Gå til innhold
Hundesonen.no

Løfter opp hunden når det er skummelt?


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Nå blir det litt tungt å løfte opp Tinka, men jeg ville ikke løftet henne opp om hun var redd og det skjedde noe skummelt - for da ville det virkelig blitt skummelt. :wink:

Om jeg duller og trøster hunden min hvis hun er redd, så er det jo klart hun virkelig vil bli redd for det hun ble skremt av.

Men så vil jeg også poengtere at det er forskjell på å løfte opp og trøste hunden og å ta hunden ut av situasjonen som er skummel, men allikevel ikke gi hunden noe særlig oppmerksomhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter mine opp hvis det kommer løshunder mot oss, eller eieren er langt bak - de veier 12-14 kilo totalt, så er bedre det enn å risikere bitt eller tjuparring. Gjør det ikke hvis jeg opplever situasjonen som trygg - vil ikke gjøre hundene mine redde for store hunder heller, men vil jo heller ikke risikere en skade med ukjente hunder. Bruker ikke sele, så løfter dem opp helt normalt og holder dem under armen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste gang jeg løftet dem opp var da Minnie hadde løpetid og to labradorer (som var løse, mens mine var i bånd) kom i full fart mot oss. Da Minnie var høyløpsk og jeg ikke kjente dem fra før av ville jeg ikke ta sjansen på å la dem gjøre noe med henne. Synes dere overdriver noe med hvor dumt det er å løfte opp hundene, mine er såpass små at hvis en stor hund virkelig går etter dem kan det medføre alvorlige skader både fysisk og psykisk! Selvfølgelig står jeg ikke og sier stakkar og huff, dette var ekkelt, men så lenge jeg ikke er trygg på hundene og eier er langt unna vil jeg heller løfte opp en gang for mye enn en gang for lite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. ja for meg blir det litt feil å skal løfte opp hundene hvis det kommer feks en løs hund. Blir litt sånn trøst på en måte. Man ser jo situasjonen an da, og ser hvis det faktisk kan bli ille (eks kommer 2 unge st bernarder løpende rett imot...) . Og små hunder er jo skjøre. Var liksom første bud jeg lærte, å aldri trøste hunden hvis det var noe den ble redd, for da blir hunden ihvertfall det. (og løfting var et eksempel)

Vet ikke jeg, derfor jeg spør hvorfor folk gjør det og hva de selv mener om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det jo forskjell på å løfte opp hunden fordi den er redd for en møtende hund, og å løfte en høyløpsk tispe fordi det kommer løse hannhunder bort. Tilogmed jeg kunne funnet på å løfte opp Tinka om hun hadde vært midt i løpetida og det hadde kommet to løse hannhunder med eier langt borte. Men nå veit jeg at hun ikke er redd for andre hunder også da, så å løfte opp henne ville hatt null effekt på hennes forhold til andre hunder liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter opp Lassie hvis det kommer løse hannhunder, som eier ikke har kontroll på..Hadde flere negative opplevelser med det i høst, hvor hannhunder skulle komme bort å tøffe seg mens jeg hadde Lassie i bånd..Han ble redd, og gjorde utfall, og de ande hanhundene gikk sin vei..Da fikk Lassie kjempestor belønning for å gjøre utfall "puh, den farlige hunden gikk sin vei". Og det betydde at mye av treningen vår ble ødelagt :D

Etter dette bestemte jeg meg for å alltid løfte han hvis det kommer løse hannhunder når Lassie går i bånd..Etter dette har jeg løftet han opp en god del ganger, og antar at jeg har "reddet" han fra negative opplevelser nesten samtlige ganger jeg har løftet han opp..

Men, jeg sier ikke "staaaaakars lille". Vanligvis prøver jeg å løfte han opp slik at han ikke merker at det er en annen hund der en gang, ved å ha han gal vei under armen, eller snu ryggen til den andre hunden..

Jeg tror det gjør mindre skade å løfte han opp, enn at han får bekreftet at han må gjøre utfall får å få andre hunder til å gå vekk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, selvsagt kan det like gjerne komme bort en løs hannhund til en høyløpsk Hera som til en høyløpsk Lili liksom.

Og om det hadde kommet bort til en løs hannhund til en høyløpsk Tinka ville jeg skilt dem på best mulig måte, uansett om Tinka hadde vært chihuahua eller irsk ulvehund, nettopp for å beskytte meg mot uønskede parringer - ikke for å beskytte hunden mot skader. Og for de som har små hunder er det klart at den enkleste måten å skille to hunder på er å løfte opp den lille.

Men om jeg hadde hatt en liten hund, som slettes ikke hadde løpetid, og som gikk i bånd, og det kom en løs møtende hund, ville jeg ikke løftet henne/ham opp for å beskytte den for skader. Det syns jeg gir helt feil signaler til hunden om hvordan andre hunder er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter aldri opp Pito når det kommer en hund mot oss.

Mange vil sikkert kalle meg stokk dum og uvitende men hvordan tror du at Pito vil reagere hvis jeg løfter henne opp hver gang det kommer en hund løpende? Jo hun vil tro at "aha! Mor løfter meg oppfordi at det som kommer nå er farlig!"

hvis hunden begynner å kverulere (les: sloss eller glefse etter hverandre) så løfter jeg henne opp og går derifra. Jeg vil jo ikke risikere livet til bikkja heller.

Det er meget sjeldent at jeg løfter henne pga noe skummelt nettopp fordi at hun skal ikke få noen forvridde tanker i hodet som sier at "dette er farlig"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg lest feil om jeg sier en parring skjer jo ikke på minuttet....?

Vertfall ikke mellom stor hannhund & liten tispe...

Detaljene vet vel de andre som har lest om det også... :D :oops:

skjønner jo at det er greit for eieren å løfte hunden i enkelte situasjoner,

men jeg har en flachback til en gang en "gammel" dame var lynkjapp til å løfte opp den lille hunden så fort hun fikk øye på buster, (som var i bånd å gikk fot) hun svingte av til en annen vei å gikk noen meter på den til vi hadde passert, så snudde hun å gikk ned til veien igjen...

( Dette var jo utrolig komisk, for hensiktene vistes SÅ godt... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg om en ting en venninne fortalte...

Mannen hennes var ute å kjørte også skulle han inn på en butikk. Når han åpner døra når han kommer tilbake piler Kooikerhunden ut og over gata. Der står det noen med en boxer og de løfter da opp boxeren. :D

For et syn det må være... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt dårlige erfaringer med løse hunder tidligere - en hund vi hadde da jeg var yngre ble bitt midt mellom øynene og var kun cm. fra å bli alvorlig skadet. Jeg synes ikke jeg gjør noe galt i å løfte opp mine hunder dersom jeg møter en løs hund, jeg står ikke og holder dem på armen og trøster dem og sier at dette er farlig, men fjerner dem fra en situasjon som jeg ikke vil sette meg og hundene i. Når eier er i nærheten ser jeg først an hvordan eier reagerer på at hunden er så nærme mine, løfter dem ikke opp før jeg selv anser situasjonen som utrygg.

F.eks var jeg hos en venninne i Drøbak og luftet hundene, mine kommer på innkalling så de går løse. Vi møter på en mann med to løse storpudler, jeg kaller mine inn og de kommer - hans to storpudler flyr begge to bort til Mia (den eldste) og viser truende oppførsel. Jeg sier til eieren av puddelen at han må kalle inn hundene sine for hunden min er ikke veldig begeistret for store hunder som står over henne sånn. Han prøver å kalle inn, men hundene kommer ikke, han forsøker flere ganger men pudlene fortsetter å stå ved Mia. Jeg løfter ikke Mia opp, men husjer vekk den mest plagsomme puddelen, men den gir seg ikke - Da løfter jeg opp Mia, fordi jeg opplever at hun ikke er trygg og jeg ikke vil ha en enda mer usikker hund, som antagelig ville blitt følgen hvis storpuddelen hadde flydd på Mia. Mener dere dette er galt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hatt dårlige erfaringer med løse hunder tidligere - en hund vi hadde da jeg var yngre ble bitt midt mellom øynene og var kun cm. fra å bli alvorlig skadet. Jeg synes ikke jeg gjør noe galt i å løfte opp mine hunder dersom jeg møter en løs hund, jeg står ikke og holder dem på armen og trøster dem og sier at dette er farlig, men fjerner dem fra en situasjon som jeg ikke vil sette meg og hundene i. Når eier er i nærheten ser jeg først an hvordan eier reagerer på at hunden er så nærme mine, løfter dem ikke opp før jeg selv anser situasjonen som utrygg.

F.eks var jeg hos en venninne i Drøbak og luftet hundene, mine kommer på innkalling så de går løse. Vi møter på en mann med to løse storpudler, jeg kaller mine inn og de kommer - hans to storpudler flyr begge to bort til Mia (den eldste) og viser truende oppførsel. Jeg sier til eieren av puddelen at han må kalle inn hundene sine for hunden min er ikke veldig begeistret for store hunder som står over henne sånn. Han prøver å kalle inn, men hundene kommer ikke, han forsøker flere ganger men pudlene fortsetter å stå ved Mia. Jeg løfter ikke Mia opp, men husjer vekk den mest plagsomme puddelen, men den gir seg ikke - Da løfter jeg opp Mia, fordi jeg opplever at hun ikke er trygg og jeg ikke vil ha en enda mer usikker hund, som antagelig ville blitt følgen hvis storpuddelen hadde flydd på Mia. Mener dere dette er galt?

Nei det synes jeg ikke er galt. Tror man må være i situasjonen, og handle der etter. Nå har jeg en stor rase, og har ikke behov for å løfte opp hunden. Men om jeg hadde en liten rase og såg at det kom løse hunder mot oss som eieren ikke hadde kontroll over, så hadde nok jeg løftet opp hunden selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter aldri opp Pito når det kommer en hund mot oss.

Mange vil sikkert kalle meg stokk dum og uvitende men hvordan tror du at Pito vil reagere hvis jeg løfter henne opp hver gang det kommer en hund løpende? Jo hun vil tro at "aha! Mor løfter meg oppfordi at det som kommer nå er farlig!"

hvis hunden begynner å kverulere (les: sloss eller glefse etter hverandre) så løfter jeg henne opp og går derifra. Jeg vil jo ikke risikere livet til bikkja heller.

Det er meget sjeldent at jeg løfter henne pga noe skummelt nettopp fordi at hun skal ikke få noen forvridde tanker i hodet som sier at "dette er farlig"

Nå tar jeg et eksempel:

For noen dager sia gikk jeg tur med Miko, så kom det en løs rotweiler å ingen eiere i nærheten.

Da løftet jeg opp Miko.

Så du hadde bare latt Pito gå på bakken og kanskje blitt angripi?

Du har ikke sjans til å løfte henne opp hvis en hund fillerister henne.

Det er ikke noe galt med rotweilere, det er ikke det jeg mener.

Jeg vet om mange snille, som Miko har hilst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg et eksempel:

For noen dager sia gikk jeg tur med Miko, så kom det en løs rotweiler å ingen eiere i nærheten.

Da løftet jeg opp Miko.

Så du hadde bare latt Pito gå på bakken og kanskje blitt angripi?

Du har ikke sjans til å løfte henne opp hvis en hund fillerister henne.

Det er ikke noe galt med rotweilere, det er ikke det jeg mener.

Jeg vet om mange snille, som Miko har hilst på.

Jeg løfter også Tiko når det kommer store hunder springende mot han. For jeg har jo ikke sjans til å løfte han hvis en hund fillerister han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tar jeg et eksempel:

For noen dager sia gikk jeg tur med Miko, så kom det en løs rotweiler å ingen eiere i nærheten.

Da løftet jeg opp Miko.

Så du hadde bare latt Pito gå på bakken og kanskje blitt angripi?

Du har ikke sjans til å løfte henne opp hvis en hund fillerister henne.

Det er ikke noe galt med rotweilere, det er ikke det jeg mener.

Jeg vet om mange snille, som Miko har hilst på.

jeg har vært utsatt for akkurat det samme. En stor rottweiler hanne kom løpende mot oss. Jeg løfta ikke opp Pito men stillte meg mellom dem.

Noen vil sikkert syns jeg er dum og ikke tenker over det jeg gjør men jeg ville ikke løfte henne opp med vilje pga hun skal ikke få sånne traumer med at jeg løfter henne opp hver gang det skjer noe farligt.

Dette var en hannehund og det visste jeg. Hadde det vært en tispe hadde det vært helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfte så og si aldri opp Ero når det kommer hunde mot oss. Selfølgelig ser jeg det an litt, men de fleste hunder klarer å ordne opp seg i mellom uten at det blir slosskamp og hvis jeg løfte han opp så får de ikke sjansen til å ordne opp ved hjelp av f.eks dempede signaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i løp av tre år med min miniatyr (kineser) aldri opplevd noen situasjon jeg ville funnet det naturlig å løfte han opp (det må være om vi skal passere nylagt asfalt eller hauger med glasskår..), aldri sammen med hunder. En gang har jeg stilt meg foran han (aggressiv dobermann hann som ville ta han og som mange allerede hadde advart meg mot) inntil eieren fikk tak i hunden. Det ville vært lettere å nappe tak i han fra armen min enn å gå forbi meg når han gjemte seg bak. Lar de vanligvis finne ut av ting selv , med mindre den andre hunden virker helt syk, da går vi et annet sted, eller er den løs og kommer bort later jeg som ingen ting og er klar til å gå foran han hvis det går dårlig. Men det har jeg bare trengt en gang. Store hunder kan jo lett få tak i han uansett løfting. Jeg er 165 cm liksom.. Men tror nok også han ville gått i forsvar om jeg gjorde det og trodd at jeg var redd eller følt seg fanget. På bakken forsøker han bare å unngå konflikt. Har han heller ikke på fanget på veterinær venterom o.l. hvor hunder går forbi/inntill. Pleier bare å avbryte møter/lek hvis det begynner å ta av og han virker som han sliter. F.eks i lek med hunder som blir for hissige/voldsomme og ikke tar de dempende signalene hans lenger. Kaller inn på hyggelig måte og gir godis når han kommer og følger etter meg. :D Evt. ber eieren å kalle inn sin hund først hvis den er mye større så han ikke får den i hodet om jeg setter på han bånd.

Han har blitt angrepet av en rottweiler faktisk, :D som valp, men det var på lang avstand og på et hundejorde.. Da løp han tilbake til meg og kom seg unna med et lite sår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har i løp av tre år med min miniatyr (kineser) aldri opplevd noen situasjon jeg ville funnet det naturlig å løfte han opp (det må være om vi skal passere nylagt asfalt eller hauger med glasskår..), aldri sammen med hunder. En gang har jeg stilt meg foran han (aggressiv dobermann hann som ville ta han og som mange allerede hadde advart meg mot) inntil eieren fikk tak i hunden. Det ville vært lettere å nappe tak i han fra armen min enn å gå forbi meg når han gjemte seg bak. Lar de vanligvis finne ut av ting selv , med mindre den andre hunden virker helt syk, da går vi et annet sted, eller er den løs og kommer bort later jeg som ingen ting og er klar til å gå foran han hvis det går dårlig. Men det har jeg bare trengt en gang. Store hunder kan jo lett få tak i han uansett løfting. Jeg er 165 cm liksom.. Men tror nok også han ville gått i forsvar om jeg gjorde det og trodd at jeg var redd eller følt seg fanget. På bakken forsøker han bare å unngå konflikt. Har han heller ikke på fanget på veterinær venterom o.l. hvor hunder går forbi/inntill. Pleier bare å avbryte møter/lek hvis det begynner å ta av og han virker som han sliter. F.eks i lek med hunder som blir for hissige/voldsomme og ikke tar de dempende signalene hans lenger. Kaller inn på hyggelig måte og gir godis når han kommer og følger etter meg. :D Evt. ber eieren å kalle inn sin hund først hvis den er mye større så han ikke får den i hodet om jeg setter på han bånd.

Han har blitt angrepet av en rottweiler faktisk,  :D som valp, men det var på lang avstand og på et hundejorde.. Da løp han tilbake til meg og kom seg unna med et lite sår.

=D> =D> =D> =D> =D> Kjempe bra!!!!!! :mrgreen: Jeg er veldig enig med deg. Har selv en liten hund (8.5-9 kilo) men jeg løfter henne ALDRI i situasjoner med andre hunder!!! Uansett hvordan du vrir og vender på det så tror jeg at hunden oppfatter at "mamma er redd og derfor må jeg også være det"! Det er jo helt unaturlig for en hund å sveve over bakken mens alle de andre hundene er nede på bakken..

Og det med at hunden henger under armen men ikke ser den andre hunden, ja kanskje hunden ikke ser MEN hunder har ganske mye bedre hørsel og luktesans enn det vi har, så jeg tror virkelig ikke at det går ann å lure en hund på den måten.

Ja, jeg bærer Tequila.. I rulletrapper og i sånne stål trapper som du kan se igjennom, hun henger fast labbene i de og får hysterisk anfall! :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det med at hunden henger under armen men ikke ser den andre hunden, ja kanskje hunden ikke ser MEN hunder har ganske mye bedre hørsel og luktesans enn det vi har, så jeg tror virkelig ikke at det går ann å lure en hund på den måten.

Helt enig at han nok merker at det er noen andre hunder der, men jeg synes det er bedre enn at han ser dem...Noe jeg tror han også synes, siden han virker roligere..Vel, for dere som har velfungerende hunder skjønner jeg godt at dere kan la de være på bakken, eventuelt stille seg foran dem, men det funker dårlig, når hunden du forsøker å stå foran kaster seg alt han kan fremover for å skremme bort den andre hunden..Og desverre er det en del hunder som gjerne vil "mobbe" usikre hunder, og derfor er ekle mot han..(dytter han i bakken osv..) Når han da svarer, kan det lett oppstå en slåsskamp..Det beste hadde jo vært om folk faktisk hadde kontroll på hundene sine, og ikke lot de komme bort, men det er vel en uoppnåelig drøm..

Poenget mitt er at det med noen hunder faktisk er enn stor fordel å løfte opp, for å unngå ekle situasjoner..

F.eks. for noen måneder siden kom det en løs golden uten synlig eier, mens jeg hadde Lassie i bånd. Jeg velger å ikke å løfte opp, men slipper Lassie istedet..De står og snuser på hverandre en stund, og plutselig legger golden labbene sine oppå ryggen til Lassie..(det er en del vekt for en liten hund!)Lassie blir redd, begynner å knurre, eier er fortsatt ikke å se..Golden går ned, men prøver seg igjen..Da kommer eier, den andre hunden blir enda ivrigere, og Lassie glefser og napper en pelsdott av han..Retrieveren hyler, og løper sin vei..Eieren til retrievern blir kjempesint på meg, og kaller meg for en uansvarlig hundeeier osv..I tilegg fikk Lassie kjempefin belønning for å glefse, han oppnådde jo akkurat det han ville..Nei, jeg burde ha løftet han opp, og ungått hele situasjonen..For hvis jeg prøver å gripe inn, mens han står i en spent situasjon med en annen hund, eksploderer han i bjeffing og knurring, og det kan fort gå galt hvis den andre hunden svarer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...