Gå til innhold
Hundesonen.no

Little Light - Lilli


LittleLight
 Share

Recommended Posts

Tanken om å skaffe seg hund igjen etter min første hund var egentlig bare en liten drøm. Bo-situasjonen der og da gjorde det umulig.. Men det hele endte med samlivsbrudd, jeg skulle flytte, jeg skulle bo alene og muligheten for å løfte seg opp fra grøfta kom som sollys i et kaldt ansikt- nå kunne jeg få hund! Jeg omtrent bodde på finn.no og assorterte oppdrettersider. Jeg ringte, mailet, googlet, spurte venner og bekjente om folk og fe, men jeg fant aldri noe som klaffet. Min første hund var en klasse1-hund, og det ville jeg ikke ha igjen, ville ha noe i en helt annen retning.

Fikk opp øynene for Dogo og Presa Canario, samtidig som jeg alltid har kunnet tenkt meg en Staffe. Men det var uaktuelt å kjøpe en hund til 12000,- eller mer, så jeg holdt på å bare legge fra meg hele tanken på de rasene jeg ønsket meg. Så kom jeg over et kull med Presa, der det var litt Staffe inni genene, og prisen var innenfor budsjett! Valgte meg den minste tispen i kullet, den roligste sofagrisen. En uke etter jeg flyttet inn i ny leilighet, kom Lilli hjem.

428005_3495496352415_1421764287_3463401_155221996_n.jpg

Veldig skeptisk til det meste i begynnelsen, men knyttet seg veldig fort til meg og jeg ble den trygge plassen hennes. Fra hun kom hit har hun kunnet gå ved fot på tur uten bånd, kommer på innkalling, hun har bare hatt to uhell inne så langt, alle pynteting står i fred, hun spiser ikke noe hun ikke får tildelt, hun bjeffer ekstremt sjeldent, og hun er veldig lett å korrigere. Og apetitten ... Wow. Hun spiser og driter som en voksen hund, og jeg lar henne spise omtrent ubegrenset siden hun var tynn og trengte å få i seg mye næring(i samråd med vet.).

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å få en så fantastisk hund, hva rett har jeg gjort for å fortjene denne vakre skapningen? :heart:

431497_3495496912429_1421764287_3463403_758683360_n.jpg

406564_3481963934113_1421764287_3457262_1236405956_n.jpg

At hun er sofagris og sovegris er absolutt en treffende beskrivelse av lillesnuppa. Hun sover omtrent hele tiden, og det krever full styrke å ikke stryke og kose på henne til enhver tid. Prøver å la henne sove i fred og sørge for at hun føler seg trygg. Men når hun ligger slik som dette så er det mye god valpemage i luften og man mååååå jo bare kose liiiiiitt :baby: :

425532_3485054331371_1421764287_3458702_1006731221_n.jpg

Og sofaen er en yndet plass å slå seg løs på:

425882_3544501577515_1421764287_3481822_822751382_n.jpg

(Begynner du å bli små-tjukk, Lilli??)

Hun er lita og sped, det kan nok komme av at hun har vært syk noen uker og henger derfor litt etter, eller så er det staffe-gener som slår gjennom og at hun bare ikke blir særlig stor. Det er forsåvidt helt greit, jeg bryr meg ikke så mye om hvor høy hun blir. Hun er perfekt uansett! :heart: Nå, 3 mnd gammel, veier hun 8 kilo og er ca 33 cm høy i manke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Utrolig søt, liten en!

Håper bare du er klar over at det er risikabelt å anskaffe seg en blandingsvalp av slike linjer, om du ikke har ordentlig dokumentasjon på hva hun faktisk er blanding av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, er selvfølgelig HELT enig. :heart:

Hun var nydelig :wub: og blir helt sikkert en skjønnhet som voksen og :D Hvordan er blandingsforholdene egentlig?

12,5% staffe, og resten Presa Canario, om jeg ikke tar helt feil i farten. :)

--

Nå begynner "hengeleppa" å komme, valpemunnen er snaaart borte :( :

431119_3564102027514_1421764287_3487986_1500462241_n.jpg

Jeg synes hun for øvrig ser vanvittig liten ut på det bildet, men sååå søt! :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempesøt :) Vet du hvem foreldrene er?

Fant faren hennes på google når jeg søkte etter han, men husker ikke hva han heter lengre. :( Har sendt mail og forespurt navnene og bilder igjen, håper det kommer rimelig snart, gøy å ha noe å sammenligne med! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

548128_3656472016706_1421764287_3525506_122445396_n.jpg

Lillehøna er ikke fullt så liten lengre. :icon_confused::no: 45 cm ved skulder (dobbelt så høy ved rumpa! :lol: :lol: ) og passert 12 kilo! Og bare sjekk de potene!

Men hun er enda like god, snill, rolig, lydig og fantastisk som hun alltid har vært! :heart: Blitt litt flinkere til å kjøre bil, litt tøffere i lek, litt smartere og er en utrooooolig dårlig vakthund siden hun elsker ALT som har puls. Ser ut som om hun kommer til å spise bestemor til lunch, men det er vel større fare for at hun koser bestemor sønder og sammen i sin iver! :hyper:

Nå venter jeg bare spent på at unghund-tiden skal slå inn her en gang, er nesten skeptisk hver gang vi går ut uten bånd, men hun er jo like flink, så ingen fare. Skal bli litt flinkere selv å ta med snop hun kan kose seg med når hun går pent og kommer på innkalling. *notere seg*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

150789_3967378989186_1421764287_3655205_417870956_n.jpg

5 måneder, 52 cm i manken (og 56 i baken..) og 18 kilo. Mor sitt lille gull koser seg med "pus" på bildet :heart:

Hun er fremdeles like skjønn og elskelig som før, om mulig enda skjønnere! Hun gjør stadig fremskritt også, på alle områder, hun har begynt å skjønne blikkene og tegnene mine så jeg slipper å gjøre så mye for å få henne til å gjøre hva jeg ønsker. Oooog fra å måtte omtrent bæres fra A til B når vi var nede i byen og skalv av redsel, til at hun skal hilse på alt og er utrooooolig glad i fremmede hunder og mennesker! Tør påstå at jeg er ganske så flink med denne fantastiske skapningen. :rofl:

Hun pistrer mye da. Det haaaaater jeg! Hun pistrer når hun vil spise, tisse, leke, løpe, kjeder seg, er sliten, når besøk drar, når besøk kommer, etc. :gaah: :gaah: *ber på mine knær om at det går over når hun blir voksen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...