Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

hundene mine får alltid noe godt når de skal være alene, de får ting som helst varer en god stund som feks oksepeniser, kalie hard bones, griseører eller fyllt kong... I tillegg har de alltid tilgang på hudpinner.

Hvor stor er kvelingsfaren ved å gi slike ting når hundene er alene? Begge hundene er små (8 kg) men glupske, kan spise en sånn oksepenis i løped av få timer.

Problemet er at en av hundene har genetisk seperasjonsaangst som vi har jobbet MASSSSSE med.... og hun er avhengig å få noe godt å holde på med når jeg drar, for å redusere stresset.... Den andre hunden er en ung pøbel som gjerne spiser opp resten av stua hvis han ikke har noe å holde på med.

Men er det farlig?

PS; jeg vet at kong ikke er farlig, men de går lei av kongen hvis de får den for ofte.

Skrevet

Anbefaler deg å gi såpass store tyggeben at hunden ikke har mulighet til å tygge det opp mens du er borte eller klarer å svelge det helt.

Sikreste er selvsagt å gi fryst kong, eller gjemme godbiter rundt i huset f.eks før du drar.

Kanskje fryste kjøttstykker er bedre, uten ben, så kan hundene gnage på det istedet for, da er det ikke noen sjanse for å sette ben i halsen.

Har selv en som er veldig glupsk, og ville ikke gitt ben til han ubevoktet.

Skrevet

Her har vi gitt hunder bein og annet godsaker, og så har de vært hjemme alene med den i alle årene jeg har levde hvertfall. Og vi har ikke opplevd noen kveling ennå... Og kommer heller ikke til å slutte å gi dem det nå.. :)

Skrevet

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...det går jo alltid bra, men når han er alene får han tygge pinner, pressa "tegneserie" bein og kong. Dette funker kjempe fint her. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg gir aldri bein med knuter på endene, fordi den ene cairn terrieren en gang gnagde av denne og satte den i halsen. Det er eneste gangen jeg har opplevd at bein nesten har ført til kvelning.

Skrevet

Tidligere har eg unngått grisehaler og andre tynne lange tyggeting. Eurasieren syntes nemlig det var så godt av han prøvde å svelge de hele. Det ble noen tilfeller der eg måtte dra beinet opp av halsen på han. Som voksen har han blitt mindre glupsk, og tar seg bedre tid med det meste :)

Skrevet

Valpis kunne ha hva som helst, no problem. Oabba er en slukhals, så nå ligger det ikke tyggeben av noe slag tilgjengelig uten at jeg er hjemme.

Joda, det er nok et halvt ditt eller datt under sofa innimellom, men ingen av mine har sjans til å komme seg under den for å hente det :lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg gir ikke knute ben, det går mest i sånne hudpinner og oksepeniser. Jeg er mest bekymret på slutten, når det bare er en stump igjen, da sluker de gjerne hele...

Det har alltid gått bra og jeg har aldri sett de slite med maten, men jeg er jo bekymret...

satt og pugget førstehjelp for hund ved kveling i går :P Tvang samboer til å pugge også :P

Skrevet

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

Skrevet

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Skrevet

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Ja, jeg har jo selv anbefalt sånne triks for sånne hunder selv om jeg ikke bruker det selv, det er en veldig grei backup å ha... Hun har jo sikkert da fått den der rutinen som en "trygghet" også på en måte, når det skjer, så vet hun hva hun skal osv... Og hvis det er det som får det til å gå, så er jo faktisk risikoen for at noe skal skje såpass liten at man kan ta sjansen...

Skrevet

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...

Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit. :)
Skrevet

Obelix får ikke spise noen ting uten tilsyn. Han tygger av biter og svelger dem hele. Dette gjør han med grisehaler og oksepeniser. Når han synes han har gnaget nok, svelger han hele sulamitten. Ikke klok han der... :ermm:

Skrevet

Et annen argument for å gi oksepenis når man ikke er hjemme er at det stinker helt for jææææææææævlig!

Jeg sitter nå i sofaen med to hunder under sofaen som ligger og tygger på hver sin penis og lukten! AAAAARGH! helt grusomt!

Forresten noen som vet hvor mye kalorier det er i en sånn penis?

Skrevet

Uff, de vaniljebeina var ikke noe for oss. De ble fort veldig skarpe der Boris hadde gnagd. Her ligger det nesten alltid gamle margbein framme, men jeg går aldri fra de med noen andre bein enn det.

Skrevet

Her får frøkena ingen ting som kan settes i halsen når er alene hjemme nei.Hun satt fast et margbein på haka en gang og fikk riktig panikke det var ikke nå lett få det av eller da satt godt fast!Enn om det har skjedd når hun har vært alene da?Skummelt!

Før hun nylig ble allergisk fikk hun kun en myk godbit når jeg dro på jobb;) Nå får hun stort sett litt agurk eller en fiskekake;)

Skrevet

Hva med å fylle en kong med v&h og la det ligge i frysen over natten? Evt fylle den med andre ting? Mine får det av og til + slike leker de må arbeide med for å få tørrfôrkulene ut av.

Skrevet

Hva med å fylle en kong med v&h og la det ligge i frysen over natten? Evt fylle den med andre ting? Mine får det av og til + slike leker de må arbeide med for å få tørrfôrkulene ut av.

Fyllt frossen kong får de hver dag :) De begynner å bli lei, det er ikke så stas mer

Skrevet

Fyllt frossen kong får de hver dag :) De begynner å bli lei, det er ikke så stas mer

Varierer du innholdet? peanøttsmør, leverpostei, oppbløtt tørrfôr, kjøtt/fiskerester fra middagen din smeltet ned i ost osv osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...