Gå til innhold
Hundesonen.no

Om atferdsterapeuter, hundepsykologer og moderne læringsteori [utblåsning]


jlkm
 Share

  

14 stemmer

  1. 1.

    • Le?
      9
    • eller gråte?
      2
    • nei, dette er ikke noe å le av. Det er blodig alvor og et høyst reelt problem påpekt på en god og troverdig måte.
      3


Recommended Posts

Galskapen består i å behandle hunden som sin lille baby. Man setter ikke grenser, og klarer ikke å korrigere den lille søte babyen. Kort fortalt. Artikkelen til Nordby er veldig god fordi han peker på noe som bør være en selvfølgelighet, men som dessverre er fraværende i manges hundehold. Dette synes jeg at Nordby redegjør for på en meget god måte.

Selv om N og N sikkert vil være uenig i en del metodikk osv. så ser begge to nødvendigheten av å korrigere. Nordenstam vektlegger også i meget sterk grad nødvendigheten av, og nytten i å bruke belønning på sine kurs. Det er en misforståelse at dette ikke har en helt essensiell plass i Nordenstams lærdom og metodikk.

Jeg har forøvrig også hatt klikkertrenere på mine kurs.

Jeg er ikke helt sikker på hvem som ikke har forstått hva her... Du får lese gjennom tråden. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En "artikkel"(?) hvor man rakker så kraftig ned på noen og samtidig hyller andre opp i skyene klarer jeg ikke å ta særlig seriøst. Alt settes så himla på spissen. Det finnes middelveier, og jeg holder

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder". Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år

Kan ikke folk bare bruke tid på å VISE at "deres" metode er den beste fremfor å rakke ned på andres? Det gjelder begge veier! Dyrevelferdsloven vår setter vel egentlig grenser for bruk av hardhendt

Slike artikkler som linken viser til har poppet opp fra tid til annen og årsaken mener jeg er åpenbar..Frykt for ting man ikke forstår. Det er logisk at mennesker vil forsvare sine holdninger og når de rokkes ved, så kommer piggene frem. Jeg skal ikke si noe stygt om hverken den ene eller den andre. Vi er bare mennesker men uansett må man tåle at når man legger fram direkte faktafeil og så forsvarer dem med ytterligerer uvitenhet, at de blir arrestert på det de sier. Her er ytterligere en artikkel som gir intrykk av å være faktabasert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener tradisjonelt og har mange klikkertrenere som kurselever. Jeg ser ingen motsetningsforhold i det.

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Ikke mindre enn imponerende, faktisk...

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Endret av Siri
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man først rakke ned på metoder synes jeg man ihvertfall kan sette seg inn i dem først.. det hadde han ikke gjort for ca 10 år siden, og har fremdeles ikke gjort det ser jeg.

Det er dette med den menneskelig faktoren, og den er veldig reell og typisk. Vi går vel alle mer eller mindre i forsvar for de holdninger som har befestet seg. Angående klikkertrening for eksempel, så kritiseres den mest av dem som ikke forstår hva det går ut på. Mange klikker i kreti og pleti uten mål eller mening, og når man gjør det galt, så blir det galt og metoden forkastes som ubruklig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Jeg tviler på at du har vært så kjempehard med hunden din under trening. Jeg tviler på at det er mange som er det her inne... Da tenker jeg på avstraffelse under trening, som f.eks hvor fører gir en kommando, hunden ikke adlyder, og fører straffer hardt fysisk. Om du dulter til hunden eller gir den et pekk med fingeren i siden, så ser de færreste hunder på det som en avstaffelse. Dvs blir de ikke underlegne og "stakkarslige". Jeg ser heller ikke på det som en straff, men så er det jo forskjellig fra hund til hund hva som påvirker dem sånn sett. Jeg, som ser på meg selv som en veldig positiv hundetrener, kan dulte i hunden eller til og med heve stemmen om jeg må. Men det er uhyre sjeldent under trening (noe jeg vil tør å påstå at vises ganske tydelig, My er trent veeeldig positivt i lydighetssammenheng). Jeg feiler henne heller ved å avbryte og prøve på nytt (da sier jeg høyt "oii det ble feil" eller noe og går tilbake til der vi begynte) - men det er ikke en straffende handling. Det er mer... Veiledning. Og det vil jeg si at det du gjør også er. Man er ikke så forskjellige som man skal ha det til.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Jeg har ikke mye erfaring nei, jeg har bare trent 2,5 hunder sånn omtrent, men jeg har vært nok rundt på utstillinger, hundetreff, treninger og generellt gatelangs for å ha sett nok hunder som blir trent på forskjellige måter til å si at det er noe jeg ser går igjen. Det gjelder ikke bare konkurransehunder, men hunder generelt. Om de har lært sitt ved fysisk avstraffelse - så kan mange hunder se ut som de blir slått bare av å få kommandoen. Det er læringsteori det og. Hunden forbinder det kjipe med ordet og atferden, den har lært at da kan det komme kjeft og ørefik.. Hvordan hunder reagerer, er helt individuelt, men mange vil se underlegne og "stakkarslige" ut - mens andre ikke vil vise det, fordi korrigeringen var i samsvar med hva hunden "tåler" (noen hunder kan slenges i veggen og de kommer rett inn på plass igjen for å prøve på nytt)

Dette er da virkelig ikke så overraskende..?? Er vel ikke bare jeg som har lagt merke til det?

Og Siri, hunder under konkurranse kan se ut som om de har blitt kjørt over av en brøyteplog - det vet jeg - og det trenger ikke ha noe med hvordan de har blitt trent å gjøre. Det kan være så enkelt at de merker at eieren er nervøs, eller at de blir trykket av miljøet rundt... 1000 grunner kan det være.

Det kan også være 1000 grunner til at en hund ser underlegen ut under trening (de kan være pubertetsluser og være overfølsomme, de kan føle at eieren blir frustrert) - men det går igjen hos noen hunder som har blitt trent med mye fysisk straff, at de er underlegne og virker redde for å gjøre feil. Det er ikke til å legge under en stol...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Du, det er bare sånn "vi gutta" bare veit. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder".

Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år og det er først den siste bikkja hans som har fått lov å være inne.

Uansett: i min pure ungdom lånte jeg " du er sjefen" på biblioteket og tok med på stallen for å vise mannen. Dette var når boka var ganske ny, jeg husker at jeg lånte den fordi det hadde stått om den i avisen under overskriften " hunder er ulver!". Arne leste boka og stemplet den raskt som ren idioti og Nordenstam som hundemishandler. Dette var bare nymotens pølsevev fra drittunger som ikke hadde filla peil på praktisk hundehold og skulle " tøffe seg" .

Morsomt å tenke tilbake på.

Edit: kom på kommentaren hans til at man skulle bite hunden i øret! " Det eneste man oppnår med det er i beste fall kjeften full av pels" * knis*

Klok mann han gamle Arne, ser jeg i ettertid..

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. På den ene siden har vi en artikkel som disser metoder man ikke har tro på, og på den andre siden har vi en hel tråd med hundeeiere som disser metoder man ikke har tro på.

Mange fellesnevnere her, ser jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "harde metoder" egentlig?

Tja hvem vet?

Sikkert sånne som har med klikker på kurs :lol: *ler*

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Du syns ikke at du stigmatiserer en gruppe både utøvere og instruktører her som en anelse hjernedøde eller?? Jeg syns det er en utrolig nedlatende holdning. Jeg er fullstendig klar over hva filosofien bak klikkertrening er, selv om jeg har forkastet den som treningsmetode for meg selv, trenger det ikke å bety at jeg er en imbesill ignorant sant, det kan bare bety at jeg har tatt ett valg. Jeg har absolutt hatt de førstnevnte på kurs, de er ikke dem jeg referer til når jeg sier jeg har hatt klikkertrenere på kurs. Det er fortsatt for meg ingen motsetningsforhold å trene tradisjonelt og klikkertrene. Det er opgså derfor jeg så gjerne skulle hatt svar på mitt spørsmål..

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Jada det er greit, men jeg har ikke sagt noe om å trene med negativ forsterkning jeg. jeg har påpekt at jeg trener tradisjonelt. Hvilket for mine hunder betyr at de er innlært en øvelse med positiv forsterkning. Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Så disse innleggene:

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Generellt så er det ikke vanskelig å se. Det er slett ikke godt gjort, bare helt vanlig forståelse av læringsprinsippene.

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Er bare bullshit, de da? :) Mine uthevninger, btw :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Litt av poenget mitt er at det som defineres som tradisjonell trening ikke nødvendigvis betyr negativt betinget adferd. Jeg bruker masse shaping (forming av adferd) i min tradisjonelle trening. Dette er treningsmetoder som har vært brukt, lenge før Bob Baily og Karen Pryor kom på banen og Canis adopterte klikkertrening som allemannseie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...