Gå til innhold
Hundesonen.no

Sanger som gir deg en helt spesiell følelse!


Recommended Posts

Skrevet

Kanskje er jeg rar, men jeg har noen sanger jeg har hatt fullstendig dilla på. Jeg er av den typen som hører på en sang en million ganger i blant fordi den gir meg følelsen av at jeg klarer å flykte fra virkeligheten og dagdrømme om akkurat det jeg vil. Det kan også være sanger som minner meg om en spesiell tid.

For eksempel. Jeg hater skjønnlitteratur, men Twilights flere tusen sider ble fast lesestoff når jeg pendla mye. Når jeg hører denne får jeg tilbake den følelsen av å bo i Drammen som tenåring, med masse bagasje men gledet meg til å hjem til mamma og pappa. Samtidig var jeg i en helt egen verden i Twilight-bøkene og den følelsen kommer tilbake med en gang jeg hører denne sangen:

To andre jeg hørte på konstant i en periode var disse. Vi var på polentur i tiendeklasse, da tilbrakte vi maaaange timer på buss. Jeg var dødsforelska i en fyr i klassen og dagdrømte konstant om når han trakk meg til side og sa han var forelska i meg (ah, jeg savner barneskolen). Så med en gang jeg hører disse sangene får jeg den følelsen jeg hadde på den tiden:

Skrevet

En siste er på en av våre mange kjøreturer til Italia. Denne sangen hørte jeg på konstant alle milene til og fra Italia. Noen som vil regne ut hvor mange ganger jeg har hørt den? Husker fremdeles følelsen av en deilig og kjørlig bil og den fantastiske følelsen av å åpne vinduene og varm, varm luft blåser mot deg.

  • Like 1
Skrevet

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Skrevet

Denne låta digger jeg.

Jeg tenker på at jeg virrer meg bort i skogen og blir vitne til alvenes sensommerdans - og hvordan de oppdager meg og gladelig inviterer meg til sang og dans :P Jeg er litt skada :P

Denne låta elsker jeg også. Får også en litt overjordisk assosiasjon.

Skrevet

Denne sangen minner meg om en svært tung periode i livet der jeg måtte ta et standpunkt. Jeg flyttet fra min daværende samboer og startet på begynnelsen igjen. Kort etterpå traff jeg mannen i mitt liv <3 så en happy happy sang for min del. Denne sangen minner meg om meg selv, forvirret, usikker, men samtidig EKSTREMT lykkelig! Åååååå begynner nesten å grine jeg nå...

Jeg er så fascinert samtidig som jeg synes det er litt rart. At en sang kan få frem AKKURAT sånne følelser. At jeg bare kan hente frem igjen AKKURAT de følelsene jeg hadde som forelska 10endeklassing, feks. Helt rart.

  • Like 2
Skrevet

Enda en med Sia :heart: med bra sangtekst også, men finner dessverre ikke en musikkvideo.

Ble spam siden det ikke går å legge ut fler enn to samtidig, men gir meg nå.

Skrevet

Hvordan får jeg video linken direkte inn hit?

Bare bruk youtubelinken. Lim den rett inn, så kommer videoen opp :)

Edit: altså, den kommer ikke opp før du poster.

Skrevet

Ikke akkurat den versjonen jeg leitet etter, men det ligner veldig. En a capella versjon av with or without you av U2. -Gode minner fra mitt år på Lofoten folkehøgskole. :)

Nå blir det mye cover her, men må bare legge ut denne her også:

En finsk gruppe med klassisk skolerte gutter fra det prestisjefylte Sibeliusakademiet i Helsinki som gjør heavy metal-versjoner av det meste på cello, blant annet Edvard Griegs Dovregubbens hall, hehehe. Og det er jo nydelig, er det ikke?

Skrevet

All musikken jeg har er stort sett relatert til følelser og assosiasjoner til periodene jeg oppdaget musikken og hørte mye på den. Enya fra tenåringsdagene da vi brukte det som bakgrunnsmusikk til rollespill (Dungeons and Dragons), Backstreet Boys som jeg hørte på da jeg kom hjem fra ungdomsskolen, osv.

Men blant mange så er en sang helt spesiell. Jeg driver som noen vet med laiv, levende rollespill der man for en helg lever seg inn i en rolle og et annet liv. Jeg var på en laiv satt i nåtid, der vi spilte studenter og skoleelever som var på en arkeologisk utgraving i Russland. Vi kom ut for et mystisk virus, og russiske forskere og spesialsoldater kom og tok oss til en hemmelig leir, avhørte oss, "henrettet" noen miljøaktivister i gruppen vår, og det var ganske dramatisk. På slutten skulle de la oss reise tilbake til skolene våre, og vi ble fulgt til bussen som skulle ta oss hjem. Etter et lite stykke stopper bussen, og en russisk soldat med (paintball)gevær kommer inn i bussen. På radioen på bussen spilles det av en nyhetssending om en buss med studenter og skolelever som har kjørt utfor et stup i Russland, og de omkomne er.... de listet opp rollenavnene våre, og deretter spilte denne sangen.

Det var en utrolig sterk laiv med mange sterke følelsesopplevelser. Kanskje enda sterkere for meg, fordi dette var i den perioden jeg var på vei utfor "stupet" og slet med depresjoner og var med mottakelig for "tragiske følelser". Jeg får fortsatt frysninger på ryggen av sangen, og kjenner følelsen av sorg over de som ble "henrettet", frykten for "russerene", og følelsene vi delte alle som satt på bussen og liksom omkom.

Jeg blir overrasket om noen har hørt denne sangen før, og spesielt om noen har lignende assosiasjoner. Men her er den ihvertfall:

Skrevet

Sangen som gir meg følesen av å bli kvitt frustrasjon og sinne:

Sangen som vekker følese av forelskelse av meg, den gir meg en sånn liten klump i magen

Skrevet

Enda en med Sia :heart: med bra sangtekst også, men finner dessverre ikke en musikkvideo.

Ble spam siden det ikke går å legge ut fler enn to samtidig, men gir meg nå.

Den sangen minner meg om Blaze. hvergang jeg hører den så tenker jeg på Blaze :P

Skrevet

All musikk fra bandet Silverstein gjør meg trist, for jeg hørte på de en periode etter at en gutt jeg var forelsket i lå i koma.

New American Classic av Taking Back Sunday var også en av de sangene jeg hørte den perioden, og teksten passet helt til det som hadde skjedd. Men den er heldigvis en av mine favoritter, så jeg har gjort den til en god sang igjen :ahappy:

Jeg og Carl har en jazz sang som vi spilte en del før med regnlyd og peisknitrelyd på loop. Den får alltid sommerfuglene i magen til å flakse med vingene :wub:

Skrevet

Aaah, sukk! Mine barn, dette er sangen fra den tiden da Hermes og Hermesen ble kjærester (lenge før de faktisk gikk sammen og kjøpte en ekte liten firbeint Hermeswhippet)

Hermes var musikkjournalist og hyret Hermes som sin fotojournalist til å dekke phonofestivalen 2006. Resten er historie :heart:

  • Like 1
Skrevet

All musikk fra "Next to Normal" er noe helt spesielt for meg. Kan ikke legge ut en sang, kunne like gjerne lagt ut alle 37. Next to Normal er ikke bare en helt fantastisk og unik musikal - den minner meg også på hvorfor jeg gjør dette.

Så det er de første 37 sangene jeg elsker.

Nr. 38:

Denne, og resten av musikken fra Finding Neverland, er Tinka sin musikk, det. Det gikk på repeat her i de uendelige fem dagene mellom vårt første møte og dagen hun flyttet inn, og har av en eller annen grunn alltid fått med til å tenke på henne. Ja, jeg er kanskje litt for sentimental til tider. Men sånn er det nå :heart:

Men når alt kommer til alt. Dette er sangen som vekker mest i meg:

http://www.youtube.com/watch?v=oczFgK_ljQ4

Skrevet

hehe.. Denne sangen blir jeg alltid glad av :P Jeg var skikkelig fjortis-engasjert (eller, jeg var bare 10 år den gangen, faktisk :P ) og sjuk i MGP-helgen (det er vel den ene gangen jeg har hatt influensa i mitt liv eller noe), og jeg var superengasjert, og håpa såååå på at the Herreys skulle vinne - også gjorde de det! :o Og jeg var så glad, så glad som man bare kan bli når man er så liten og føler at hele resten av ditt livs lykke avhenger av dette resultatet, og sånn blir jeg nesten når jeg hører den nå også:

Egentlig skal den høres på full guff, gjerne sammen med Belgerpia, mens vi synger høyt, falskt, flerstemt og ustemt på en gang :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...