Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sliter med at Ozzy bjeffer på menn. Han er veldig skeptisk/usikker over alle nye mannfolk. De som snakker gebrokkent, og/eller er mørke i huden er det verre med. I mørket er det værst, og han blir veldig høylytt.

Mennene må ikke nødvendigvis hilse på han, i mørket bjeffer han gjerne bare de ser mot han, og han knurrer på utlendinger på avstand.

Han bjeffer, høyt og skarpt. Og han gir seg ikke. Har tidligere prøvd at kamerater gir han godis når de kommer, og han blir aldri tvunget til å hilse. Men det hjelper lite.. Jeg får sjeldent kontakt med han når han holder på slik. Han boffer/knurrer, og trekker seg som regel tilbake. Prøver de å få han til å komme, løper han mot dem, for å bjeffe og gå bakover igjen.

Det er noen menn han aldri blir sikker på uansett hvor ofte han møter dem, og det er noen få som har gått bra med en gang (det er uten unntak menn som har peiling på hund og som forstår at han er usikker).

Prøver så godt jeg kan å skjerme han (spør menn om å hilse, sier jeg nei), men det er ikke alltid så greit. Folk er litt for uforutsigbare og man møter jo mannfolk overalt..

Noen råd og vink om hvordan jeg kan få bort det? Har prøvd både det ene og det andre, men ofte litt halvveis.. Jeg gir litt for fort opp innimellom, når jeg ikke ser fremgang.

Skrevet

Spør de om å hilse, så syns jeg det er greit(ikke alle, men de jeg hadde ansett som ok - litt vanskelig å forklare). Så lenge hunden selv går fram og hilser. Prøv å unngå at 'de' prøver å få han til å komme. La heller hilsing/samvær være uten noe oppmerksomhet fra de overhodet - overse hunden og heller gi forsterkning hvis hunden selv rusler forbi dem/hilser/nærhet med ønsket adferd.

Mulig jeg ville hatt med meg leke eller annet hunden gjerne vil ha og avledet med å sprette ballen/ev pipe hvis det er med lyd, for å få avledet oppmerksomheten. Derfra hadde jeg prøvd å ha full kontakt til mann/menn har passert/forsvunnet. Etterhvert brutt av kontakt tidligere når den mestrer

Edit: samt prøv å være konsekvent i trening - slike ting går ikke over ved et knips vanligvis

Skrevet

Tren passering på samme måte som man gjør med andre hunder! Tren på kontakt, og søk på passeringstrening her på forumet, så finner du garantert masse. :)

Jeg kjenner igjen problemet. Ut fra hvordan du beskriver det, så virker det på meg som om han rett og slett er fryktelig usikker - så da tror jeg at passeringstrening er genialt. Det lærer ham at han faktisk ikke TRENGER å forholde seg til dem - han kan jo bare ha fokuset på deg istedet, og så forsvinner mennene av seg selv. :)

Skrevet

Takk for svar. :)

Han er god på kontakt, men ikke veldig god nå vi skal passere andre. Han spytter ut godis og leke er uintressant. Jeg er ikke "kul" nok da. :P

Ang hilsing så er det litt kinkig, da fremmede mannfolk som hilser i forbifarta gjerne ikke har noen interesse av å sitte å ignorere bikkja til han syntes det er greit. :/ Derfor jeg pleier å si nei.

Skrevet

...og det er helt greit! Så lenge han synes det er ubehagelig, så er det bare å si nei. :) Treneren vår på valpekurs - vi var på byvandring i dag - sa at hvis folk spør om å få hilse på hundene våre, så kunne vi svare at jah, hvis de hadde lyst til å hjelpe oss å lære dem å hilse pent, som innebærer at de snur ryggen til med en gang valpen hoppet. Gidder de ikke det, nei, da får de ikke hilse. Det skader ikke hundene å ikke hilse, det er menneskene som blir snurt. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...