Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan jobber dere med ting hunden er redd for?


soelvd
 Share

Recommended Posts

Nå må jeg bare le, tydelig at alderen "tynger" Monti. Han er jo egentlig tidenes tøffeste, ikke redd noe. De sprenger og sprenger rett borti her, han bryr seg ikke selv om hele huset rister.

Men! Når det nå sitter ei flue på terrassedøra er han redd. Tror nok aldri han har sett ei flue før. Han pilte først ut på soverommet og la seg lengst unna stua. Så tuslet han med halen mellom beina ut i gangen og la seg i buret - som han aldri ligger i annet enn på natta. Han nekter å komme ut til meg i stua, står bare i gangen og kikker. Puster og peser som noe annet rart, tydelig stressa!

Hvordan takler dere sånne situasjoner? Jobber dere med å få de til å takle det eller får de bare ligge der og være rare? Nå er jo Monti i en merkelig alder (6 mnd) så jeg gidder ikke dille med noe. Men hva med dere som har voksne hunder? Ser dere forbi sånt eller jobber dere med det? Nå tenker jeg altså på sånne "uviktige" småting i hverdagen. Andre eksempler kan jo være støvsugeren, når man flytter på stoler, etc.

Her lurern veldig på om han skal komme ut i stua :lol:

407305_10150624122712225_772132224_8765920_2108851306_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hva skjedde forøvrig med å kjenne sin hund? Gjøre det som funker for den enkelte? Igjen forsøker man (mange) å lage universalregler og superfixer som om "hund" er en helt homogen gruppe individer d

Du trenger ikke gå helt i forsvar hvis noen kommenterer din måte å forholde deg til hunden på, fordi du er redd for at det er Monti som anses for å være skrullete. At han sitter og peser og desper

Ja jeg forstår det godt og kjenner godt til dette. Man må se an hunden man har å gjøre og jeg ville ikke gjort det på en fremmed hund som man ikke hadde noe slags forhold til. Man må vite hva man gjør

I sted var Kamar skeptisk til noen folk som stod nedi veien her, han gikk rundt og "offet" seg, stirret, gikk litt vekk, offet litt til, også gikk vi bare rett bort til de og forklarte hvorfor jeg gikk bort, og det var heeelt greit. Og det endte med at Kamar gjerne ville være med en av de videre på tur. :lol:

Så, ja, jeg oppsøker det hunden er skeptisk til. Setter meg ned på huk og prater med søppelspann, trær, tørkestativ og hva det enn måtte være. Hva folk synes når vi gjør sånt ute, driter jeg i. ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha! Også en flue da! Nei, det ville jeg bare oversett.

Kuma's største frykt er skateboard. De ruller kjempefort og bråker! Da fikk jeg låne et skateboard av en kompis som vi har hatt hjemme i noen måneder nå. Prøver å ikke dille, men hun får noen nammiser når hun sjekker ut ting hun er redd for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Issi har jo mye småfobier, jeg takler det på min måte og gjør det helt naturlig. F.ex skulle vi lære hun at ski var ok, går ut og til der vi går tur og spenner på skia. Hun er kjemperedd og herregud så grusomt. så jeg bare går avgårde til hun går av seg det verste panikken, så rosre jeg og gir godbit for å nærme de seg. Holdt på sånn, gikk rundt og bråket med ski og staver og roste. Til slutt kunne jeg stå og hoppe opp og ned og bælje mens hun bare seriøst muttern.

Jeg har ingen konkret måte,det bare skjer så naturlig :lol: skaper hun seg finner vi en måte at hun innser hun er teit og tingene er ok :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare le, tydelig at alderen "tynger" Monti. Han er jo egentlig tidenes tøffeste, ikke redd noe. De sprenger og sprenger rett borti her, han bryr seg ikke selv om hele huset rister.

Men! Når det nå sitter ei flue på terrassedøra er han redd. Tror nok aldri han har sett ei flue før. Han pilte først ut på soverommet og la seg lengst unna stua. Så tuslet han med halen mellom beina ut i gangen og la seg i buret - som han aldri ligger i annet enn på natta. Han nekter å komme ut til meg i stua, står bare i gangen og kikker. Puster og peser som noe annet rart, tydelig stressa!

Hvordan takler dere sånne situasjoner? Jobber dere med å få de til å takle det eller får de bare ligge der og være rare? Nå er jo Monti i en merkelig alder (6 mnd) så jeg gidder ikke dille med noe. Men hva med dere som har voksne hunder? Ser dere forbi sånt eller jobber dere med det? Nå tenker jeg altså på sånne "uviktige" småting i hverdagen. Andre eksempler kan jo være støvsugeren, når man flytter på stoler, etc.

Her lurern veldig på om han skal komme ut i stua :lol:

407305_10150624122712225_772132224_8765920_2108851306_n.jpg

Stakkars lille spøkelsesalderMonit. Måtte le litt nå :D En flue på altandøra. Høres ut som Obelix...

Når vi møter noe skummelt ute, slakker jeg båndet helt og går bort til den "skumle" tingen. Enten tar jeg på den eller så sier jeg "Se heeer! Se så stilig!" Det betyr ikke så mye hva jeg sier, men at jeg går bort til noe og høres entusiastisk ut, som om det som er skummelt egentlig er noe kult :P Funker på Tyson hver gang det er noe.

Hva gjør man innendørs? Jeg bruker litt samme metode. Nå vil sikkert ikke flua at du skal holde den eller ta på den. Tror de ikke er så kjælne. Men prøv å gå helt bort til flua og si "Se her, Monti!" og liksom prøv å overbevise ham om at fluer egentlig er ganske tøffe. Kan jo hende det er som om å overbevise et barn om at det ikke er noe monster i skapet selv om man nettopp har åpnet det og skjekket :P

Huff, er litt dårlig på sånt, jeg, men det pleier å funke hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er forskjell på dilling og reell redsel. Hvis mine hadde reagert på ei flue på døra, hadde jeg dratt dem med meg ut likevel, uten å gjøre noe større sak ut av det. Imouto synes ikke noe om sånne rister på bakken som gjerne ligger inntil husvegger langsmed fortau osv, men jeg går bare forbi og drar henne på plass dersom hun mener at det lureste er å gå midt i veien. Innimellom "glemmer" hun hvor skumle de er, og spaserer rett forbi uten å skape seg, så fryktelig skremmende er de åpenbart ikke. :P

Jeg kommer ikke på noen konkrete tilfeller hvor jentene har blitt skikkelig redde, men jeg ville latt dem bruke den tida de trenger på å oppsøke det skumle, eller gått strekningen sammen med dem. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så, ja, jeg oppsøker det hunden er skeptisk til. Setter meg ned på huk og prater med søppelspann, trær, tørkestativ og hva det enn måtte være. Hva folk synes når vi gjør sånt ute, driter jeg i. ;)

Akkurat sånn gjør jeg og de gangene noe har dukka opp. Ellers har det egentlig vært "skuffende" lite hunden min har dillet seg opp for :P

Reell redsel, vel, det ville nå blitt en passende variant av eksponeringsterapi, men litt avhengig av hva det konkret gjaldt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier også å bare gå bort til det hun virker skeptisk til. Og skepsisen pleier å gå rimelig fort over. Tror Zera er litt i spøkelsesalder også (håper hvertfall det :P) For hun reagerer på de merkeligste ting for tiden. Spesielt hvis noe er anderledes der vi pleier å gå :P Går vi i byen er så og si alt greit, for det virker som hun forventer mange rare lyder og opplevelser da.

Men her om dagen gikk vi der vi pleier, også hadde de satt opp nye parkering forbudt skilt, og DE var skumle :P Og noen hadde også slengt fra seg en snøskuffe langs veien, og den var også skummel :P Men hun blir bestevenn med en gang jeg går bort å tar på det..

Rare dyr :) <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette har du selv skrevet i en annen tråd, jeg får ikke det helt til å stemme med bildet av en hund som faktisk seriøst er redd og stresser for en flue på gulvet.. Så da ville jeg absolutt ha vurdert hvilken påvirkning hunden får når den viser redsler.

Tja, de som skulle ha Monti fikk et nei allikevel fordi de ikke trodde de ville passe. Og det er jo ganske "drastisk" å si nei allikevel. Da var valpene 6 uker. Men vil tro de kan se ting tidligere også. De fortalte at de tidlig hadde bitt seg merke i Monti - han var først ute med det meste og veldig uredd (Feks først ute av valpekassa). Sånn er han i dag og i større grad enn søsknene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har du selv skrevet i en annen tråd, jeg får ikke det helt til å stemme med bildet av en hund som faktisk seriøst er redd og stresser for en flue på gulvet.. Så da ville jeg absolutt ha vurdert hvilken påvirkning hunden får når den viser redsler.

Nå forklarer jeg jo det med alderen, gjør jeg ikke? Det er ikke uvanlig at valper på 6 mnd får rare ting for seg, i dag var det ei flue. Jeg synes ikke det har noe som helst med dette å gjøre. Jeg synes ikke det har noen ting med generell trygghet å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå forklarer jeg jo det med alderen, gjør jeg ikke? Det er ikke uvanlig at valper på 6 mnd får rare ting for seg, i dag var det ei flue. Jeg synes ikke det har noe som helst med dette å gjøre. Jeg synes ikke det har noen ting med generell trygghet å gjøre.

Da er vi svært uenige. Jeg har aldri noensinne blandt de ganske mange hundre valpene jeg har håndtert hørt at 6 mnd utløser flueskrekk. Nei, det er etter mitt skjønn ikke normalt, uansett om bikkja er 6 mnd 12 mnd eller 6 år. Jeg syns det har veldig mye med generell trygghet å gjøre jeg, men hva vet vel jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er vi svært uenige. Jeg har aldri noensinne blandt de ganske mange hundre valpene jeg har håndtert hørt at 6 mnd utløser flueskrekk. Nei, det er etter mitt skjønn ikke normalt, uansett om bikkja er 6 mnd 12 mnd eller 6 år. Jeg syns det har veldig mye med generell trygghet å gjøre jeg, men hva vet vel jeg..

Så "spøkelsesalderen" er bare tull og fjaseri som noen har funnet på?

Edit: endret setningen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg later som ingenting, stort sett. Prøver å vise med MIN atferd at "everything is normal". Er det noen i det fjerne hun reagerer på, f.eks. en spesiell møtende person, så går jeg bare videre helt normalt og evt kan det hende jeg snakker blidt til henne og sier "det går så fint!" Men ingen dulling! I går reagerte hun på en fyr vi møtte som hadde dratt både lue, hette og buff helt sammen sånn at det var bare ei tynn glipe der øynene kunne se ut i ansiktet hans. Ansiktet hans var derfor liksom "borte". Det var visst skummelt, mente hunden, for det ga en snål figur. Men jeg latet som ingenting og gikk som normalt. Snakket lavt til henne for å fortelle at alt er ok, men ingen overdrivelser.

Ellers det kan hende jeg går bort til det hunden viser engstelse for og later som ingenting - der borte. F.eks. sto det en stor svart søppelsekk i veikanten (avisbudet sin) lent inntil en stolpe. Vi har passert den drøssevis av ganger, men plutselig en dag var blitt skummel :D Jeg gikk bort til den, pirket i den med foten og sto der litt og lata som ingenting. Jeg så ikke på hunden i det hele tatt, men i øyekroken så jeg at hun lente seg laaangt frem for å snuser mer på sekken. Det var visst ikke så skummelt likevel da, siden jeg sto der, så...Neste gang vi passerte den var alt helt ok igjen :- )

Når det gjelder fluer, ville jeg nok bare latet som det var helt normalt, noe det også er, og ikke gjort noe stort poeng i å gi hunden oppmerksomhet der den står og lurer på om den skal tørre å komme inn igjen. Du kan jo bare gå bort og stelle deg ved verandadøren der flua var, se ut og late som ingenting (ikke se på hunden).

Jo mer du ser på den og lokker for å få den inn i stua igjen, jo mer grunn kan det hende hunden tror den hadde til å bli redd. Liten eller ingen oppmerksomhet på tull er det beste, tror jeg. Hunder leser kroppsspråket vårt bedre enn vi tror! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Så "spøkelsesalderen" er bare tull og fjaseri som noen har funnet på?

Edit: endret setningen

Som regel så er det en betimelig unnskyldning for eiere til å slippe å oppdra hunden sin, så siden du spør meg så syns jeg det er pussig hvor mye folk bruker av de to første årene av bikkjas liv til å forklare, unnskylde og ignorere adferd i hunden sin. Merkeligste er at de jeg kjenner som er virkelig gode hundetrenere, de bryr seg ikke om slike såkaldte aldersbetingede adferder og de har også svært skjeldent slike problemer med hundene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel så er det en betimelig unnskyldning for eiere til å slippe å oppdra hunden sin, så siden du spør meg så syns jeg det er pussig hvor mye folk bruker av de to første årene av bikkjas liv til å forklare, unnskylde og ignorere adferd i hunden sin. Merkeligste er at de jeg kjenner som er virkelig gode hundetrenere, de bryr seg ikke om slike såkaldte aldersbetingede adferder og de har også svært skjeldent slike problemer med hundene sine.

Jeg har da ingen problemer verken med oppdragelsen eller oppførselen til hunden min til tross for at han er 6 mnd gammel. Han er snill, veloppdragen og gjør som han får beskjed om. Han er uredd alt (unntatt fluer et par timer i dag), takler alt. EN episode har vi hatt tidligere hvor han blei litt puslete - og det med god grunn. Ellers er han trygg og nysgjerrig. Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal være så vanskelig å godta at noen hunder er gjennom en periode der de får en irrasjonell frykt for rare ting - ofte ting som alltid har vært okei men som plutselig ikke er okei.

Jeg bruker ikke alderen som noen unnskyldning, jeg har ingen problemer med oppdragelsen på han. Han takler skudd, sprenging i området, svære kjøretøy som kjører rett forbi han, store plastposer, jeg kunne fortsatt med eksempler i all evighet. Og med tanke på at han takler alt dette så synes jeg faktisk jeg kan si at "jo, vi har en trygg og god hund som er uredd" selv om han i dag fikk en "greie" som var skummelt en kort stund.

Edit: jada, jeg veit det blei et svimete innlegg og jeg gjentok masse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har da ingen problemer verken med oppdragelsen eller oppførselen til hunden min til tross for at han er 6 mnd gammel. Han er snill, veloppdragen og gjør som han får beskjed om. Han er uredd alt (unntatt fluer et par timer i dag), takler alt. EN episode har vi hatt tidligere hvor han blei litt puslete - og det med god grunn. Ellers er han trygg og nysgjerrig. Jeg forstår ikke helt hvorfor det skal være så vanskelig å godta at noen hunder er gjennom en periode der de får en irrasjonell frykt for rare ting - ofte ting som alltid har vært okei men som plutselig ikke er okei.

Jeg bruker ikke alderen som noen unnskyldning, jeg har ingen problemer med oppdragelsen på han. Han takler skudd, sprenging i området, svære kjøretøy som kjører rett forbi han, store plastposer, jeg kunne fortsatt med eksempler i all evighet. Og med tanke på at han takler alt dette så synes jeg faktisk jeg kan si at "jo, vi har en trygg og god hund som er uredd" selv om han i dag fikk en "greie" som var skummelt en kort stund.

Edit: jada, jeg veit det blei et svimete innlegg og jeg gjentok masse.

Fint for dere, da er det vel ikke noe problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg pleier å late som ingenting, ser at hunden stoler veldig på meg og slapper (bedre) av dersom jeg ikke synes det er skummelt. Men hun kan frike litt ut over mange ting.

Og det er klart de har spøkelsesalder.

Javel.. Du har sikkert noe forskning å henvise til også da, eller? For fryktresponsen i valper starter i den prenatale perioden, ikke når hunden er 6-9 mnd. At de har en hormonellsvingning da i forbindelse med kjønnsmodning er en kjent sak. Mne at hunder skal utvikle frykt i den perioden, fordi de er i den aldersgruppen finnes det ikke noe bevis for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Så "spøkelsesalderen" er bare tull og fjaseri som noen har funnet på?

Ja det er det.

Som regel så er det en betimelig unnskyldning for eiere til å slippe å oppdra hunden sin, så siden du spør meg så syns jeg det er pussig hvor mye folk bruker av de to første årene av bikkjas liv til å forklare, unnskylde og ignorere adferd i hunden sin. Merkeligste er at de jeg kjenner som er virkelig gode hundetrenere, de bryr seg ikke om slike såkaldte aldersbetingede adferder og de har også svært skjeldent slike problemer med hundene sine.

Amen :), men jeg ville kanskje ikke sagt det så diplomatisk - for meg er begrepet "spøkelsesalder" noe man bruker for å kamuflere skrullete bikkjer på. Og det handler ikke nødvendigvis om oppdragelse - men medfødte egenskaper som kanskje ikke er helt der man vil ha dem. Du har forøvrig helt rett, vi som ikke har sånne "aldre" på bikkjene våre vi har skjelden problemer med våre firbente.

Soelvd - når du starter en tråd med spørsmål om hvordan folk takler ting når hunden blir redd for noe så betyr jo det at du ser på Monti's reaksjon på fluene som redsel (og adferden du beskriver forteller jo at det er nettopp det det er).

Det er jo ikke første gang du skriver om litt odd reaksjon hos hunden, problemet er bare det at hver gang du får svar du ikke liker så har du jo ikke ett problem i verden.....??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel.. Du har sikkert noe forskning å henvise til også da, eller? For fryktresponsen i valper starter i den prenatale perioden, ikke når hunden er 6-9 mnd. At de har en hormonellsvingning da i forbindelse med kjønnsmodning er en kjent sak. Mne at hunder skal utvikle frykt i den perioden, fordi de er i den aldersgruppen finnes det ikke noe bevis for.

Nei har jo ikke det.

Men de er jo litt redde for søppelkasser og naboer i den alderen. Har jeg hørt. Og merket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Soelvd - når du starter en tråd med spørsmål om hvordan folk takler ting når hunden blir redd for noe så betyr jo det at du ser på Monti's reaksjon på fluene som redsel (og adferden du beskriver forteller jo at det er nettopp det det er).

Det er jo ikke første gang du skriver om litt odd reaksjon hos hunden, problemet er bare det at hver gang du får svar du ikke liker så har du jo ikke ett problem i verden..??

Øh, nei? Men jeg mener det er en helt naturlig reaksjon at en valp på 5 mnd som aldri har fått noen voldsom reaksjon av noe slag reagerer når han først blir slått HARDT over nesa for så å bli skreket til og kasta ut på gangen etter nakkeskinnet! Og når han ikke forstår noen ting og følger etter så skjer det samme (minus slaget over nesa) igjen. Hallo, det er klart han da reagerer! Det var første gangen. Den andre gangen var flua i dag. Jeg synes ikke det er noe som kan gi grunnlag for å si at bikkja er skrullete!

Edit: og det er mulig at dere supertrenere med nesa i sky og som aldri har problemer med bikkjene ikke merker periodene i en hunds liv. Men jeg gjør i alle fall det. Jeg ser at bikkjene plutselig er redd ting som de aldri har vært redde for før (jeg snakker ikke om Monti) feks. Og jeg ser at Monti nå plutselig har blitt litt frekkere, han prøver seg på å stikke under trening og han prøver seg på å stjele mat - noe han aldri har gjort før. Så jeg merker i alle fall periodene i livet til hunden jeg, da. Kan sikkert forklares med at min bikkje og de jeg kjenner med unghunder alle har skrullete hunder (evt er totalt uvitende).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...