Gå til innhold
Hundesonen.no

Den første tiden


Hermes
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker at for en normal valp så SKADER det ikke, så lenge oppdretter gjør en jobb med den valpen individuelt ift renslighet og sosialisering osv, men jeg kunne ikke tenke meg (hvis ikke det var spesielle grunner som gjorde det helt nødvendig) å vente så lenge, jeg er veldig glad for at jeg fikk Linux da han var 8 uker (og de andre hundene vi har hatt forsåvidt), for det skjedde så mye på de ukene fra 8 uker til 3-4 mnd ift tilknytningen til oss, sosialisering i vårt miljø osv, da han var 3-4 mnd var han allerede litt pubertal, så at vi fikk et godt grunnlag i forhold til læring og vårt forhold til han og motsatt allerede før det, tror jeg var ganske viktig. I tillegg er jo mange tisper ganske "ferdig" med valpene allerede før 8 uker, så i forhold til å være så lenge som mulig med mor/andre valper så har det jo i de tilfellene ikke sååå mye å si...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo helt an på hvordan valpen har det hos oppdretter.

Jeg tror forøvrig de færreste oppdrettere vil beholde et helt kull til de er 3-4 mnd :lol: Men hva er utgangspunktet for spørsmålet? En valp som av en eller annen grunn har blitt værende et par mnd ekstra hos oppdretter er neppe noe dårligere valg dersom oppdretter er flink med den og har tid til å ta den med seg rundt og begynne vanlig oppdragelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er denne tiden veldig, veldig viktig, men så lenge oppdretter har hjort en god jobb med valpen, sosialisert valpen i mange forskjellige situasjoner, sammen med noen snille barn, og forskjellige hunder og div. er det ikke et problem. Det kommer helt an på om oppdretter har gjort denne jobben og har hatt mulighet til det.

Min hund var selv 3 mnd. gammel da jeg fikk han, og han fantes ikke engstelig i noen som helst situasjon, sovnet med det samme på fanget i bilturen hjemover så det var tydelig at han var godt vant til å kjøre bil, absolutt ikke redd fremmede mennesker, nye situasjoner eller liknende. Men det kan jo hende jeg var heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hentet mine tre siste hunder da de var 8 uker gamle. De har da ikke hatt noen varige men av det, og alle sammen har vært og er trivelige hunder å ha med å gjøre, ute som inne og blant folk og fe.

Min første hund fikk jeg da hun var 6 uker gammel. Hun var også en trivelig hund. Den andre hunden jeg fikk var 12 uker, han var en mindre trivelig hund å ha med å gjøre. Samme rase som første hunden, men med to vidt forskjellige startpunkter i valpekassa ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Som de andre nevner her, er oppdretters gjøren og laden av stor viktighet dersom valpen skal bli der til 3-4 mnd alder. Den kan ikke bare smelte inn i hundeflokken og ikke få noe spesiell oppmerksomhet, og overlates til å bare være en i mengden.

Den må jo tas med på alt mulig rart, og aktivt sosialiseres på alle mulige måter, ikke bare bli hjemme i kennelen dag ut og dag inn i de månedene. Oppdretter må sosialisere den med ting som ikke finnes der, som f.eks. barn, selv om hun/han kanskje ikke har barn selv hjemme, da må de oppsøkes osv.

Og så bør treningen startes av oppdretter... ting som husrenslighet, sitt, dekk, kom, f.eks., det er elementære ting en 4 mnd valp bør kunne. Ville ikke likt å overta en 4 mnd gammel villbass som aldri hadde vært borti noen form for oppdragelse, og som bare hadde diltet rundt i en hundeflokk hele sitt liv.

Hvorfor trenger valpen å lære sitt og dekk og sånt? Så lenge den får være med folka rundt, håndteres og får oppleve litt hadde ikke jeg hatt noe problem med å ta over en 3 mnd gammel valp. Jeg tror den spesielle sosialiseringstreninga også er litt overdrevet. Så lenge valpen genetisk er bra mentalt og får være med litt rundt, helst uten støtte i oppdretterns andre hunder hele tida, så tror jeg det bør gå helt fint jeg :) Men en 3-4 mnd gammel valp som bare har sitti på kennelen, nei, det ville jeg ikke kjøpt. Men da er det sansynligvis ikke en oppdretter jeg ville kjøpt fra i utgangspunktet :hmm:

Edit: Hunden jeg har nå fikk jeg da han var 8 uker gammel. Han begynte ikke å lære sitt og dekk osv før han var 5-6 mnd gammel...

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv klarer jeg ikke tanken på å la en valp være hos oppdretter lengre enn nødvendig. Men om oppdretteren gjør en god jobb, så er det jo egentlig ikke et problem. Jeg er nok bare litt skadet av at jeg selv allerede har "ødelagt" en hund, og ønsker å få alt rett denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Situasjonen er slik: Det er kanskje ledig valp fra et veldig spennende kull (og jeg har blitt spurt om jeg er interessert). Men - det passer virkelig ikke med valp én måned før jeg skal levere inn masteroppgaven min, kan ikke ha den lille fjompen løpende rundt mens jeg stort sett er opptatt med studier hele dagen. Derimot passer det ganske godt rett etter oppgaven er levert inn, og da er valpen blitt 3,5 måneder gammel, og jeg kan ta "ferie" et par uker før jeg begynner full jobb.

Jeg er redd jeg går glipp av noe, og ikke får være med å prege valpen i de viktige ukene frem til den er 3 måneder gammel. På den andre siden, som dere er inne på, det skal normalt gå bra om oppdretter gjør en jobb så lenge valpen er der (oppdretter har sagt at i hvert fall én av valpene uansett blir der til den er 4 måneder gammel, så jeg regner derfor med personen er innstilt på hva det innebærer).

What to do? Hoppe i det - eller vente til det passer bedre?

Er dette en seriøs oppdretter (som jeg regner med) og som har mulighet til å ha valpen og sosialisere valpen i den halvannen måned som du ikke kan før du henter, er det ikke noe problem i det hele tatt, spør du meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Tufani da han var 4 mnd gammel, og det er tydelig at oppdretter har gjort en god jobb hvertfall. Hun har få hunder hjemme hos seg, så alle får mye oppmerksomhet. Tuf var omtrent husren da han kom til meg, og godt sosialisert. Jeg hadde ikke hatt noen problemer med å få en så gammel valp igjen, så sant oppdretter har tid til den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Lilli var hos oppdretter til hun var 11 uker, hun var den siste jenta som dro fra et kull på 13 små, da jeg ikke kunne få henne noe tidligere. Har likevel ikke hatt noe problem med noen ting som helst, vi knyttet bånd kjapt, og etter to dager gikk vi tur uten bånd, hun lystrer navnet sitt(som jeg selv valgte), hun var vant med halsbånd, og i det hele tatt har alt gått veldig bra. Hadde gjort det samme igjen uten å mukke. :) Så lenge selger er seriøs og bruker tid på valpen, så kan jeg ikke se at det er noe å tenke to ganger på dersom man har funnet valpen man vil ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...