Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med krevende brukshundraser...


Castella
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke tenkt å skaffe meg ny hund på maaaange år, så jeg spør av ren nysgjerrighet :)

Dere med krevende aktive brukshundraser som Border collie, Kelpie, Malle, Belger, Hollender, dobbermann osv...

Hvor mye krever egentlig disse rasene? Hvordan er en typisk dag med en sånn rase? Må man være et super menneske for å ha en sånn hund? Jeg ser mange "advarsler" mot disse hunderasene og lurer da på hvordan det er å ha en sånn i hus :)

Jeg har en dachs blanding og en ung sheltie gutt...mine hunder får 1.5 - 2 timers tur pr dag (løse)+ en eller annen form for trening... og vi trener agility 2 ganger i uke + blodspor 1 gang i uken når det er bart.... Dette går greit med mine hunder, men de vil gjerne ha mer...

hvor mye krever da en brukshund? :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collie: Trener lydighet/triks sporadisk noen minutter hver dag ca. Feltsøk i skogen når jeg får lyst til det og agility 1-2 dager i uken. Men har jo dager hvor jeg er så lat at det bare blir tur også :D

Ingen "krevende brukshund" altså, men en kjempefin turkamerat, familiehund og treningskamerat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge man er aktiv av natur og liker å være ute på turer og mosjonerer jevnt, så vil de fleste bruksraser kunne passe. Noen rasen er litt mer avhenging av mental stimuli for å trives optimalt, som feks spor, lydighet etc. Kjennetegn for rasene er at de har høyt aktivitetsnivå og utholdenhet og behov for å bruke kropp og sinn. Noen raser har høye drifter som kan være vanskelig å holde i sjakk hvis man er uerfaren.

Er man ikke aktiv og glad i hundetrening, vil det ikke bli særlig moro å ha en slik rase i hus.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Det viktigste er å trene smart, ikke nødvendigvis mye, sånn enkelt forklart.. :) De er jo ganske fysiske hunder, så ja, selvfølgelig setter de pris på en frisk runde i skogen, eller hvor det måtte være. Men mange av bruksrasene er litt i overkant kreative i tankegangen om de kjeder seg, eller har ligget på lading for lenge. Så å putte noen gode mentale treningsøkter inn i hverdagen er greit å belage seg på :) Og som nevnt, mange innehar også drifter som ofte må "formes og pyntes" på. Det er litt greit å vite hva man skaffer seg, være på treninger, spørre og grave eiere, oppdrettere, lese, snoke og snike :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun MÅ få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun Må få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Hvilken rase har du :)

Sier meg enig i det AnitaW sier.

I tillegg har det litt å si hvilke linjer du velger fra. Velger du en BC fra rene gjeterlinjer, så må du forvente og gi den en del mental trening. Samme som om du velger en malle fra brukslinjer, så genererer det litt oppfinsomhet fra din side.

Jeg har min tredje belger (de to første ble ikke veldig gamle, pga div.) og det har vært tre forskjellige hunder. Første trengte både fysisk og mental trening. Han var morsom å jobbe med, fordi han var ivrig, men ikke "for høy". Så mental trening to-tre dager i uka, i tillegg til en god tur hver dag var perfekt for han. Belger nr to var ikke spesielt opptatt av trening. Han gjorde det han fikk beskjed om, men når han hadde gjort det en gang var han ferdig. Repetisjoner var ikke hans greie. Han var mye mere turhund, og var med på timelange turer i fjellet og ble aldri sliten

Nummer tre, som er en omplasseringshund, er mye mere aktiv en noen av de foregående. Men hun er vandt til mye trening, både mentalt og fysisk (innbiller jeg meg) en de to foregående.

Nå har hun ikke fått noe mental trening på tre-fire måneder, men hun fungerer kjempefint. Hun har fått lange turer, hvor hun har spunget løs, hver dag. Dette har hun vært fornøyd med. Nå når min treningsover har kommet tilbake, er hun VELDIG klar - nesten litt for klar :)

Sammenfattet, så er en stor faktor hvilke linjer du velger fra :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Du jobber fra 06-08? DEN jobben vil jeg også ha! :D

TAkk for fint svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, er avløser så jobber fra 0600 - 0800 om morgen også da har jeg fri til kl 1630 - 1800 ca :) Det er ganske supert, jobbe med dyra på den gården også komme hjem til sau, hester og hund midt imellom det! :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler vel at mellomtingen er det AnitaW prøver å forklare. Det er ikke nødvendigvis mengden aktivitet du gir bikkja som er utslagsgivende, det er hvordan du takler disse "kreative" påfunnene deres når de kjeder seg. Man må også være klar over at de egenskapene man ønsker i en brukshund, som jaktlyst, lekelyst, gjenstandsinteresse, nysgjerrighet, arbeidslyst, litt forsvar (dette henger jo gjerne sammen), gjør at "kreativiteten" gjør utslag i sånne ting. Jakt på joggere f.eks. At de skal sjekke ut alt mulig slags rask og søppel på tur, gjerne apportere det hvis det går an. Hopping og napping når man beveger seg i litt mer enn normal gangfart. At det å ta fra hunden noe, kan bli en artig "lek" for bikkja, og et ukontrollerbart frustrasjonsmoment for eieren. Utidig varsling på lyder. Grisete lek, enten det er med deg eller andre, eller bikkjer.

Men jeg syns at det er overdrevet, dette enorme aktivhetsbehovet disse brukhundene liksom skal ha. Stort sett så høres det jo ut som at man må være supermenneske for å kunne ha f.eks en belger, og siden jeg føler meg veldig langt unna et supermenneske, og er for lat til å være spesielt aktiv, så blir det litt feil for meg å hevde at de krever så mye. Men klart, nå har vi ikke trent på en stund, og jeg ser det på bikkja, alt blir så mye mer med henne nå om dagen *flir* Og man må vel være kørka nok til å synes at mer er morsomt, om man skal ha f.eks belger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent. Det er litt det samme med aussien. De blir enda mer å ha med å gjøre om de ikke får brukt seg på noe vis. En førstegangseier som bare vil ha en kul blå hund kan lett få bakoversveis da.. Spesielt om hunden begynner å vokte sofaen også, eller jage unger som kommer inn i hagen og nappe dem i beina. Noe som lett kan skje med en understimulert ung aussie. Tipper det har skjedd en del og, for man ser jevnlig unge aussier på finn.no .. Det blir litt annerledes når man anbefaler det til noen som har hatt gjeterhunder i alle år og som er hundevant til beinet (og er her på sonen!), eller noen som virkelig ønsker seg en impulsiv hund å trene og lære med. Jeg kommer aldri til å anbefale aussie til noen som bare syns de ser kule ut og som ikke vil trene med dem.

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Helt enig med deg her, ser akkurat det samme på My, men hun er jo "bare en aussie" :P Når hun har fått lite tur og trening en periode, så er det liksom mye mer sprell på henne, og hun bjeffer mer når det kommer folk på døra. Jeg prøver å gi henne mer trening når hun får lite tur, og mer tur når hun får lite trening for å veie opp for det. Har vært å sjekket ut sparken nå som snøen har smeltet av den, og jeg tror kanskje den er brukandes til litt trekking :) Så da kan det egentlig bare bli frost igjen!

Endret av Aussieglis
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er det snakk om balanse mellom fysisk og mental trening, men jeg personlig, som er lat og ikke liker å bevege så altfor mye på meg :P syns det var mer krevende å ha alaska husky enn belger - belgeren kan like gjerne få en lydighetsøkt som en langtur, mens huskyen var ikke fornøyd av "bare"mental trening, han ble stressa og masete om han ikke fikk løpe fra seg ordentlig på et par dager.

Men det der er en tendens særlig her på forumet, syns jeg, å hause opp raser til å høres ut som noe folk knapt kan ha i hus uten å ha et brennende ønske om å trene bikkje alle sine våkne timer, enten det er fysisk eller mentalt. Det gjelder ikke bare tradisjonelle bruksraser. En kan jo lure på hvorfor det fremstilles sånn, når storparten av Norges hunder "bare" er vanlige familiehunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine BC'er har fint kunnet gå flere uker med bare tur (som voksne, vel og merke!), men for å få en skikkelig deilig-sliten og fullstendig avslappet hund har jeg måttet kombinere tur og mental trening. Det betyr ikke timesvis, men kanskje en god tur kombinert med 20-30 min "hodebry", enten i form av lydighet eller spor. Eventuelt ti minutter gjeting, hehe. Jeg kjenner veldig igjen det Anita snakker om om "smart trening", for det skal faktisk ikke så innmari mye til, men man bør gi de den rette typen trening for å unngå å få en hund som underholder seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent.

Nå er det ingen som har spurt, men det ville kommet ann på familien, livsstil og kunnskapsnivå.

Det er vanskelig å få forklart det, men jeg er sikker på at om man setter 'familiehundlivet' opp mot 'konkurransehundlivet' ville sikkert familiehundlivet stukket av som vinner i endel tilfeller uavhengig av rase, og omvendt selvfølgelig. Det er jo på en måte ikke det det kommer ann på, men eierens evne til å forstå hunden og gi den det den trenger psykisk og mentalt.

Jeg tror fort at om to forskjellige kjøpere sier de vil bruke hunden til nøyaktig det samme, er det ikke begge som nødvendigvis er en god match med rasen. Det kommer ann på så mye mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en rase oppleves som krevende handler vel bare om 3 ting: at den kan brukes til det du ønsker å bruke den til (en hunderase som ikke egner seg til det du ønsker å bruke den til, vil vel alltid oppleves som krevende) - at du har en livsstil/ønske om en livsstil som passer til bikkja - og sist men ikke minst - at man har kunnskap til å håndtere den.

Jeg har Strider, bror til Balrog. Strider er den heftigste hunden jeg noen gang har hatt, han utvider mine horisonter og lærer meg en masse, hver dag er spennende og interessant og vanvittig moro med denne hunden. Etter 30 år med engstelige/redde/myke hunder og jeg har ikke hatt gjeterhund før, så er dette sannelig en oppdagelsesreise for meg.

Men sånn aktivitetsmessig synes jeg ikke han er krevende, vi ønsket en aktiv hund som kommer godt ut av det med andre hunder og som var ihvertfall litt sosial og som kan være mye med på tur og som jeg kan trene en masse med for jeg elsker å trene hund, lære nye metoder, nye øvelser etc Og det har vi fått, en hund som passer vår livsstil og ønsker som hånd i handske. Han er en aktiv fyr som kanskje ikke sover så mye - og han har ødelagt masse for han liker å tygge på ting, men stortsett er dreier det seg kun om ting han får lov å ødelegge (vedkubber, tomflasker, gamle sko etc) Han er smart og ikke redd for å omsette smartheten til praksis og har små pussigheter - han stjeler aldri mat fra det lave stuebordet vårt, man kan etterlate middagen sin på det bordet og komme igjen etter 2 timer og det er helt urørt - men kjøkkenbenken - kjære vene - der er det om å gjøre å legge alt spiselig langt inn, ellers er det borte i akkurat det mikrosekundet du ikke fulgte med (feks hvis du nyser! :lol: )

Det som gjør han så spennende er imidlertid akkurat det som er påpekt tidligere - at dette er egentlig en gjeterhund med alt det det innebærer. Bare det at han ikke finnes redd, at han kan ha egne meninger og stå for dem på en måte som jeg ikke har vært borti før - uvant og spennende! Min lille basenji kunne også ha egne meninger og kunne være skikkelig krakilsk men det krevde en helt annen, nærmest motsatt, håndtering enn det Strider krever (men han er ikke hysterisk krakilsk da). For meg er alt dette nytt, og det er så deilig å oppdage, at selv etter så mange år med hund så er det fortsatt masse man ikke vet eller kan, fremdeles masse å oppdage og erfare. Og nå snakker jeg meg bort.

Men hvor krevende en brukshund er, er egentlig ikke godt å si - det kommer jo helt an på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler litt av TonjeM som tydeligvis er veldig fornøyd med rasevalget. Koselig og fortjent!

Jeg har hatt en krevende hund som ble for mye for meg. En Laekenois . Ja, hun var av den mer aktive sorten, men det var voktingen som ble for krevende. En annen eier hadde sikkert syntes det var ok, men jeg trives ikke med en hund som keg hele tiden må jobbe med at ikke skal ordne opp selv. Hun var kontrollerbar, men det krevde en annen type jobbing og kontroll enn jeg var komfortabel med.

Jeg har hatt svært aktive hunder av både gr 1 og gr 3, Loke var vel ikke akkurat lateste gutten i gata, men det har ikke vært noe problem. For andre kunne det sikkert føles som et problem med en hund som ble ekstremt heftig og begeistret bare det muligens kunne komme til å skje noe.

Det jeg prøver å komme frem til er at det varierer hva man finner krevende. Jeg hadde feks heller hatt 4 stk av høyenergiske 28 kg tunge Loke, fremfor 1 stk chihuahua som var engstelig og bjeffet på alle. Den siste hadde vært for krevende for meg. Jeg hadde sikkert trampet på den til slutt * host*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har med unntak av Irsk ulvehund kun hatt såkalte krevende hunder siden jeg begynte med hund for meg selv, for nærmere 20 år siden. Jeg er ikke en spesielt aktiv person som løper skogen rundt, MEN jeg syns fysisk morsjon er veldig viktig og jeg syns de fleste hundene får for lite av det, uansett hvilken gruppe de tilhører. Det er også viktig med variasjon i treningen både den fysiske og den mentale. Står man på samme sted og terper på en øvelse med 98 repitisjoner, så er ikke det mental trening for en hund. Mitt utgangspunkt er at 90% av alle hunder i dette landet lever som familiehunder og av disse igjen så er det de såkalte krevende bruksrasene kanskje de med best forutsetninger fordi de fleste er avlet på mentale egenskaper. Noe som gir de fleste raser et fortrinn ift av/påknapp, sortering og ikke minst konsentrasjon.

Jeg ser ingen motsetningsforhold i å ville ha en god brukshund og en god familiehund. Men vær foreberdt på at man må være kreativ i sitt hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...