Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept av ulv, på Lindeberg ...


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 93
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg lever visstnok i en sort/hvitt verden og jeg synes det er litt koselig med ulv i Oslo. Ulven er vel omtrent den største reddfisen i dyreverden. Jeg er mer redd for å gå ut døra når elgen ligger i

http://rovdyrdebatt.org/index.php?option=com_content&view=article&id=502%3Aoslo-ulv-kan-ha-drept-elghund-i-ostmarka&catid=1%3Asiste-nytt&Itemid=1 Unnskyld uttrykket, men m

Enig der. Utrydd ulven fra Norsk fauna. Mens vi er i gang kan vi jo samtidig utrydde gaupa, jerven, reven, bjørnen og ørna. Hvorfor stoppe der? Bulldoser ned skogene slik at vi kan bygge høyblokker og

Ulv dreper hund, det er det jo ikke noen tvil om.

Noen tall over antall drepte mennesker:

  • Ingen er drept av ulv i Skandinavia siden 1881 (18 mill mennesker trukket fra litt mtp befolkningsvekst)
  • Bare 8 er drept av ulv uten rabies i Europa, inkludert Russland, de 50 siste årene (142 milliarder mennesker og trukket fra litt mtp befolkningsvekst)
  • Ulv med rabies har drept 9 mennesker i Europa, inkludert Russland, i samme periode (142 milliarder mennesker og trukket fra litt mtp befolkningsvekst)

Så da flyter jeg videre på min rosa sky og synes ulven er ett kjekt dyr smiley-love057.gif Jeg rasket opp en del trafikk drepte barn også, men med tanke på antall ulv, antall mennesker og antall biler opp igjennom så ble tallet litt urettferdig for trafikken. Tror det kommer veldig skjevt ut rett og slett. Nå er jeg ikke noen matematiker så den der for noen andre ta seg av. Jeg vet at det er 20 barn drept i tidsrommet 2006 - 2010.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - det finnes SIKRE observasjoner av ulv i Østmarka den siste tiden. Observasjoner er gjort av flere, og av folk som vet å se forskjell på en hund og ulv. Ulv er observert ikke spesielt langt fra området elghunden ble drept i (for en ulv), så nei - jeg ser ingen grunn til å tvile på at ulv drepte denne hunden.

Jeg så innslag på nyhetene i går, og jeg synes eieren til denne elghunden får ufortjent mye pes her inne - og da mener jeg ufortjent "dumme mannen som slipper bikkja løs" osv. Han var klar over risikoen, og han er på ingen måte motstander av ulv i Oslomarka til tross for hva han nettopp har opplevd. I motsetningen til de bøndene uti grensetraktene her som har fått sine hunder tatt av ulv så fremstår denne mannen som fornuftig og real.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg så innslag på nyhetene i går, og jeg synes eieren til denne elghunden får ufortjent mye pes her inne - og da mener jeg ufortjent "dumme mannen som slipper bikkja løs" osv. Han var klar over risikoen, og han er på ingen måte motstander av ulv i Oslomarka til tross for hva han nettopp har opplevd. I motsetningen til de bøndene uti grensetraktene her som har fått sine hunder tatt av ulv så fremstår denne mannen som fornuftig og real.

Tja, på vg.no er det tydelig at han har en litt "løs" holdning da han opplagt lar bikkja jage rev i tide og utide, vet ikke helt hvor greit det er jeg?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja, på vg.no er det tydelig at han har en litt "løs" holdning da han opplagt lar bikkja jage rev i tide og utide, vet ikke helt hvor greit det er jeg?

Nå var det vel ikke jakt på rev som var cluet i denne saken, men det faktum at han PÅ TROSS av det faktum at hunden ble drept av ulv så har han ingenting imot ulven. Faktisk er han positiv til det.

Jeg kjenner at jeg blåser i om hunden hans jager rev. Vinteren i år har ikke vært spesielt hard for viltet - og det er ikke båndtvang - rett nok sier loven at hund alltid skal ledsages av fører og den skal være under kontroll - men jakthund er jakthund og nå er det vel aller helst elg elghunder jakter på. Og igjen - 10 år gammel elghund liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spiller vel ingen rolle hvor mange som har blitt kjørt på av bil de siste årene VS ulv, vi HAR biler i samfunnet og sånn er har det vært lenge og det kommer ikke til å endre seg.

Ulv er ikke noe vi har noe særlig av, det er ikke noe vi er vant med, og det derfor skaper det kløft og diskusjon.

Nå er vel ikke ulvebestanden spesielt høy heller, om vi har èn ulv i Oslo som allerede har tatt en hund og skapt såpass mye oppstand og debatt, hvordan blir det da om en hel (overdriver nå da, det skjer ikke med det første) stamme flytter inn i området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel ikke jakt på rev som var cluet i denne saken, men det faktum at han PÅ TROSS av det faktum at hunden ble drept av ulv så har han ingenting imot ulven. Faktisk er han positiv til det.

Jeg kjenner at jeg blåser i om hunden hans jager rev. Vinteren i år har ikke vært spesielt hard for viltet - og det er ikke båndtvang - rett nok sier loven at hund alltid skal ledsages av fører og den skal være under kontroll - men jakthund er jakthund og nå er det vel aller helst elg elghunder jakter på. Og igjen - 10 år gammel elghund liksom.

OT. Men det er jakttid på rev nå. Og fullt lovlig å bruke hund på revejakt fram til båndtvangen starter. Har man gyldig jaktkort, eller tillatelse fra grunneier, er det også full anledning til å trene hund uten å faktisk jakte. Nå er det jo ikke gråhund man først å fremst jakter rev med, men det finnes ingen ting som tilsier at man ikke kan bruke gråhunden sin til dette om man vil;-)

Red: hadde det ikke vært for mengden russiske kjøtere som er lempet ut i skauen her, hadde mine hunder også fått trimme mikkel og harepus nå om dagen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner både hunden og eieren godt. Han er en stor ulve-venn som følger godt med på temaet, jobber som gjeter på sommeren og har en del erfaring med rovdyr fra den jobben. Hunden er en elghund, og kan godt ha fått los og stukket.

Ikke snakket med han enda, men gjør det snart.

Ulven passerte Øyeren fra Båstad til Enebakk for ca. 2 uker siden, der ble en irsk ulvehund som aldri gikk av gården plutselig overkjørt etter å ha stukket i en heidundrane fart etter "noe". Kan tenke meg det var samme ulven.

Og området den kommer inn i ved Kirkebygda er samme sammenhengende skogen som der Wendy ble tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven passerte Øyeren fra Båstad til Enebakk for ca. 2 uker siden, der ble en irsk ulvehund som aldri gikk av gården plutselig overkjørt etter å ha stukket i en heidundrane fart etter "noe". Kan tenke meg det var samme ulven.

Hæ? For en logikk! Fordi en hund ble overkjørt, så må det ha vært ulv som passerte!???

Hvor tar du det fra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss, trodde ikke hunder løp etter ulven, og trodde ikke den irske ulvehunden hadde så mye igjen i instinktene sine til å plukke frem sin opprinnelse.

Åjoda, i USA bla brukes de til aktiv jakt etter coyote og enslige ulver i ranchområder ;) De jaktet jo ulv et godt stykke inn i 1900-tallet, og mange hundre års spesialisert avl blir ikke helt borte noen gang.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hæ? For en logikk! Fordi en hund ble overkjørt, så må det ha vært ulv som passerte!???

Hvor tar du det fra?

Fordi vi/de som liker ulv ikke snakker høyt om at man har sett ulv, da defineres jaktobjektet som "noe". Helt vanlig - trenger ikke ihuga ulvemotstandere luskende rundt i skogen med pil og bue (les gevær).

De snakker ikke høyt om hvor i Østmarka det er observert ulv, nettopp av samme grunn - men det er observert ulv ikke langt fra der Wendy ble drept flere ganger.

Så jo, det kan være sannsynlg at det er ulv denne iren jaktet på - og ble påkjørt fordi den ikke så seg for når den løp over veien i farta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, irsk ulvehund er stort sett bedagelig, men de har absolutt instinkter igjen. Mona løp etter råyr (dog ikke veldig langt eller lenge), katter, boffet et par ganger om hun hørte ting i natta osv. De er langt fra numne. Har troen på at de (og andre hunder!) kan reagere om de får ferten av/ser en ulv og deretter løper mot ulven. Sier ikke at det MÅ ha vært det som skjedde med den som ble påkjørt, men det KAN ha skjedd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Fordi vi/de som liker ulv ikke snakker høyt om at man har sett ulv, da defineres jaktobjektet som "noe". Helt vanlig - trenger ikke ihuga ulvemotstandere luskende rundt i skogen med pil og bue (les gevær).

De snakker ikke høyt om hvor i Østmarka det er observert ulv, nettopp av samme grunn - men det er observert ulv ikke langt fra der Wendy ble drept flere ganger.

Så jo, det kan være sannsynlg at det er ulv denne iren jaktet på - og ble påkjørt fordi den ikke så seg for når den løp over veien i farta.

Det er og bekreftet at hillbilliene og redneckene legger ut giftåte i Østfold. Så denne galskapen av ulvemotstand angår også hundeiere i høyeste grad.

Forøvrig er det veldig interessant å se hvor rasjonelt Oslofolket ønsker ulven velkommen. Hadde dette skjedd på Finnskogen hadde det vært ropt om og gitt fellingstillatese forlengst og ulven hadde vel vært skutt nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er og bekreftet at hillbilliene og redneckene legger ut giftåte i Østfold. Så denne galskapen av ulvemotstand angår også hundeiere i høyeste grad.

Forøvrig er det veldig interessant å se hvor rasjonelt Oslofolket ønsker ulven velkommen. Hadde dette skjedd på Finnskogen hadde det vært ropt om og gitt fellingstillatese forlengst og ulven hadde vel vært skutt nå.

Ja, det er sirkus på landet...

Og ja - hadde det vært på Finnskogen så hadde det vært haraball utav ville h...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingenting er sikket her i verden, men hunden har aldri oppført seg slik før, så det er noe annet enn det vanlige som har satt i gang den ekstremt spontane reaksjonen. Og når vi vet at ulven passerte området samme dagen, så er det i alle fall en mulighet i manges øyne.

Og selektiv avl av ulvehund har ikke vært for å fjerne instinktene heller, det er faktisk ganske primitive hunder om de tenner til.

Hadde en valpekjøper som opplevde en situasjon der en venns ulvehund tok en schäfer på stranda, den gikk aldri mer for å si det sånn. Ble selvsagt dysset ned, men likefullt en stor hund man kanskje ikke skal se på som en teddybjørn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...