Gå til innhold
Hundesonen.no

Betty's 2.kull


ipadda
 Share

Recommended Posts

I mangel på annet å gjøre mens jeg venter, tenkte jeg en valpetråd var på sin plass. De fleste har sikkert allerede fått med seg at Betty er stort som ett fjell, og venter valper. Den kommende far er vår egen Hunken, en hyggelig herremann med beina godt plantet på jorden. Betty i seg selv er en bestemt dronning, å verden er hennes herredømme. En artig liten hund, med flyst av personlighet og kjærlighet å gi. Hennes første kull vokste også opp på sonen, man kan lese om kullet hennes

her.

Den kommende mamma er Norsk og Dansk utstillings champion, en vakker liten jente som befinner seg ca midt på skalaen i høyde. Hun har mange gode kvaliteter, og også noen dårlige (selvsagt!).

305402_10150348660595586_632600585_10222741_8111121_n.jpg

184968_10150154324775586_632600585_8712378_5087437_n.jpg

Den kommende pappa har CERT og BIR fra utstilling, og mange gode kvaliteter jeg verdsetter i en gårdshund. Det aller beste med hele hunden, er det fantastisk flotte gemyttet hans. Han er laid back, cool og har beina godt plantet på jorden i alle settinger. Ingenting finnes skummelt, å livet er en lek. En ekte gårdshund, mao. Han er litt kløne, litt klovn på en måte. En skikkelig godgutt!

HL-Hunken.jpg

Et bilde som virkelig beskriver Hunken:

270552_10150296794470586_632600585_9701220_8246354_n.jpg

Full av liv, lyst og glede!

(Kanskje ikke det beste bildet å pressentere en hund med,

:lol: , men han ER sånn som det!) :P

Jeg er utrolig spendt på hva kombinasjonen gir. Men en ting kan jeg si med sikkerhet, disse valpene får ett fantastisk gemytt, om de arver en brøkdel av gemyttet til foreldrene sine.

Betty i drektigheten sin:

405938_10150599431720586_632600585_11429025_1963161714_n.jpg

Før parring - og 4 uker på vei

401505_10150659792475586_632600585_11602904_110536429_n.jpg

7 uker på vei

427077_10150682260040586_632600585_11667321_86212150_n.jpg

Dag 57

418038_10150685190060586_632600585_11678335_1421052410_n.jpg

Dag 59

425147_10150686812380586_632600585_11684580_689146717_n.jpg

Dag 60 (første parring)

Idag 29/2 har det fremdeles ikke skjedd noe, men vi venter spendt på valpenes annkomst. De er hjertelig velkomne, aller helst i går....

Såååå. Nå begynner den virkelig spennende delen, nemlig fødsel!

Hun er på dag 64 fra første parring, og dag 62 fra andre. Så nå bør de snart komme! Jeg gleder meg!! :D

:wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DJISES! Nå er ting ENDELIG i gang, graving og pesing!

Er du sikker på at hun er drektig? Hun har ikke bare svelgt en slik en da? Søte Betty

De er større enn hva som er vanlig, men det der ser ut til å følge linjer, egentlig. Våre linjer har alltid får valper over gjennomsnittet, i vekt og størrelse. Tjorven sine ser jo ut som 5 dager gaml

Oj, så svær hun er! Dette blir spennende å følge med på :D Lykke til med fødsel :)

hihi, ja, hun er ikke pitteliten lenger :) Jeg gleder meg veldig til å se de små nå. Takk for lykkeønsking.

Håper de kommer snart! Vil se hvor mange de er! :D Veldig spennende!

Håper jeg også! :D

Spennende! :jump:

Heeeelt enig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gode mamma Betty :wub:

Komme da valper! :babybanana:

Enig :wub:

Alt vel med Sookie? Mamma Betty hilser å sier hun skal bli storesøster snart, hihi :P

Ja, valpene kan jaggu meg se å få fart på seg nå. Er sååå lei av å vente!

Hun kan godt forte seg og begynne å føde nå inatt så jeg har noe underholdning altså :aww:

ENIG!

Hun var rimelig stor, ja. Håper for hennes del at noe skjer snart.

Jeg har håpet det de siste 3 ukene for hennes del, hun er stor, mye større enn forrige gang. Jeg er stygt redd for at hun sprekker om hun går lengre nå. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Guri hun er diger - og jeg kjenner jeg er imponert over at du kan ha is magen når hun er på dag 64 fra første paring - da hadde jeg vært hos vetten jeg.... :)

Håper hun ploffer snart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...