Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tanken om å skaffe seg hund igjen etter min første hund var egentlig bare en liten drøm. Bo-situasjonen der og da gjorde det umulig.. Men det hele endte med samlivsbrudd, jeg skulle flytte, jeg skulle bo alene og muligheten for å løfte seg opp fra grøfta kom som sollys i et kaldt ansikt- nå kunne jeg få hund! Jeg omtrent bodde på finn.no og assorterte oppdrettersider. Jeg ringte, mailet, googlet, spurte venner og bekjente om folk og fe, men jeg fant aldri noe som klaffet. Min første hund var en klasse1-hund, og det ville jeg ikke ha igjen, ville ha noe i en helt annen retning.

Fikk opp øynene for Dogo og Presa Canario, samtidig som jeg alltid har kunnet tenkt meg en Staffe. Men det var uaktuelt å kjøpe en hund til 12000,- eller mer, så jeg holdt på å bare legge fra meg hele tanken på de rasene jeg ønsket meg. Så kom jeg over et kull med Presa, der det var litt Staffe inni genene, og prisen var innenfor budsjett! Valgte meg den minste tispen i kullet, den roligste sofagrisen. En uke etter jeg flyttet inn i ny leilighet, kom Lilli hjem.

428005_3495496352415_1421764287_3463401_155221996_n.jpg

Veldig skeptisk til det meste i begynnelsen, men knyttet seg veldig fort til meg og jeg ble den trygge plassen hennes. Fra hun kom hit har hun kunnet gå ved fot på tur uten bånd, kommer på innkalling, hun har bare hatt to uhell inne så langt, alle pynteting står i fred, hun spiser ikke noe hun ikke får tildelt, hun bjeffer ekstremt sjeldent, og hun er veldig lett å korrigere. Og apetitten ... Wow. Hun spiser og driter som en voksen hund, og jeg lar henne spise omtrent ubegrenset siden hun var tynn og trengte å få i seg mye næring(i samråd med vet.).

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å få en så fantastisk hund, hva rett har jeg gjort for å fortjene denne vakre skapningen? :heart:

431497_3495496912429_1421764287_3463403_758683360_n.jpg

406564_3481963934113_1421764287_3457262_1236405956_n.jpg

At hun er sofagris og sovegris er absolutt en treffende beskrivelse av lillesnuppa. Hun sover omtrent hele tiden, og det krever full styrke å ikke stryke og kose på henne til enhver tid. Prøver å la henne sove i fred og sørge for at hun føler seg trygg. Men når hun ligger slik som dette så er det mye god valpemage i luften og man mååååå jo bare kose liiiiiitt :baby: :

425532_3485054331371_1421764287_3458702_1006731221_n.jpg

Og sofaen er en yndet plass å slå seg løs på:

425882_3544501577515_1421764287_3481822_822751382_n.jpg

(Begynner du å bli små-tjukk, Lilli??)

Hun er lita og sped, det kan nok komme av at hun har vært syk noen uker og henger derfor litt etter, eller så er det staffe-gener som slår gjennom og at hun bare ikke blir særlig stor. Det er forsåvidt helt greit, jeg bryr meg ikke så mye om hvor høy hun blir. Hun er perfekt uansett! :heart: Nå, 3 mnd gammel, veier hun 8 kilo og er ca 33 cm høy i manke.

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Utrolig søt, liten en!

Håper bare du er klar over at det er risikabelt å anskaffe seg en blandingsvalp av slike linjer, om du ikke har ordentlig dokumentasjon på hva hun faktisk er blanding av.

Skrevet

Håper bare du er klar over at det er risikabelt å anskaffe seg en blandingsvalp av slike linjer, om du ikke har ordentlig dokumentasjon på hva hun faktisk er blanding av.

Fullt klar over det..

Skrevet

Tusen takk, er selvfølgelig HELT enig. :heart:

Hun var nydelig :wub: og blir helt sikkert en skjønnhet som voksen og :D Hvordan er blandingsforholdene egentlig?

12,5% staffe, og resten Presa Canario, om jeg ikke tar helt feil i farten. :)

--

Nå begynner "hengeleppa" å komme, valpemunnen er snaaart borte :( :

431119_3564102027514_1421764287_3487986_1500462241_n.jpg

Jeg synes hun for øvrig ser vanvittig liten ut på det bildet, men sååå søt! :heart:

Skrevet

Kjempesøt :) Vet du hvem foreldrene er?

Fant faren hennes på google når jeg søkte etter han, men husker ikke hva han heter lengre. :( Har sendt mail og forespurt navnene og bilder igjen, håper det kommer rimelig snart, gøy å ha noe å sammenligne med! :)

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

548128_3656472016706_1421764287_3525506_122445396_n.jpg

Lillehøna er ikke fullt så liten lengre. :icon_confused::no: 45 cm ved skulder (dobbelt så høy ved rumpa! :lol: :lol: ) og passert 12 kilo! Og bare sjekk de potene!

Men hun er enda like god, snill, rolig, lydig og fantastisk som hun alltid har vært! :heart: Blitt litt flinkere til å kjøre bil, litt tøffere i lek, litt smartere og er en utrooooolig dårlig vakthund siden hun elsker ALT som har puls. Ser ut som om hun kommer til å spise bestemor til lunch, men det er vel større fare for at hun koser bestemor sønder og sammen i sin iver! :hyper:

Nå venter jeg bare spent på at unghund-tiden skal slå inn her en gang, er nesten skeptisk hver gang vi går ut uten bånd, men hun er jo like flink, så ingen fare. Skal bli litt flinkere selv å ta med snop hun kan kose seg med når hun går pent og kommer på innkalling. *notere seg*

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

150789_3967378989186_1421764287_3655205_417870956_n.jpg

5 måneder, 52 cm i manken (og 56 i baken..) og 18 kilo. Mor sitt lille gull koser seg med "pus" på bildet :heart:

Hun er fremdeles like skjønn og elskelig som før, om mulig enda skjønnere! Hun gjør stadig fremskritt også, på alle områder, hun har begynt å skjønne blikkene og tegnene mine så jeg slipper å gjøre så mye for å få henne til å gjøre hva jeg ønsker. Oooog fra å måtte omtrent bæres fra A til B når vi var nede i byen og skalv av redsel, til at hun skal hilse på alt og er utrooooolig glad i fremmede hunder og mennesker! Tør påstå at jeg er ganske så flink med denne fantastiske skapningen. :rofl:

Hun pistrer mye da. Det haaaaater jeg! Hun pistrer når hun vil spise, tisse, leke, løpe, kjeder seg, er sliten, når besøk drar, når besøk kommer, etc. :gaah: :gaah: *ber på mine knær om at det går over når hun blir voksen*

Skrevet

Begynner å bli stor jente, jo! Søtnosen.

Blade pistrer, piper, kvitrer og gjesper høøøyt innimellom andre de alle lydene han lager enda, så jeg hadde ikke hatt for store forhåpninger til at det gir seg altså :innocent:

  • Like 1
Skrevet

Ja, hun vokser hele tiden, får litt sjokk av å se på bilder av henne. Tror eieren hennes også kommer til å begynne med pistring og piping dersom dette blir en vedvarende greie. :D Blade er så nydelig. :heart:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...