Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan oppdaget du sykdom/plager hos hunden?


Janis
 Share

Recommended Posts

Dumt spøsmål sikkert, men...

Sykdomshistorien til hunden din og hvordan oppdaget du symtomene?

Hva med depresjon feks.

Øyne til Nelly renner, dvs jeg ser ikke at det renner, men at pelsen under øyne er fuktig. Hun har vært slik siden hun kom. Tenkte det gikk over, men det har det ikke gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget svak PL fordi han "kastet" beinet til siden i ny og ne. Grad 1, ikke noe å bry seg om i hverdagen.

Hadde tette tårekanaler, de ble spylt opp også var det greit. Det sjekket jeg da øynene rant så sykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Ren tilfeldighet at jeg fant ut at hunden hadde utviklet fôrallergi.

Alltid vært opptatt av at hunden skulle ha et godt kosthold, men med årene begynte han gradvis å få anfall rett og slett. Hadde ikke symtomer som kløe, hårtap o.l, men rett og slett anfall innimellom som de fleste veterinærer vi snakket med også trodde var epilepsi. Og ingen trodde dette skyldtes allergi iallefall.

Men siden medikamentene for epilepsi til hund er så sterke og kan redusere livskvaliteten til hunden, og det ikke var noen ordentlig måte å finne ut av om hunden har epilepsi på, ble vi bare bedt om å nøye loggføre hvor ofte han hadde slike anfall. Og se utviklingen, om det kom nærmere og nærmere hverandre og hvor lenge det varte, for å så bli enige med veterinær om det var helt nødvendig å starte på piller mot det.

Var en ren tilfeldighet at jeg i denne perioden for flere år siden startet med råfôring (helt i starten av rene produkter kokt kjøtt (+litt rått), litt grønt og en dasj naturell yoghurt for kalsium), men ble jo klokere med tiden, og har nå for lengst startet med rått kjøtt, ben og organer og kuttet gradvis ut alt grønt som noen hovedkost. Poenget var at han aldri fikk noen form for anfall "epilepsi" siden jeg startet med dette, og det er nå 3-4 år siden.

Så anfallene var slettes ikke epilepsi, men rett og slett fôrallergi.

Aldri mer tørt til noe dyr her i hjemmet uansett, ellergi eller ikke, dette var iallefall min redning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldstemann har Furunkulose. Det var ikke vanskelig å merke den sykdommen for å si det slik, han hadde alle de riktige symptomene (byllesyke) og jeg søkte meg frem på internett før jeg kontaktet veterinær og fikk det bekreftet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eggstokkcyster:

Tinka hadde alltid vært veldig populær blant hannhunder (for å si det pent), og hadde i tillegg en tendens til å bli stresset og begynne å ri på til tider merkelige tidspunkt. Jeg tenkte bare at det var sånn hun var, at jeg var en dårlig hundeeier også videre, helt til jeg tilfeldigvis fikk høre om en annen tispe som hadde vært litt på samme viset, og som viste seg å ha begynnende livmorbetennelse. Vi tok turen til veterinær, forklarte symptomene og veterinæren var ikke i tvil - hun hadde eggstokkcyster. Vi gikk faktisk rett til kastrering uten røntgen eller andre undersøkelser på forhånd. Veterinæren sa at han aldri hadde sett så heftig utbrudd av eggstokkcyster før som det Tinka hadde.

Etter kastrering slapp hun smertene hun trolig hadde hatt i forbindelse med cystene, i tillegg til at hormonnivået stabiliserte seg. Atferdsmessig fikk hun endelig "blitt seg selv" uten det negative stresset, men fremdeles (5,5 år etter at hun ble kastrert) er det veldig mange hannhunder som reagerer på henne (hvis de får lov, vel og merke...).

Spondylose (forkalkninger i ryggen):

En gang vi var på utstilling, fikk hun 4-5 ganger i løpet av dagen et slags anfall, hvor hun i noen sekunder av gangen mistet kontrollen over bakbeina og falt sammen. Hun viste ikke smerter da det skjedde og heller ikke etterpå, hun haltet ikke, og virket i det hele tatt som normal både før og etter anfallene. Dagen etter dro vi til veterinær og fikk røntget ryggen, og det viste seg at hun hadde forkalkninger på fire steder langs ryggsøylen. Anfallene hun hadde hatt dagen før oppstod sannsynligvis fordi en nerve kom i klem mellom forkalkningsbroene.

Nå er det sjelden jeg merker noe til det. Hun har for eksempel ikke fått smertestillende for det, og er i det hele tatt sprek og rask. Er det kaldt ute, kan hun bli litt stiv, men back on track-dekken hjelper mye. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagen etter at jeg hentet min valp hos oppdretter, oppdaget jeg at hun hadde ekstreme mengder med flass i pelsen. Det bare fosset frem da jeg dro en børste over ryggen hennes for første gang.

Samme kveld ringer oppdretter og sier at en av de andre eierne til en valp i samme kullet allerede hadde vært hos veterinær fordi de syns at den nye valpen deres klødde seg så ekstremt mye. Der hadde de fått stadfestet pelsmidd. Det betydde at sannsynligvis alle valpene i kullet hadde det (fem stk).

Dermed måtte jeg også til veterinær og få medisin til valpen og medisinere henne i ukesvis. Det ble bare dryppet i nakken hennes, ikke noe big deal, men ikke morsomt heller. Burde vært unødvendig å få levert en valp med noe sånt. Jeg har skjønt at den veterinærkontrollen valpekull er gjennom før levering, ikke er spesielt nøye... Mye rart som sklir igjennom uten anmerkning. At så mye flass ikke ble oppdaget av verken oppdretter eller veterinær er egentlig helt utrolig. Begge skal jo være erfarne og vite hva man skal se etter. Jeg visste ikke det.

Det tok et par - tre mnd før valpen var symptomfri (fri for flass), og vi var til en kontroll i løpet av et visst antall uker etter påbegynt medisinering. Da tok vet'en skrapeprøve under mikroskop av hunden, og det viste DØDE midd-rester, og ingen levende midd lenger. Medisinen hadde altså virket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hundene mine har ingen fysiske sykdommer.... men tispa mi har genetisk seperasjonsangst, og jeg regner dette som en sykdom.

Hun var min første egne hund, så jeg hadde ikke så mye erfaring med valper, men syntes det var underlig at hun var så hysterisk bare jeg skulle på do eller i dusjen, hun måtte være med inn i dusjen for å ikke få panikk. Da vi begynnte med alene trening reagerte jeg også på at det var tilsynelatende umulig... hun fikk panikk etter 1 minutt... og viste symptomer som oppkast, skjelving og at hun tisset på seg...

Senere fant jeg ut at resten av kullet led av det samme. :huh:

Hun vil aldri bli helt frisk, og jeg må ta mye hensyn til henne i hverdagen, men etter MASSSSE jobb, så har vi ivertfall kommet til et nivå som gjør det levelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget at min (da) åtte år gamle sheltie hadde HD etter at hun plutselig begynte å bite seg i sidene/hoftene når vi gikk tur. Kunne ikke merke det på noen annen måte, hun løper, hopper og herjer som før, men av og til stoppet hun og bet seg i siden. Røntget hele hunden og fant bittelitt forandringer i hoftene. kanskje en C-diagnose om vi hadde avlest det offisielt.

Nå er hun ni år, gått på ledd-fôr siden hun ble røntget for et år siden, og bitinga er borte. Hun er like vill og gal som før :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ren tilfeldighet at jeg fant ut at hunden hadde utviklet fôrallergi.

*klippe litt*

Så anfallene var slettes ikke epilepsi, men rett og slett fôrallergi.

Aldri mer tørt til noe dyr her i hjemmet uansett, ellergi eller ikke, dette var iallefall min redning!

Vil bare nevne at det er kjent at råforing kan hjelpe veldig mye på hunder med epilepsi. :D

Jeg fikk mistanker om at hunden min hadde "noe" i ryggen pga måten hun gikk ned trappen på. Hun bruker ikke ene bakbenet. Samt at hun var litt tregere til å hoppe opp i sofaen. Kun små små tegn.

Hun har dessverre 2 tykke bruer med forkalkninger i ryggen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Vil bare nevne at det er kjent at råforing kan hjelpe veldig mye på hunder med epilepsi. :D

Jeg fikk mistanker om at hunden min hadde "noe" i ryggen pga måten hun gikk ned trappen på. Hun bruker ikke ene bakbenet. Samt at hun var litt tregere til å hoppe opp i sofaen. Kun små små tegn.

Hun har dessverre 2 tykke bruer med forkalkninger i ryggen :(

Seriøst? Hm, aldri hørt om det før, og har jo i tiden tilbake lest og forhørt meg en del angående emnet.

Men er uansett ikke noe å ta stilling til lenger hos meg iallefall, heldigvis, siden han er helt frisk i dag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mozza visste jeg at hadde sopp fra første gang jeg så henne. Det er et problem på rasen og hun hadde en del.

Loke oppdaget jeg at hadde problemer med bakbenskontroll på første turen. Han vinglet med bakbeina og selv om den delen ble bra relativt raskt så jeg at det var noe som ikke var som det skulle enda. Heldigvis bar det bare to utstillingsdommere som oppdaget det, han fikk to blåsløyfer pga halthet, resten av dommerstanden ( Dvs , de 5 andre vi stilte for før han ble Nuch ) berømmet bevegelsene hans faktisk. Tok et par år før han fikk skikkelig diagnose : låsninger i bekken grunnet kraniebrudd.

Pan var like vanskelig. Noe var galt alt fra 10 ukers alder. Alvorlig galt. Han var fryktelig sint, og igjen: noe var ' rart' med rytmen hans. X antall dyrleger mente bikkja bare var dårlig oppdratt og at jeg var teit, men når han var 2 år syntes det endelig på røntgen: forkalkninger i hele ryggraden .

Sheila gikk rart. Spesielt etter lange turer. De gamle eierne syntes det var søtt, hun vrikket jo på rumpa! Jeg dro henne med til røntging: HDE.

Tellus begynte å oppføre seg rart ( enda rarere, han var sprø fra før ) , bare sekunder av gangen , men igjen bar det noe som føltes feil. Det uttartet seg og til slutt fikk han diagnosen demens.

Summasummarum er det magefølelsen og intens drilling fra barnsben av i hvordan man kjenner om en traver er halt/ stiv/ øm etc som stort sett har gjort at jeg har oppdaget det. Ingen av mine hunder har vært tydelig halte, men en det har vært noe urytmisk i bevegelsene og noe i blikket som har gitt meg et hint.

Dessverre får jeg en litt ekkel følelse av bakbensbevegelsene til M noen ganger, men det velger jeg å tro bare er mangel på muskulatur enn så lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...