Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing på mannfolk


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Sliter med at Ozzy bjeffer på menn. Han er veldig skeptisk/usikker over alle nye mannfolk. De som snakker gebrokkent, og/eller er mørke i huden er det verre med. I mørket er det værst, og han blir veldig høylytt.

Mennene må ikke nødvendigvis hilse på han, i mørket bjeffer han gjerne bare de ser mot han, og han knurrer på utlendinger på avstand.

Han bjeffer, høyt og skarpt. Og han gir seg ikke. Har tidligere prøvd at kamerater gir han godis når de kommer, og han blir aldri tvunget til å hilse. Men det hjelper lite.. Jeg får sjeldent kontakt med han når han holder på slik. Han boffer/knurrer, og trekker seg som regel tilbake. Prøver de å få han til å komme, løper han mot dem, for å bjeffe og gå bakover igjen.

Det er noen menn han aldri blir sikker på uansett hvor ofte han møter dem, og det er noen få som har gått bra med en gang (det er uten unntak menn som har peiling på hund og som forstår at han er usikker).

Prøver så godt jeg kan å skjerme han (spør menn om å hilse, sier jeg nei), men det er ikke alltid så greit. Folk er litt for uforutsigbare og man møter jo mannfolk overalt..

Noen råd og vink om hvordan jeg kan få bort det? Har prøvd både det ene og det andre, men ofte litt halvveis.. Jeg gir litt for fort opp innimellom, når jeg ikke ser fremgang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør de om å hilse, så syns jeg det er greit(ikke alle, men de jeg hadde ansett som ok - litt vanskelig å forklare). Så lenge hunden selv går fram og hilser. Prøv å unngå at 'de' prøver å få han til å komme. La heller hilsing/samvær være uten noe oppmerksomhet fra de overhodet - overse hunden og heller gi forsterkning hvis hunden selv rusler forbi dem/hilser/nærhet med ønsket adferd.

Mulig jeg ville hatt med meg leke eller annet hunden gjerne vil ha og avledet med å sprette ballen/ev pipe hvis det er med lyd, for å få avledet oppmerksomheten. Derfra hadde jeg prøvd å ha full kontakt til mann/menn har passert/forsvunnet. Etterhvert brutt av kontakt tidligere når den mestrer

Edit: samt prøv å være konsekvent i trening - slike ting går ikke over ved et knips vanligvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tren passering på samme måte som man gjør med andre hunder! Tren på kontakt, og søk på passeringstrening her på forumet, så finner du garantert masse. :)

Jeg kjenner igjen problemet. Ut fra hvordan du beskriver det, så virker det på meg som om han rett og slett er fryktelig usikker - så da tror jeg at passeringstrening er genialt. Det lærer ham at han faktisk ikke TRENGER å forholde seg til dem - han kan jo bare ha fokuset på deg istedet, og så forsvinner mennene av seg selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. :)

Han er god på kontakt, men ikke veldig god nå vi skal passere andre. Han spytter ut godis og leke er uintressant. Jeg er ikke "kul" nok da. :P

Ang hilsing så er det litt kinkig, da fremmede mannfolk som hilser i forbifarta gjerne ikke har noen interesse av å sitte å ignorere bikkja til han syntes det er greit. :/ Derfor jeg pleier å si nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og det er helt greit! Så lenge han synes det er ubehagelig, så er det bare å si nei. :) Treneren vår på valpekurs - vi var på byvandring i dag - sa at hvis folk spør om å få hilse på hundene våre, så kunne vi svare at jah, hvis de hadde lyst til å hjelpe oss å lære dem å hilse pent, som innebærer at de snur ryggen til med en gang valpen hoppet. Gidder de ikke det, nei, da får de ikke hilse. Det skader ikke hundene å ikke hilse, det er menneskene som blir snurt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...