Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16 :twitch:

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til :D

Skrevet

Hund nr. 2 kjøpte jeg når jeg var 13. Og hadde første kullet + fikk meg 3 hunder til når jeg var 15-16 :twitch:

Når jeg var 21 hadde jeg vel 8-10 bikkjer. Ikke noe problem det...Alt er hva man gjør det til :D

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Skrevet

Hvordan har man råd til å ha 10 hunder når man er 21 år? Bare lurer. :)

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Skrevet

Koster ikke så mye det da. Men at jeg hadde samboer med grei inntekt + jobbet selv, var vel ikke noe minus. Hadde vel strengt tatt bedre økonomi da enn nå (og nå har vi 8 hunder og to hester - to hester hadde jeg forsåvidt da også)

Hehe, nei, skjønner. :)

Er bare det at det er helt urealistisk for meg å anskaffe en hund nr. 2 nå bare, for føler ikke vi har økonomi til det i det hele tatt, om det skulle dukke opp noe.

Men den tid kommer en dag!

Skrevet

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

Skrevet

Jeg synes det virker som du har interessen og planene på plass, så jeg ser ikke noen grunn til at du ikke kan ha to hunder. :)

Med planer om utdannelse innen "hundefaget" så er dette en stor fordel.

Men jeg skjønner at dine foreldre er skeptiske :) Det er jobben til våre foreldre. Den jobben tar de fortsatt alvorlig til "du er over 30 år gammel" (måtte fnise litt av kommentaren til borderen over her :) )

Skrevet

Jeg flyttet ut når jeg var 17, og fikk min første hund 4 måneder senere. Det var en dobberman/rottweiler-blanding, og det var virkelig ikke noe min mor satte pris på. Å skulle binde seg til noe når man var så ung? Ødelegge ungdomstiden liksom? På forhånd hadde jeg fått klar beskjed om at hun ikke ville ha noe med den hunden og gjøre, og iallefall ikke passe den! Jeg hentet han i Sverige, og dagen etter dro jeg hjem til mamma med Elias. Det tok 2 sekunder før hun var smeltet og alle fordommer var borte.

3 år senere kjøpte vi oss en dansk svensk gårdshund, og da var det dramaskrik igjen. Hvordan i alle dager skulle vi kunne dra på spontane ferieturer med 2 hunder!? Jeg har aldri hatt behov for å dra spontant på ferier, så jeg så ikke helt problemet? De ble selvfølgelig stormforelsket i Bali med engang, og de som hater hunder har tilbudt meg flere ganger å kjøpe henne for store summer :lol:

Den første tiden fikk vi ikke lov til å ha med oss hundene inn til mamma og stefaren min engang. Men så fikk de lov til å være i gangen, så på kjøkkenet, så på stua, og tilslutt hele huset. De fikk iallefall ikke lov til å drikke vann av en bolle eller en dyp tallerken! Nå har hun til og med vom i bollene sine... :P Hundene er også velkomne opp i sofaen (!), så lenge de ligger på teppet sitt. Så skulle vi hente hjem nr. 3! Det var ett år etter (jeg var da 21). Da var faktisk motstanden mindre. Det hadde vel gått opp for dem at jeg faktisk lever for dyr, og spesielt hunder. Og som dem har sagt hele tiden: Hunder er en mye sunnere hobby enn å drikke og ruse seg hver helg..

Elias døde for 1,5 år siden, og vi hentet hjem hund nr.4 for 6 mnd siden. Så jeg har nå hatt 4 hunder på 6 år, og har per idag 3 hunder og er 23 år :)

Idag passer de gladelig hundene, og vi får lov til å ha de med til herregården og hytta i trysil også, uten noen restriksjoner. De er iallefall like glade i hundene som det jeg er :) Og de er kvitt alt som heter fordommer, og dømming av at jeg ikke klarer og gjøre det jeg vil selv med 3 hunder :)

Skrevet

Må legge til at det er "sunt for kropp og sjel" med hund i hus :)

Jeg husker da vi hadde hund i barndommen, så var det jeg som tok meg av hunden. Sett bort i fra det økonomiske.

Du MÅ tenke nøye igjenom om du har råd til dette, som uforutsette veterinær utgifter. Men virker som du har det under kontroll. En god hundeforsikring har du nok på den hunden du allerede har?

Skrevet

Nå er det vel ikke det største ønsket til foreldre rundt om å bli besteforeldre tidligst mulig heller :P Igjen, det handler ikke om fordommer , men at man har erfart at man kanskje ikke er så voksen som man tror som ung. Noen er det selvfølgelig, og de fleste takler ansvaret godt, men det er naturlig at man ønsker at barna skal få være unge og " ansvarsløse" så lenge som mulig tenker jeg. Man har tross alt ca 70 år å være voksen på..

Som tenåringsmamma, så håper jeg egentlig at mine ungdommer får hund lenge før de får barn, det kan de godt vente litt med syns jeg :lol: Og til dette med å være voksen, jeg syns jo at jeg var ganske voksen sjøl som 21-22 åring, jeg hadde jo en hund, en samboer, et (to) barn (barn nr 2 var på vei, fikk henne når jeg var 23 :P ). Nå som jeg ser tilbake, så tenker jeg at jeg var jo egentlig ikke spesielt voksen. Ikke mer enn man må når man lager familie sånn rett etter skoletid :P

Hvis dette er noe du brenner for er det ikke noe problem. Det er ikke vanskelig å ha to hunder som ung, så lenge du har skikkelig lyst til å trene en hund til og er klar over at du kommer til å ha den til du er over 30 år gammel. Jeg kjøpte min andre hund når jeg var 17 år.

:lol: Jeg hører det fortsatt, jeg er 38 år ;) "Vil du egentlig binde deg til en hund til? Trenger du egentlig 2 hunder? Holder det ikke med den ene hunden du har? Stakkars Nora, hun kommer til å føle seg tilsidesatt når valpen kommer i hus" osv.. Glem at jeg har hatt to hunder så å si konstant de siste 8 årene, liksom.. hehe

Skrevet

av en veldig tåpelig grunn synes jeg det er deilig å lese at dere andre har "møtt litt motstand" også. Føler liksom at når det hagler på med sånne kommentarer blir man så veldig usikker på noe som er såpass godt tenkt igjennom og planlagt- Jeg går innom siden til oppdretter flere ganger for dagen å drømmer meg bort og er helt ille når det kommer til mailsjekking. Gleder meg så velig.

Jeg også har over perioder hatt både to og tre hunder samtidig for pass uten problemer. Nå har jeg med meg huskyen til huseier på tur så og si hver dag for jeg synes det er så koselig å gå med to fremfor en. (og en husky trenger mer enn ett 8-tall i nabolaget...)

Godt å lese det har gått så bra med dere og flere hunder og at foreldre osv hvertfall har akseptert det og til og med smeltet helt for nykomeren.

Mamma har ikke vært noe glad i hund, men smeltet helt for min føste og jeg må le når jeg nå snakker med ho på tlf og hun plutselig kan bryte det vi snakker om å nesten hvine og skrike ut over hvor pen en hund som går forbi er. "sjokk" :huh:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...