Gå til innhold
Hundesonen.no

Om atferdsterapeuter, hundepsykologer og moderne læringsteori [utblåsning]


jlkm
 Share

  

14 stemmer

  1. 1.

    • Le?
      9
    • eller gråte?
      2
    • nei, dette er ikke noe å le av. Det er blodig alvor og et høyst reelt problem påpekt på en god og troverdig måte.
      3


Recommended Posts

Galskapen består i å behandle hunden som sin lille baby. Man setter ikke grenser, og klarer ikke å korrigere den lille søte babyen. Kort fortalt. Artikkelen til Nordby er veldig god fordi han peker på noe som bør være en selvfølgelighet, men som dessverre er fraværende i manges hundehold. Dette synes jeg at Nordby redegjør for på en meget god måte.

Selv om N og N sikkert vil være uenig i en del metodikk osv. så ser begge to nødvendigheten av å korrigere. Nordenstam vektlegger også i meget sterk grad nødvendigheten av, og nytten i å bruke belønning på sine kurs. Det er en misforståelse at dette ikke har en helt essensiell plass i Nordenstams lærdom og metodikk.

Jeg har forøvrig også hatt klikkertrenere på mine kurs.

Jeg er ikke helt sikker på hvem som ikke har forstått hva her... Du får lese gjennom tråden. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En "artikkel"(?) hvor man rakker så kraftig ned på noen og samtidig hyller andre opp i skyene klarer jeg ikke å ta særlig seriøst. Alt settes så himla på spissen. Det finnes middelveier, og jeg holder

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder". Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år

Kan ikke folk bare bruke tid på å VISE at "deres" metode er den beste fremfor å rakke ned på andres? Det gjelder begge veier! Dyrevelferdsloven vår setter vel egentlig grenser for bruk av hardhendt

Slike artikkler som linken viser til har poppet opp fra tid til annen og årsaken mener jeg er åpenbar..Frykt for ting man ikke forstår. Det er logisk at mennesker vil forsvare sine holdninger og når de rokkes ved, så kommer piggene frem. Jeg skal ikke si noe stygt om hverken den ene eller den andre. Vi er bare mennesker men uansett må man tåle at når man legger fram direkte faktafeil og så forsvarer dem med ytterligerer uvitenhet, at de blir arrestert på det de sier. Her er ytterligere en artikkel som gir intrykk av å være faktabasert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener tradisjonelt og har mange klikkertrenere som kurselever. Jeg ser ingen motsetningsforhold i det.

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Ikke mindre enn imponerende, faktisk...

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Endret av Siri
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man først rakke ned på metoder synes jeg man ihvertfall kan sette seg inn i dem først.. det hadde han ikke gjort for ca 10 år siden, og har fremdeles ikke gjort det ser jeg.

Det er dette med den menneskelig faktoren, og den er veldig reell og typisk. Vi går vel alle mer eller mindre i forsvar for de holdninger som har befestet seg. Angående klikkertrening for eksempel, så kritiseres den mest av dem som ikke forstår hva det går ut på. Mange klikker i kreti og pleti uten mål eller mening, og når man gjør det galt, så blir det galt og metoden forkastes som ubruklig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Jeg tviler på at du har vært så kjempehard med hunden din under trening. Jeg tviler på at det er mange som er det her inne... Da tenker jeg på avstraffelse under trening, som f.eks hvor fører gir en kommando, hunden ikke adlyder, og fører straffer hardt fysisk. Om du dulter til hunden eller gir den et pekk med fingeren i siden, så ser de færreste hunder på det som en avstaffelse. Dvs blir de ikke underlegne og "stakkarslige". Jeg ser heller ikke på det som en straff, men så er det jo forskjellig fra hund til hund hva som påvirker dem sånn sett. Jeg, som ser på meg selv som en veldig positiv hundetrener, kan dulte i hunden eller til og med heve stemmen om jeg må. Men det er uhyre sjeldent under trening (noe jeg vil tør å påstå at vises ganske tydelig, My er trent veeeldig positivt i lydighetssammenheng). Jeg feiler henne heller ved å avbryte og prøve på nytt (da sier jeg høyt "oii det ble feil" eller noe og går tilbake til der vi begynte) - men det er ikke en straffende handling. Det er mer... Veiledning. Og det vil jeg si at det du gjør også er. Man er ikke så forskjellige som man skal ha det til.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Jeg har ikke mye erfaring nei, jeg har bare trent 2,5 hunder sånn omtrent, men jeg har vært nok rundt på utstillinger, hundetreff, treninger og generellt gatelangs for å ha sett nok hunder som blir trent på forskjellige måter til å si at det er noe jeg ser går igjen. Det gjelder ikke bare konkurransehunder, men hunder generelt. Om de har lært sitt ved fysisk avstraffelse - så kan mange hunder se ut som de blir slått bare av å få kommandoen. Det er læringsteori det og. Hunden forbinder det kjipe med ordet og atferden, den har lært at da kan det komme kjeft og ørefik.. Hvordan hunder reagerer, er helt individuelt, men mange vil se underlegne og "stakkarslige" ut - mens andre ikke vil vise det, fordi korrigeringen var i samsvar med hva hunden "tåler" (noen hunder kan slenges i veggen og de kommer rett inn på plass igjen for å prøve på nytt)

Dette er da virkelig ikke så overraskende..?? Er vel ikke bare jeg som har lagt merke til det?

Og Siri, hunder under konkurranse kan se ut som om de har blitt kjørt over av en brøyteplog - det vet jeg - og det trenger ikke ha noe med hvordan de har blitt trent å gjøre. Det kan være så enkelt at de merker at eieren er nervøs, eller at de blir trykket av miljøet rundt... 1000 grunner kan det være.

Det kan også være 1000 grunner til at en hund ser underlegen ut under trening (de kan være pubertetsluser og være overfølsomme, de kan føle at eieren blir frustrert) - men det går igjen hos noen hunder som har blitt trent med mye fysisk straff, at de er underlegne og virker redde for å gjøre feil. Det er ikke til å legge under en stol...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Du, det er bare sånn "vi gutta" bare veit. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder".

Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år og det er først den siste bikkja hans som har fått lov å være inne.

Uansett: i min pure ungdom lånte jeg " du er sjefen" på biblioteket og tok med på stallen for å vise mannen. Dette var når boka var ganske ny, jeg husker at jeg lånte den fordi det hadde stått om den i avisen under overskriften " hunder er ulver!". Arne leste boka og stemplet den raskt som ren idioti og Nordenstam som hundemishandler. Dette var bare nymotens pølsevev fra drittunger som ikke hadde filla peil på praktisk hundehold og skulle " tøffe seg" .

Morsomt å tenke tilbake på.

Edit: kom på kommentaren hans til at man skulle bite hunden i øret! " Det eneste man oppnår med det er i beste fall kjeften full av pels" * knis*

Klok mann han gamle Arne, ser jeg i ettertid..

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant. På den ene siden har vi en artikkel som disser metoder man ikke har tro på, og på den andre siden har vi en hel tråd med hundeeiere som disser metoder man ikke har tro på.

Mange fellesnevnere her, ser jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er "harde metoder" egentlig?

Tja hvem vet?

Sikkert sånne som har med klikker på kurs :lol: *ler*

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Du syns ikke at du stigmatiserer en gruppe både utøvere og instruktører her som en anelse hjernedøde eller?? Jeg syns det er en utrolig nedlatende holdning. Jeg er fullstendig klar over hva filosofien bak klikkertrening er, selv om jeg har forkastet den som treningsmetode for meg selv, trenger det ikke å bety at jeg er en imbesill ignorant sant, det kan bare bety at jeg har tatt ett valg. Jeg har absolutt hatt de førstnevnte på kurs, de er ikke dem jeg referer til når jeg sier jeg har hatt klikkertrenere på kurs. Det er fortsatt for meg ingen motsetningsforhold å trene tradisjonelt og klikkertrene. Det er opgså derfor jeg så gjerne skulle hatt svar på mitt spørsmål..

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Jada det er greit, men jeg har ikke sagt noe om å trene med negativ forsterkning jeg. jeg har påpekt at jeg trener tradisjonelt. Hvilket for mine hunder betyr at de er innlært en øvelse med positiv forsterkning. Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Så disse innleggene:

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Generellt så er det ikke vanskelig å se. Det er slett ikke godt gjort, bare helt vanlig forståelse av læringsprinsippene.

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Er bare bullshit, de da? :) Mine uthevninger, btw :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Litt av poenget mitt er at det som defineres som tradisjonell trening ikke nødvendigvis betyr negativt betinget adferd. Jeg bruker masse shaping (forming av adferd) i min tradisjonelle trening. Dette er treningsmetoder som har vært brukt, lenge før Bob Baily og Karen Pryor kom på banen og Canis adopterte klikkertrening som allemannseie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...