv på trening til det blir motiverende av seg selv? Mener de sier at de første 6 ukene er de værste, så kommer man over kneika :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hvorfor skal du gå ned i vekt om du ikke er overvektig? Å bli i bedre form forstår jeg helt klart, det er bra for alle det :) Men jeg kjenner jeg blir litt bekymra for dette slankefokuset jeg hos en allerede slank person.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan kun svare for min egen del. Jeg er ikke overvektig eller lubben i noen som helst grad (65 kg og 167, men jeg har en del muskler og spesielt i beina), men jeg prøver å senke fettprosenten fordi jeg har lyst til å se bedre ut enn jeg gjorde i Thailand i fjor (skal dit i juni), samt jeg vil bevise for meg selv at jeg klarer å gjennomføre det.

Er en av dem som syns det er fint at man kan se f. eks litt muskler i overarmen eller på magen. Å være TYNN er ikke noe som er et mål eller noe jeg syns er fint, men å se sprek og sterk ut, det syns jeg er flott!

Det kan jo kanskje nevnes at jeg er personlig trener så for meg er det også jobb og god reklame å se ut som jeg er i god form, og jeg tar avstand fra type trening hvor man spiser alt for lite og skal piske seg selv ned i form ved å gjøre kun ensidig utholdenhetstrening. Jeg vet hvordan man kan og bør gjøre det på en sunn og fornuftig måte, så det gjør jeg jo med meg selv også.

Edit: Så for meg er det ikke antall kg som er viktig, det er hvordan de ser ut på kroppen og hvor de stammer fra (fett vs muskler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som nevnt synes jeg at det å avtale å trene sammen med noen og det å ha musikk på ørene når man trener hjelper på motivasjonen.

Noe jeg også syns er viktig er å prøve å gjøre treningen så gøy som mulig. Selv er jeg ikke så glad i å f.eks jogge (gjør det av og til likevel), så da går jeg heller på fjellet (gjerne med en sekk med litt tyngde) eller svømmer. Siden dette er noe jeg liker synes jeg det er mye lettere å bli motivert til å gjennomføre det. Det å melde seg på en aktivitet (dersom man har tid og råd) som kampsport, fotball, ridning, håndball osv. har jo også samme effekt som å avtale med noen å trene, det er også satt opp til faste tidspunkter, og det koster (som regel) penger uavhengig om man velger å møte opp eller ikke. Jeg føler i alle fall at jeg må møte opp da.

Også er det jo veldig motiverende å merke at treningen gir resultater (bedre kondisjon i mitt tilfelle). Ta gjerne tiden på hvor lang tid du bruker på å springe 3000m, skriv det ned så du husker det og løp igjen etter noen uker med trening. Ha gjerne også et konkret mål (løpe 3000m på under 15 min, f.eks).

Når det gjelder motivasjon til å fortsette selv om man er sliten og det gjør vondt, tenker jeg på personer som motiverer meg(gjerne personer jeg vet har det verre enn meg (skade i kne f.eks) men som fortsatt gir alt og (etter omstendighetene) gjør det bra, og at jeg burde klare bedre i og med at jeg ikke har noe som hindrer meg (fysisk), og at jeg vil at andre skal se opp til meg på samme måten. Som en person som fortsetter uansett hvor vondt det gjør og som nekter og gi opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Åå, tråden overlevde jo! :D

Du er jo danser, så lære en ny stil?

Å, skulle så gjerne!

Men nå jobber jeg allerede flere dager i uken på Bårdar, og vil ikke være borte fra Tinka mer enn nødvendig. Skulle gjerne danset både lyrisk jazz og street i tillegg til jazztimene på mandager, men da hadde jeg blitt borte hver dag hele uken. Det kan jeg ikke :)

Men hvorfor skal du gå ned i vekt om du ikke er overvektig? Å bli i bedre form forstår jeg helt klart, det er bra for alle det :) Men jeg kjenner jeg blir litt bekymra for dette slankefokuset jeg hos en allerede slank person.

Det er ikke snakk om mye, ikke i det hele tatt. Men jeg er liksom der at jeg sliter med å gå ned de "siste kiloene". Helsemessig er jeg ikke for "stor", men for selvbildet mitt er det fantastisk å se at jeg også klarer å gå ned. Jeg vil ikke se ut som skinn og bein, men jeg vil se sunn ut. Som IW nevner, det handler om hvor kiloene sitter. Mine 60 kilo er ikke akkurat muskler ;)Så om jeg plutselig går opp i steden for ned, men fettet blir erstattet med muskler, skal jeg være lykkelig.

Og det handler mye om at jeg vil komme i form. Like mye det. Og det sitter jo sammen, det der - komme i form og gå ned i vekt :)

Jeg kan kun svare for min egen del. Jeg er ikke overvektig eller lubben i noen som helst grad (65 kg og 167, men jeg har en del muskler og spesielt i beina), men jeg prøver å senke fettprosenten fordi jeg har lyst til å se bedre ut enn jeg gjorde i Thailand i fjor (skal dit i juni), samt jeg vil bevise for meg selv at jeg klarer å gjennomføre det.

Er en av dem som syns det er fint at man kan se f. eks litt muskler i overarmen eller på magen. Å være TYNN er ikke noe som er et mål eller noe jeg syns er fint, men å se sprek og sterk ut, det syns jeg er flott!

Det kan jo kanskje nevnes at jeg er personlig trener så for meg er det også jobb og god reklame å se ut som jeg er i god form, og jeg tar avstand fra type trening hvor man spiser alt for lite og skal piske seg selv ned i form ved å gjøre kun ensidig utholdenhetstrening. Jeg vet hvordan man kan og bør gjøre det på en sunn og fornuftig måte, så det gjør jeg jo med meg selv også.

Edit: Så for meg er det ikke antall kg som er viktig, det er hvordan de ser ut på kroppen og hvor de stammer fra (fett vs muskler).

Tenker veldig likt som deg her.

Nå er ikke jeg personlig trener akkurat ( :P ), men det handler også om yrke for meg. Det å være slank og å være i god form er viktig når man jobber på en scene. Og jeg vil føle meg vel på scenen. Uansett hvilket kostyme de putter meg i, vil jeg føle at jeg er fin, liksom. Det er egentlig en ganske stor motivasjon i seg selv :)

Jeg eier ikke en badevekt, fordi jeg har en tendens til å tenke for mye på akkurat det. Men jeg bruker ordene "gå ned i vekt", fordi jeg ser veldig sort/hvitt på det.

Har jo mye motivasjon i premieren som venter meg på Bårdar om fire uker. Jeg vil trene (jogge, fordi jeg liker det) hver dag frem til det. Så får vi se hvordan det går! :)

Takk for tips dere! Og bruk gjerne tråden selv, da, hvis fler enn meg trenger å få et spark bak av og til. Jeg er iallefall supermotivert etter å ha lest her. Skal ut og jogge med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Motivasjonen min er faktisk hunden! Hun kan ikke gå løs, så den eneste muligheten hun har for å løpe fra seg i hverdagen er å trene med henne. Ordentlig artig å se hvor mye hun elsker det! :) Ta med deg bikkja, bind båndet hennes rundt livet og løp i vei. Har jeg dårlig motivasjon en dag kjører vi til en annen skog som er litt morsommere å løpe i. Her går det mest i viljestyrke, ikke så mye på lyst. Det er hardt å bestemme seg for å skifte, men med en gang jeg får på buksa kjenner jeg motivasjonen stige.

Nye og fine treningsklær i freshe farger som ikke matcher er en grunn til å trene. Rosa sko, lilla topp og grønn singlet. Alt er lov :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Godt å høre om andre sine tiltak. Jeg skal begynne å trene til mandag og motivasjonen er san opp og ned også jobber jeg stortsett veld men noen ganger dag så det blir bare dagene som blir faste. tenkte å jogge og å sykle og ta med dyret på turene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom akkurat inn! Sååå deilig! Åh, lenge siden jeg har smilt så bredt mens jeg løp.

Dagens motivasjonssang:

Jeg fikk en spilleliste tilsendt av en kompis. Jeg fortalte han at jeg trente til "sinnamusikk", så han sendte meg gladtrening-lista si. Den var supermotiverende. Og etter et kvarters til kom "I'm a believer" på, og jeg bare lyste opp og fløy av gårde! :P

Min største motivasjon er vel egentlig meg selv. Jeg vil være glad, og når jeg er fornøyd med meg selv er jeg glad. :)

Hunder funker ikke for meg. Hundene her i huset er så sykt trege :lol:

Fibi går ann hvis hun har mye energi den dagen. Scilos er alt for vimete og lat og Tinka er helt håpløs. Det går ikke, liksom. De to gangene jeg har prøvd å ta henne med meg har jeg endt opp med å bære henne hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...