Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan stoffskifte påvirke matlyst? (eller: hva feiler det egentlig den hunden, om noe?)


Recommended Posts

Skrevet

Da vi skulle få Kovu var jeg lykkelig håpefull om et par ting. Vel, ganske mange ting, men angående denne saken, et par ting.

Odin, som alltid har vært småspist og heller litt for slank enn litt for kraftig (greit nok det, men skulle gjerne ønske han spiste mer enn annenvher dag), spiste ofte bedre når vi hadde hunder på besøk, og jeg regnet med at med en hund til i huset på fast basis ville apetitten øke litt.

Ridgebacker er jo store hunder som er glade i mat, så jeg håpet også å få en hund som faktisk spiste ordentlig, og kanskje i tillegg var villig til å gjøre noe for mat.

Det funket i ca. to uker.

Kovu har vist seg å være mer kresen enn de fleste, og på trening spytter han gjerne ut fiskeboller, kjøttboller, pølse, pannekaker, vafler, you name it. Jeg kan nevne i en bisetning at han er enda mindre interessert i lek, så treningseffektiviteten på en hund der du fysisk må putte kjøttbollen inn i munnen på hunden er ikke den beste... Han spiser heller ikke nødvendigvis all maten sin hver dag, litt oftere nå som han går bare på V&H, men det hender fortsatt at han hopper over et måltid eller to.

Det jeg alltid har vært glad for med Kovu er den avslappede holdningen hans. Bortsett fra når han vil leke med alle hunder han ser, da er han langt fra avslappet (men så er gutten tross alt halvannet år, midt i verste puberteten), så er han jevnt over en rolig og bedagelig fyr, og vi har nesten glemt å jobbe noe med rotrening, fordi han bare legger seg ned likevel. Det hender han finner på litt rampestreker inne for å få oppmerksomhet, men han trenger ikke mye tur eller trening om dagen for å være fornøyd og bare ligge og slappe av.

Da jeg nevnte dette for en trener spurte hun: "Har dere sjekket stoffskiftet"?

Det har jeg ikke tenkt på en gang! Hunden virker stort sett frisk og fin ellers, han er gjerne med på en 2-3 timers tur i skauen, og kan løpe rundt og leke med Tesh i skogen leeenge.

Men er det en idé å sjekke om han har lavt stoffskifte? Jeg håper jo at bedageligheten hans er naturlig, det er det jeg liker best med hunden, men om noe kan gjøres for å få ham til å spise mat så er ikke det så ille heller.

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Men man MÅ jo ikke ha alle disse symptomene ved lavt stoffskifte. Jeg vet jo om hunder som har fått det påvist kun i forbindelse med undersøkelse for adferdskonsultasjon for aggresjon, uten at eieren hadde lagt merke til noe annet.

Det jeg lurer på er jo om manglende interesse for mat også kan være et symptom.

Skrevet

Ta en blodprøve for sikkerhets skyld,du får svar etter et par dager. Min Walter vrålspiser om han har muligheten,og er tung og tykk. Har slanket ham så lenge jeg kan huske,og han lever på 1/2 anbefalt mengde. Men,det slår vel ut forskjellig. Min er og sløv og med dårlig ork.

Red: Jeg ville sjekket hjertet,selv om han er ung. I og med at du er bekymret. Bedre med en sjekk for mye... Min forrige med hjertefeil startet akkurat sånn,uten at jeg skal krisemaksimere altså.. :)

Skrevet

Jeg har en med lavt stoffskifte, og jeg merket ikke noe spesielt på appetitten, bortsett fra at han var bittelitt småspist som unghund. Det jeg merket det på, var at han var slappere og roligere enn hunder på hans alder bør være. Jeg tenkte at han nok bare var sånn, og det var jo litt deilig også... :( Men så ble pelsen dårligere og dårligere og han så helt forferdelig ut, gul og matt og store hårløse flekker. Humøret var på bånn, og han var rett og slett deppa. Var bare en enkel blodprøve som skulle til, og jeg fikk svaret samme dagen.

Skrevet

På min merket jeg at hun frøs mye mer enn hva jeg syntes var normalt, hun virket generelt "utenfor" og nedstemt. Sansynligvis noe mange andre ikke hadde brydd seg om engang. Men fordi jeg kjenner min hund så visste jeg at noe ikke stemte. Fikk tips av en annen dyrlege til å sjekke stoffskiftet (og da koblet jeg plutselig alt, for det er faktisk ganske vanlig på rasen).

Min "egen" dyrlege forstod egentlig ikke hvorfor jeg absolutt ville ta den blodprøven men jeg var jo glad for at jeg insisterte...

Føler du at noe ikke stemmer så kan det være verdt en blodprøve!

Skrevet

Ville tatt en generell blodprofil jeg + stoffskifte. Veldig betryggende å få bekreftet om det er noe unormalt, eller om alt er akkurat som det skal være.

Luna (snart 10 år) fikk påvist lavt stoffskifte for noen uker siden, og symptomene hun viste var vektøkning på kort tid og at hun sov mer. Matlysten var som den pleide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...