Gå til innhold
Hundesonen.no

Tar hunden din hensyn?


Bananen
 Share

Recommended Posts

Aiko er bare nydelig, skjønn og rolig inne. Imouto er... vel... knertmonster, lykkeboll og kamikaze på en gang. :lol: Feks har jeg lært meg at jeg ikke må finne på å åpne øynene og se på henne lenge om morran, for da blir hun skrekkelig lykkelig, og må klabbe meg litt i trynet. Hun har holdt på rive ut øyeeplet mitt en gang, det er jeg sikker på. Men nå skjønner jeg jo hvor hun har det fra (som alle andre særheter og litt "utfordrende" sider):

Pippi og Birk kan finne på å klore deg litt hvis de bir litt energiske (labbene slenges liksom litt overalt).

Dette er da faren og helsøstra til Imouto. Jeg bare sier det. :aww:

:lol:

Hun har jo ingen fysiske begrensninger, og hopper gjerne over meg, på meg, poker folk skikkelig hardt i låret for å få oppmerksomhet, klasker med potene (helst idet negla er nyklipte) på låra mine idet jeg bytter bukse, bare fordi det er så INNMARI gøy med buksebein som slenger. Hun pleier også å sette seg både her og der. Måten jeg fant ut at hun hadde fått sin første løpetid på, var feks at det lukta så muffens av hodet til Aiko. Det viste seg at skrekkfrekken hadde begynt å sette seg godt ned med rompa mellom øra på Aiko! :lol: Her har hun akkurat kommet hjem til oss, 8 uker gammel, og har funnet seg et helt naturlig sted å ligge, selvsagt:

DSC_0370.jpg

Her er hun noen uker eldre, men fortsatt like hensynsløs (her klatra hun faktisk over hodet på Claudio for å sette seg godt til rette litt nærmere tv'en):

DSC_1095.jpg

Så nei, for knertis er hele verden en lekeplass, og det er bare å flytte seg! :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå skjønner jeg jo hvor hun har det fra (som alle andre særheter og litt "utfordrende" sider):

Dette er da faren og helsøstra til Imouto. Jeg bare sier det. :aww:

Birk hilser, og sier at det ekke hans skyld at hans barn ble slike sprudlende lykketroll som sin far, og at hans noe merkelige sider var veldig arvelige :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo flire litt, for når jeg satt og leste denne tråden så kom Lady 'vandrende' opp i sofaen og fanget mitt (der laptopen er) og la seg ned. At det allerede er noe der spiller jo ingen rolle. Det var bare å redde pc'en unna slik at ikke alt det merkelige som vanligvis skjer på pcskjermen når den får besøk av Lady skulle skje. Så nå ligger hun i halve fanget mitt, mens jeg balanserer laptopen på utsiden av hoften på den andre siden :innocent:

Ellers så er opplever jeg ofte når hun ligger oppå meg og skal en annen plass at hun tar fraspark i min kropp.... har blåmerker å vise til!! :gaah: Alle gjester skal også overfalles, og hvis hun løper mot meg så er føttene mine rette plassen å bremse. :ahappy:

Er det rart jeg forguder henne :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kuma er veldig flink å ta hensyn til meg, han er stille og rolig inne. Vi har en sofa hver og trives med det. Han har begynt å be om kos da, men på en veldig forsiktig "kan du ikke klø meg litt på hofta da?"-måte.

Eneste han ikke tar hensyn til er den gamle nabodama i underetasjen, for på kvelden like før vi skal legge oss så må han kaste rundt den store, tunge godteriballen sin litt. Ser for meg at det bråker ganske kraftig ned, så da bruker jeg å riste ut en godis og legge ballen på bordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, nei, Eine er vel ikke akkurat hensynsfull, men han kommer seg! Kom til å tenke på en morsom episode med vår første aussie, Brimi, han fant alltid på så mange spillopper, herlighet, kan nesten lage egen tråd om alt han gjorde (nå kom det forresten en labrador og plasserte snuten 2 cm fra ansiktet mitt og syyyter, nå går han på sofaryggen og snart trør han på katta, nei, han slapp beinet sitt på katta) :lol:

Vel, Brimi, vi hadde besøk av ikke-hundefolk og han ene var redd for hunder, så vi holdt Brimi litt unna til han fikk satt seg inn i sofaen. Brimi var veldig sosial av seg og mente at alle skulle bumpes, knøes og hilses på. Han tok like godt sats og hoppet over sofaryggen og landet galant rett ved siden av den hunderedde :lol: En som fikk litt angst, da, ja, men Brimi var jo bare såååå glad!

Men det er forskjell på 20 kg aussie og 30 kg labrador!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flir, korte svaret er NEI :P

Dvs, han tar hensyn og ligger unna om han får beskjed om det, er det fri ferdsel, så er det fri ferdsel. Dessuten er han bare hensynsløs rundt meg og samboer, andre er han grei og høflig rundt, og da er det liksom litt greit :lol:

Thorvald er en mester på å dytte rumpa si der det egentlig ikke er plass. Det vanligse er når jeg og samboer sitter vedsiden av hverandre i sofaen, og Thorvald hopper oppi til oss. Han starter med å ligge litt i fanget, også presser han seg ned så han har rompa på sofaen, og før vi vet ordet av det sitter vi i hver vår ende i sofaen med en lykkelig slamp i midten ^^ Han er også god på å insistere på å ligge i midten når han får komme opp i senga (da ligger han altså så lang han er mellom oss, med hodet på enten min eller samboers pute). Jeg ligger ytterst, så jeg er ofte påstignings/avstigningsrampe for å komme opp og ned i senga. Og, det er ikke egentlig så kult å bråvåkne kl 4 om natte fordi man får 18 kg (sentrert i fire poter) som tar springfart og hopper opp i senga - og lander midt på magen. Guh.

Jeg er glad han ikke er større jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ville vel vært rein løgn å påstå noe sånt *ler* Den mest hørte hilsefrasen når folk møter Nora er "AU! Fader!", hvilket er forståelig, det er nesten utrolig hvor langt inn i innvollene dine hun klarer å plante et par forbein :lol: Hun gir stort sett blanke i om hun trår på deg når hun går opp og ned av sofaen eller senga også.. Men, hun kan bli pitteliten om det er dårlig plass noe sted, sånn at hun kan ligge inntil deg. Armlene på stolen f.eks, er passe stort for en sammenkrølla Norris. 3 mennesker og en Norris i en treseter er heller ikke noe stress. Det er formidlende, syns jeg :aww::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det må være en gutte ting det der! Begge mine tisper var alltid hensynsfull ovenfor meg. Men Nitro derimot! Han driter i om vi ligger eller sitter midt i veien, han bare tråkker oppå oss. Han slenger seg oppå oss med rompa først, eller deiser i oss når han kommer løpende. Han syns det er skikkelig artig når vi roper og styrer. Han liker å herje og være fysisk, og det får vi gjennomgå. Eller spesiellt samboer da. Jeg er ganske streng med dette, men samboer liker å herje litt voldsomt med hundene, og da får han mye slåing med labber og biting i bein. Mannfolk altså! :wacko:

Jeg har to tisper og ingen av mine tar hensyn WHAT SO EVER liksom :P

Har en rottis og en staff...

Hermine skjønner ikke at hun er så stor som hun er, og hun setter seg på brystet mitt for å få kos.. Resultat: Jeg får ikke puste..

Prøver å dytte henne litt bort, hun leeeener seg imot og SKAL tydeligvis ligge der..

Kokos (staffen min, og jaaa.. har vel lagt opp til det når jeg har gitt henne det navnet) er akkurat det..

Hun er helt vill!

Om jeg ligger på stua og slapper av, og hun har vært ute en tur, da tar hun seg fart og hopper på meg, tramper meg gjerne i ansiktet.

Prøver jeg å dekke meg til til, blir hun om mulig ennå mer ivrig :P

Så her er det null hensyn..

For ikke å snakke om at de bryter seg på meg om jeg sitter på pc'n med å dulte i armer og alt for å få kos/oppmerksomhet, tramper meg på tærne, krafser meg på låret and so on .... :)

Er det rart man er glad i dem?? :w00t::innocent::icon_confused:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så herlig trådtekst!

Lilli er en fantastisk snill hund som tar alle mulige hensyn og er forsiktig med alt. Hun flytter seg langt unna når jeg åpner f.eks kjøleskapsdøra, flytter seg unna skoene mine om jeg skal ta de på, tygger ikke på noe hun ikke får gitt direkte til seg for å tygge på, og hun kommer ikke hoppende i noe seng. Tror jeg har vært veldig heldig med valpen min, håper det fortsetter opp i unghund-månedene og i voksen alder. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lilletroll begynte helt plutselig å stemple innom når han var ute og lekte med andre valper. Med begge forbeina, alt han klarte, i kneskålene. Hurra. Og så fant han ut at det var så gøy at jeg nesten falt, så da fikk han med leonbergeren, satte avgårde mot meg, og snek seg såvidt forbi beina mine - slik at hun kræsjet inn i knærne mine. Ævv.

Men i senga og sofaen er han kjempehensynsfull. Særlig i senga, der foretrekker han å ligge i fotenden, og hvis han kommer lenger opp, merker jeg det som regel ikke før jeg våkner av meg selv, for da har han lagt seg med ryggen inntil ryggen min. :wub:

Men jeg gleder meg noe vilt til valpehjørnetennene går, altså. Høhø. Ævve.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen bikkjer dere har. :lol:

Men asså, det hender vel at man blir brukt som bremsekloss, støtdemper, strekkepåle og fraspark. Kanskje særlig fattær'n blir alltid tråkka på. Og han går selfølgelig enten alltid barbeint eller med sandaler. :ahappy: Katten må tåle å bli løpt ned. Han har forresten lært seg å legge seg flat når bikkja er i godt humør. Grim liker også å stå med frambeina i fanget ditt. Om han treffer deg i skrittet, ribbeina, sideflesket, puppen eller halsen - er ikke så nøye. Husker spessielt en dag, da det så ut som jeg hadde sloss med Wolverine, etter at han hadde hoppa opp og strekt ut labba og dratt de ned langs kroppen - fra kinnet til navelen. Det så ekstremt lurt ut. :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...