Gå til innhold
Hundesonen.no

tyggeben og kvelingsfare!


Castella
 Share

Recommended Posts

Hei!

hundene mine får alltid noe godt når de skal være alene, de får ting som helst varer en god stund som feks oksepeniser, kalie hard bones, griseører eller fyllt kong... I tillegg har de alltid tilgang på hudpinner.

Hvor stor er kvelingsfaren ved å gi slike ting når hundene er alene? Begge hundene er små (8 kg) men glupske, kan spise en sånn oksepenis i løped av få timer.

Problemet er at en av hundene har genetisk seperasjonsaangst som vi har jobbet MASSSSSE med.... og hun er avhengig å få noe godt å holde på med når jeg drar, for å redusere stresset.... Den andre hunden er en ung pøbel som gjerne spiser opp resten av stua hvis han ikke har noe å holde på med.

Men er det farlig?

PS; jeg vet at kong ikke er farlig, men de går lei av kongen hvis de får den for ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg å gi såpass store tyggeben at hunden ikke har mulighet til å tygge det opp mens du er borte eller klarer å svelge det helt.

Sikreste er selvsagt å gi fryst kong, eller gjemme godbiter rundt i huset f.eks før du drar.

Kanskje fryste kjøttstykker er bedre, uten ben, så kan hundene gnage på det istedet for, da er det ikke noen sjanse for å sette ben i halsen.

Har selv en som er veldig glupsk, og ville ikke gitt ben til han ubevoktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...det går jo alltid bra, men når han er alene får han tygge pinner, pressa "tegneserie" bein og kong. Dette funker kjempe fint her. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis kunne ha hva som helst, no problem. Oabba er en slukhals, så nå ligger det ikke tyggeben av noe slag tilgjengelig uten at jeg er hjemme.

Joda, det er nok et halvt ditt eller datt under sofa innimellom, men ingen av mine har sjans til å komme seg under den for å hente det :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir ikke knute ben, det går mest i sånne hudpinner og oksepeniser. Jeg er mest bekymret på slutten, når det bare er en stump igjen, da sluker de gjerne hele...

Det har alltid gått bra og jeg har aldri sett de slite med maten, men jeg er jo bekymret...

satt og pugget førstehjelp for hund ved kveling i går :P Tvang samboer til å pugge også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt hønemor akkurat når det gjelder det, og Linux får aldri noe leker eller tyggeting før vi drar, det har hendt han har fått noen godbiter strødd utover. Jeg er så redd for å komme hjem til en hund som har satt et eller annet hardt i halsen, og han er garantert en sånn som kunne fått av en "farlig" bit; han bruker ca to min. på et griseøre, så det er jo strengt talt ikke noe stort poeng å gi han verken det eller annet som aktivisering, når det varer så kort... Men han har da heller ikke noe problemer med å være alene, og går og legger seg med en gang han skjønner at vi skal dra noe sted uten han. Som regel har han nesten sovnet før vi drar... Jeg har liksom hatt det som utgangspunkt for alle hundene jeg/vi har hatt, at de skal lære seg at de likegodt kan sove når de er alene, og derfor har de heller ikke fått sånt i utgangspunktet, men jeg skjønner at det er noe annet når hunden først har et eller annet problem med å være alene...

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, denne hunden har genetisk seperasjonsangst, så hun har vært sånn siden jeg fikk henne... vi har jobbet ekstremt masse med problemet sammen med adferdskonsulenter og medisiner.... Og selv om hunden ikke har det perfekt når hun er alene, kan hun leve med en viss rutine... hun får noe godt å holde på med, jeg setter på radioen, jeg passer på at hun slapper av også bare stikker jeg...

Hvis hun ikke hadde fått disse tingene står hun og ser på meg når jeg drar og da blir det panikk :/

men ja, jeg er også hønemor delux! ligger den hunden kvelt når jeg kommer hjem kan dere bare legge meg inn på Lier (sinnsykehus) med en gang :P :P

Ja, jeg har jo selv anbefalt sånne triks for sånne hunder selv om jeg ikke bruker det selv, det er en veldig grei backup å ha... Hun har jo sikkert da fått den der rutinen som en "trygghet" også på en måte, når det skjer, så vet hun hva hun skal osv... Og hvis det er det som får det til å gå, så er jo faktisk risikoen for at noe skal skje såpass liten at man kan ta sjansen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får valpen tyggebein ofte, men prøver å unngå slike pressa bein som har knuter på siden, fordi han her svelger da en hel knute når han får tygd den fra resten av beinet...

Marvin til Marianne (broren til Linux som *Marianne* forteller om over) tygde på et sånt bein med knute og satte hele strimmelen i halsen. Etter dette har ikke mine fått sånne uten at jeg er til stede, men vaniljebein og vanlige, tørka ting får de når de skal kose seg, uansett om jeg er hjemme eller ikke. De er sånne tygge-slurpe-smake-kose-hunder, så de sjøl om ei strupe forsvinner på under 5 minutter, så tygger de nøye hver bit. :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annen argument for å gi oksepenis når man ikke er hjemme er at det stinker helt for jææææææææævlig!

Jeg sitter nå i sofaen med to hunder under sofaen som ligger og tygger på hver sin penis og lukten! AAAAARGH! helt grusomt!

Forresten noen som vet hvor mye kalorier det er i en sånn penis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får frøkena ingen ting som kan settes i halsen når er alene hjemme nei.Hun satt fast et margbein på haka en gang og fikk riktig panikke det var ikke nå lett få det av eller da satt godt fast!Enn om det har skjedd når hun har vært alene da?Skummelt!

Før hun nylig ble allergisk fikk hun kun en myk godbit når jeg dro på jobb;) Nå får hun stort sett litt agurk eller en fiskekake;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...