Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sliter med at Ozzy bjeffer på menn. Han er veldig skeptisk/usikker over alle nye mannfolk. De som snakker gebrokkent, og/eller er mørke i huden er det verre med. I mørket er det værst, og han blir veldig høylytt.

Mennene må ikke nødvendigvis hilse på han, i mørket bjeffer han gjerne bare de ser mot han, og han knurrer på utlendinger på avstand.

Han bjeffer, høyt og skarpt. Og han gir seg ikke. Har tidligere prøvd at kamerater gir han godis når de kommer, og han blir aldri tvunget til å hilse. Men det hjelper lite.. Jeg får sjeldent kontakt med han når han holder på slik. Han boffer/knurrer, og trekker seg som regel tilbake. Prøver de å få han til å komme, løper han mot dem, for å bjeffe og gå bakover igjen.

Det er noen menn han aldri blir sikker på uansett hvor ofte han møter dem, og det er noen få som har gått bra med en gang (det er uten unntak menn som har peiling på hund og som forstår at han er usikker).

Prøver så godt jeg kan å skjerme han (spør menn om å hilse, sier jeg nei), men det er ikke alltid så greit. Folk er litt for uforutsigbare og man møter jo mannfolk overalt..

Noen råd og vink om hvordan jeg kan få bort det? Har prøvd både det ene og det andre, men ofte litt halvveis.. Jeg gir litt for fort opp innimellom, når jeg ikke ser fremgang.

Skrevet

Spør de om å hilse, så syns jeg det er greit(ikke alle, men de jeg hadde ansett som ok - litt vanskelig å forklare). Så lenge hunden selv går fram og hilser. Prøv å unngå at 'de' prøver å få han til å komme. La heller hilsing/samvær være uten noe oppmerksomhet fra de overhodet - overse hunden og heller gi forsterkning hvis hunden selv rusler forbi dem/hilser/nærhet med ønsket adferd.

Mulig jeg ville hatt med meg leke eller annet hunden gjerne vil ha og avledet med å sprette ballen/ev pipe hvis det er med lyd, for å få avledet oppmerksomheten. Derfra hadde jeg prøvd å ha full kontakt til mann/menn har passert/forsvunnet. Etterhvert brutt av kontakt tidligere når den mestrer

Edit: samt prøv å være konsekvent i trening - slike ting går ikke over ved et knips vanligvis

Skrevet

Tren passering på samme måte som man gjør med andre hunder! Tren på kontakt, og søk på passeringstrening her på forumet, så finner du garantert masse. :)

Jeg kjenner igjen problemet. Ut fra hvordan du beskriver det, så virker det på meg som om han rett og slett er fryktelig usikker - så da tror jeg at passeringstrening er genialt. Det lærer ham at han faktisk ikke TRENGER å forholde seg til dem - han kan jo bare ha fokuset på deg istedet, og så forsvinner mennene av seg selv. :)

Skrevet

Takk for svar. :)

Han er god på kontakt, men ikke veldig god nå vi skal passere andre. Han spytter ut godis og leke er uintressant. Jeg er ikke "kul" nok da. :P

Ang hilsing så er det litt kinkig, da fremmede mannfolk som hilser i forbifarta gjerne ikke har noen interesse av å sitte å ignorere bikkja til han syntes det er greit. :/ Derfor jeg pleier å si nei.

Skrevet

...og det er helt greit! Så lenge han synes det er ubehagelig, så er det bare å si nei. :) Treneren vår på valpekurs - vi var på byvandring i dag - sa at hvis folk spør om å få hilse på hundene våre, så kunne vi svare at jah, hvis de hadde lyst til å hjelpe oss å lære dem å hilse pent, som innebærer at de snur ryggen til med en gang valpen hoppet. Gidder de ikke det, nei, da får de ikke hilse. Det skader ikke hundene å ikke hilse, det er menneskene som blir snurt. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...