Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dumt spøsmål sikkert, men...

Sykdomshistorien til hunden din og hvordan oppdaget du symtomene?

Hva med depresjon feks.

Øyne til Nelly renner, dvs jeg ser ikke at det renner, men at pelsen under øyne er fuktig. Hun har vært slik siden hun kom. Tenkte det gikk over, men det har det ikke gjort.

Skrevet

Oppdaget svak PL fordi han "kastet" beinet til siden i ny og ne. Grad 1, ikke noe å bry seg om i hverdagen.

Hadde tette tårekanaler, de ble spylt opp også var det greit. Det sjekket jeg da øynene rant så sykt.

Guest Yellow
Skrevet

Ren tilfeldighet at jeg fant ut at hunden hadde utviklet fôrallergi.

Alltid vært opptatt av at hunden skulle ha et godt kosthold, men med årene begynte han gradvis å få anfall rett og slett. Hadde ikke symtomer som kløe, hårtap o.l, men rett og slett anfall innimellom som de fleste veterinærer vi snakket med også trodde var epilepsi. Og ingen trodde dette skyldtes allergi iallefall.

Men siden medikamentene for epilepsi til hund er så sterke og kan redusere livskvaliteten til hunden, og det ikke var noen ordentlig måte å finne ut av om hunden har epilepsi på, ble vi bare bedt om å nøye loggføre hvor ofte han hadde slike anfall. Og se utviklingen, om det kom nærmere og nærmere hverandre og hvor lenge det varte, for å så bli enige med veterinær om det var helt nødvendig å starte på piller mot det.

Var en ren tilfeldighet at jeg i denne perioden for flere år siden startet med råfôring (helt i starten av rene produkter kokt kjøtt (+litt rått), litt grønt og en dasj naturell yoghurt for kalsium), men ble jo klokere med tiden, og har nå for lengst startet med rått kjøtt, ben og organer og kuttet gradvis ut alt grønt som noen hovedkost. Poenget var at han aldri fikk noen form for anfall "epilepsi" siden jeg startet med dette, og det er nå 3-4 år siden.

Så anfallene var slettes ikke epilepsi, men rett og slett fôrallergi.

Aldri mer tørt til noe dyr her i hjemmet uansett, ellergi eller ikke, dette var iallefall min redning!

Skrevet

Min eldstemann har Furunkulose. Det var ikke vanskelig å merke den sykdommen for å si det slik, han hadde alle de riktige symptomene (byllesyke) og jeg søkte meg frem på internett før jeg kontaktet veterinær og fikk det bekreftet.

Skrevet

Eggstokkcyster:

Tinka hadde alltid vært veldig populær blant hannhunder (for å si det pent), og hadde i tillegg en tendens til å bli stresset og begynne å ri på til tider merkelige tidspunkt. Jeg tenkte bare at det var sånn hun var, at jeg var en dårlig hundeeier også videre, helt til jeg tilfeldigvis fikk høre om en annen tispe som hadde vært litt på samme viset, og som viste seg å ha begynnende livmorbetennelse. Vi tok turen til veterinær, forklarte symptomene og veterinæren var ikke i tvil - hun hadde eggstokkcyster. Vi gikk faktisk rett til kastrering uten røntgen eller andre undersøkelser på forhånd. Veterinæren sa at han aldri hadde sett så heftig utbrudd av eggstokkcyster før som det Tinka hadde.

Etter kastrering slapp hun smertene hun trolig hadde hatt i forbindelse med cystene, i tillegg til at hormonnivået stabiliserte seg. Atferdsmessig fikk hun endelig "blitt seg selv" uten det negative stresset, men fremdeles (5,5 år etter at hun ble kastrert) er det veldig mange hannhunder som reagerer på henne (hvis de får lov, vel og merke...).

Spondylose (forkalkninger i ryggen):

En gang vi var på utstilling, fikk hun 4-5 ganger i løpet av dagen et slags anfall, hvor hun i noen sekunder av gangen mistet kontrollen over bakbeina og falt sammen. Hun viste ikke smerter da det skjedde og heller ikke etterpå, hun haltet ikke, og virket i det hele tatt som normal både før og etter anfallene. Dagen etter dro vi til veterinær og fikk røntget ryggen, og det viste seg at hun hadde forkalkninger på fire steder langs ryggsøylen. Anfallene hun hadde hatt dagen før oppstod sannsynligvis fordi en nerve kom i klem mellom forkalkningsbroene.

Nå er det sjelden jeg merker noe til det. Hun har for eksempel ikke fått smertestillende for det, og er i det hele tatt sprek og rask. Er det kaldt ute, kan hun bli litt stiv, men back on track-dekken hjelper mye. :)

Skrevet

Dagen etter at jeg hentet min valp hos oppdretter, oppdaget jeg at hun hadde ekstreme mengder med flass i pelsen. Det bare fosset frem da jeg dro en børste over ryggen hennes for første gang.

Samme kveld ringer oppdretter og sier at en av de andre eierne til en valp i samme kullet allerede hadde vært hos veterinær fordi de syns at den nye valpen deres klødde seg så ekstremt mye. Der hadde de fått stadfestet pelsmidd. Det betydde at sannsynligvis alle valpene i kullet hadde det (fem stk).

Dermed måtte jeg også til veterinær og få medisin til valpen og medisinere henne i ukesvis. Det ble bare dryppet i nakken hennes, ikke noe big deal, men ikke morsomt heller. Burde vært unødvendig å få levert en valp med noe sånt. Jeg har skjønt at den veterinærkontrollen valpekull er gjennom før levering, ikke er spesielt nøye... Mye rart som sklir igjennom uten anmerkning. At så mye flass ikke ble oppdaget av verken oppdretter eller veterinær er egentlig helt utrolig. Begge skal jo være erfarne og vite hva man skal se etter. Jeg visste ikke det.

Det tok et par - tre mnd før valpen var symptomfri (fri for flass), og vi var til en kontroll i løpet av et visst antall uker etter påbegynt medisinering. Da tok vet'en skrapeprøve under mikroskop av hunden, og det viste DØDE midd-rester, og ingen levende midd lenger. Medisinen hadde altså virket.

Skrevet

hundene mine har ingen fysiske sykdommer.... men tispa mi har genetisk seperasjonsangst, og jeg regner dette som en sykdom.

Hun var min første egne hund, så jeg hadde ikke så mye erfaring med valper, men syntes det var underlig at hun var så hysterisk bare jeg skulle på do eller i dusjen, hun måtte være med inn i dusjen for å ikke få panikk. Da vi begynnte med alene trening reagerte jeg også på at det var tilsynelatende umulig... hun fikk panikk etter 1 minutt... og viste symptomer som oppkast, skjelving og at hun tisset på seg...

Senere fant jeg ut at resten av kullet led av det samme. :huh:

Hun vil aldri bli helt frisk, og jeg må ta mye hensyn til henne i hverdagen, men etter MASSSSE jobb, så har vi ivertfall kommet til et nivå som gjør det levelig...

Skrevet

Oppdaget at min (da) åtte år gamle sheltie hadde HD etter at hun plutselig begynte å bite seg i sidene/hoftene når vi gikk tur. Kunne ikke merke det på noen annen måte, hun løper, hopper og herjer som før, men av og til stoppet hun og bet seg i siden. Røntget hele hunden og fant bittelitt forandringer i hoftene. kanskje en C-diagnose om vi hadde avlest det offisielt.

Nå er hun ni år, gått på ledd-fôr siden hun ble røntget for et år siden, og bitinga er borte. Hun er like vill og gal som før :)

Skrevet

Ren tilfeldighet at jeg fant ut at hunden hadde utviklet fôrallergi.

*klippe litt*

Så anfallene var slettes ikke epilepsi, men rett og slett fôrallergi.

Aldri mer tørt til noe dyr her i hjemmet uansett, ellergi eller ikke, dette var iallefall min redning!

Vil bare nevne at det er kjent at råforing kan hjelpe veldig mye på hunder med epilepsi. :D

Jeg fikk mistanker om at hunden min hadde "noe" i ryggen pga måten hun gikk ned trappen på. Hun bruker ikke ene bakbenet. Samt at hun var litt tregere til å hoppe opp i sofaen. Kun små små tegn.

Hun har dessverre 2 tykke bruer med forkalkninger i ryggen :(

Guest Yellow
Skrevet

Vil bare nevne at det er kjent at råforing kan hjelpe veldig mye på hunder med epilepsi. :D

Jeg fikk mistanker om at hunden min hadde "noe" i ryggen pga måten hun gikk ned trappen på. Hun bruker ikke ene bakbenet. Samt at hun var litt tregere til å hoppe opp i sofaen. Kun små små tegn.

Hun har dessverre 2 tykke bruer med forkalkninger i ryggen :(

Seriøst? Hm, aldri hørt om det før, og har jo i tiden tilbake lest og forhørt meg en del angående emnet.

Men er uansett ikke noe å ta stilling til lenger hos meg iallefall, heldigvis, siden han er helt frisk i dag. :)

Skrevet

Mozza visste jeg at hadde sopp fra første gang jeg så henne. Det er et problem på rasen og hun hadde en del.

Loke oppdaget jeg at hadde problemer med bakbenskontroll på første turen. Han vinglet med bakbeina og selv om den delen ble bra relativt raskt så jeg at det var noe som ikke var som det skulle enda. Heldigvis bar det bare to utstillingsdommere som oppdaget det, han fikk to blåsløyfer pga halthet, resten av dommerstanden ( Dvs , de 5 andre vi stilte for før han ble Nuch ) berømmet bevegelsene hans faktisk. Tok et par år før han fikk skikkelig diagnose : låsninger i bekken grunnet kraniebrudd.

Pan var like vanskelig. Noe var galt alt fra 10 ukers alder. Alvorlig galt. Han var fryktelig sint, og igjen: noe var ' rart' med rytmen hans. X antall dyrleger mente bikkja bare var dårlig oppdratt og at jeg var teit, men når han var 2 år syntes det endelig på røntgen: forkalkninger i hele ryggraden .

Sheila gikk rart. Spesielt etter lange turer. De gamle eierne syntes det var søtt, hun vrikket jo på rumpa! Jeg dro henne med til røntging: HDE.

Tellus begynte å oppføre seg rart ( enda rarere, han var sprø fra før ) , bare sekunder av gangen , men igjen bar det noe som føltes feil. Det uttartet seg og til slutt fikk han diagnosen demens.

Summasummarum er det magefølelsen og intens drilling fra barnsben av i hvordan man kjenner om en traver er halt/ stiv/ øm etc som stort sett har gjort at jeg har oppdaget det. Ingen av mine hunder har vært tydelig halte, men en det har vært noe urytmisk i bevegelsene og noe i blikket som har gitt meg et hint.

Dessverre får jeg en litt ekkel følelse av bakbensbevegelsene til M noen ganger, men det velger jeg å tro bare er mangel på muskulatur enn så lenge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...