Gå til innhold
Hundesonen.no

Å velge en bruksrase - når man ikke vil trene aktivt? Tankespinn om rasevalg.


Aya
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

-Therese- og jeg snakka om det igår, tom jeg kunne hatt belger så mye tur som jeg går. Og trene er ikke noe jeg gidder, men hverdagslydige og greie hunder har jeg alltid hatt.

Og for en gangs skyld hadde langbeinjentene overtaket på Ekko, han kladda nemlig i kramsnøen, mens jentene bare gled igjennom dypsnøen :lol:

I forhold til morsjon ja :) Jeg er dog ikke sikker på om du ville trives med en belger :P

*ler* det bør nevnes at det er skjelden belgere kladder da ha ha ha ha - jeg har opplevd det bare noen få ganger på 20 år, men ustyrtelig morsomt egentlig.

Belgere er en herlig rase, de har humor, de har action, de kan slappe av, de er gladelig med på alt... rasen i mitt hjerte helt klart, og OM man skulle få ambisjoner sånn plutselig så er det aldri for sent å begynne tenker jeg.

Men skal man ha belger så må man ha sans for humor OG ikke være så veldig opptatt av å analysere alt mulig. En belger bør generelt sett ikke tenke så mye sjæl, ei heller ha en eier som tenker for mye heller *ler*. Det enkle er ofte det beste. Men har man humor, vil man le daglig og ha en hund som fort utvikler personlighet (som oftest en morsom variant) så er belger midt i blinken tenker jeg. (selv om jeg kanskje ikke er helt enig akkurat denne uken når hormonene til poden har tatt fullstendig ballegrep på hjernecellene)

Det er ekstremt skjelden Ekko kladder og. Det skjer kanskje en ganger i året, og vi vaser ganske mye rundt i løssnøen. Men i går var det ekstremt. Han hadde melonstore kladder mellom både for og bakbeina selv om vi plukka av gjevnlig. Til og med i manken fikk han klumper :o Så om det først er kladdeføre kan det bli ille, men det er skjelden. Langbeinene til Inger var dog ganske fornøyde med å klare å løpe fra han :P

Ellers helt enig :)

Men, det er en grunn til at det er en god del 1-2 år gamle belgere til omplassering. De er aktive skapninger og man må forstå og trives med den type hund, kunne sette grenser og ikke la dem få rare ideer i hodet sitt og lage diller. Aya vet jeg fikser den type hund, da har jeg over hode ikke noe problem med å anbefalle henne å få seg belger selv om hun ikke skal trene aktivt.

At jeg skulle ønske avlen av belger fokuserte mer på mentalitet og brukanes belegre fremfor pene pelsdotter som kan løpe i venstresvinger, har ikke så mye med om en belger vil trives med et aktivt turliv å gjøre :no: Tror Aya vil trives med en belger, men det kommer jo litt an på hva hun vil med hundeholdet. Det finnes kanskje andre raser som er enklere og mindre jobb i forhold til kriteriene hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 169
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund

Altså, Bc har du da prøvd ut nok, og aussien er bare en kraftig og treg bc med flashy farger * dukke fort og dypt*

Jeg gjentar: belger... De fleste belgere selges som rene turhunder og trives utmerket med det. Jeg hadde overhodet ikke dårlig samvittighet i de lange periodene Loke ikke fikk mental trening, tror h

Men hvorfor mener du at belger ikke passer?

Jeg har ikke sagt at jeg ikke synes belger passer. Til det kjenner jeg belgere og TS for dårlig til å ha noen bestemt mening om. Det jeg lurer på er hvorfor det anbefales belger i denne tråden når jeg har inntrykk av at hvis en helt fremmed hadde startet en lignende tråd og ville gitt sin hund det samme som TS, så ville jeg tippet at belger ikke hadde blitt foreslått, nettopp fordi jeg har inntrykk av at de fleste belgerfolk her inne vil at belgeren skal brukes til noe mer enn tur. Det er min gjengse oppfatning etter en stund her på sonen, men det har tydeligvis forandret seg eller blitt mer nyasert og det synes jeg i grunnen er greit. Det handler vel om hvordan belgeren faktisk er og hva belgereiere ønsker den skal brukes til. Akkurat som med andre brukslingende raser, (bruks) entusiaster vil jo gjerne at den skal brukes skikkelig, men så er realiteten at den fungerer like greit som en aktiv familiehund. Det er vel noe med å stikke fingeren i jorden og se hvordan de fleste individer av rasen har det. Om det da er rett eller bra at man skal fortsette å bruke rasen som en aktiv familiehund eller promotere den som en sports/brukshund, er jo en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bouvier. :whistle:

*later som de ikke trenger pelsstell*

De er jo fine de da - menneh - det var dette pelsstellet da ... :P

Du høres veldig lik ut som meg. Men nå ønsker jo jeg å konkurrere da, det er bare det at jeg aldri tør... Og pga at vi ikke konkurrerer, blir det mindre trening, men jeg trener flere ganger i uka med aussien. Bare fordi det er kos og gøy for begge oss. Gleden hennes når hun får trene og gjøre noe, smitter rett over på meg.

Jeg tror mange brukshundraser passer fint som familiehund, bare de får brukt seg samtidig. En belger eller en aussie, tror jeg for eksempel ofte er fine familiehunder, så lenge de kommer til folk som vet hva de tar inn i huset. Det er hunder som gjerne ofte har litt mer drifter og "fallgruver" enn en labrador, men det vet jo jeg og du, så vi tar hensyn til det.

Jeg vil ikke være foruten en aussie fremover, jeg har blitt helt frelst, for meg er det de perfekte tur og treningskameratene. Om du liker belgere, eller vil ha en BC, syns jeg du skal gå for det jeg. Selv om du ikke har intensjoner om å gjøre så mye treningsmessig.

Jeg ser jo bare på mange av BC'ene på bygda, som brukes til gjeting. Det kan gå lang tid imellom hver gang de får gjete sau, resten av tiden står de i hundegård med korte lufteturer noen få ganger iløped av dagen. JEG tror en BC som får være med familien og være der det skjer, og få gå mye tur og trene litt av og til - har det bedre enn de som står mest i hundegård, og gjeter en del iløped av sommeren men gjør ingenting om vinteren..

Du skriver mye fornuftig synes jeg, og jeg er helt enig i at det viktigste for en hund er mosjon, oppmerksomhet og det å være endel av familien. Jeg ER veldig glad i den type hund du snakker om, både Aussie, BC og Belger er raser jeg liker og vet jeg kommer til å trives med. Men så er det dette som Poter også er inne på, det med å faktisk ikke kjøpe seg dårlig samvittighet. Jeg vil at hundene mine skal ha det så bra de bare KAN, og da jeg hadde en BC som ikke ble brukt til mer enn tur, visste jeg at hun kunne ha hatt det enda bedre om jeg hadde trent. Hun var fornøyd hun, lykkelig med å få dele sofa på kvelden og være på gode turer på dagen, men de dagene jeg trente med henne ble hun ti ganger mer fornøyd - det var jo liksom det som var livet. Jeg føler vel litt på det at hvis jeg kjøper belger så blir det kanskje et veldig egoistisk valg, fordi jeg ikke kan love at jeg vil gi hunden det beste livet den kan få. Sånn ellers er jeg helt helt sikker på at jeg vil trives med belger, vil takle belger, jeg elsker humør og humor og oppfinnsomhet og de raske, kloke hodene (elsker til og med det at de noen ganger er litt vel raske ... :lol: ), men så mener jeg jo egentlig også at man kjøper ikke jakthund hvis man ikke vil jakte, man kjøper ikke BC om man ikke vil gjete, og man kjøper ikke brukshund om man ikke vil trene ... Jeg er litt i krig med egne prinsipper ...

Langhårsbelger, buhund eller korthårscollie kanskje? :)

Springer spaniel, både engelsk og welsh, er det jo endel pelsstell med så vidt jeg vet.

Dalmis, ja kanskje, hvis du er glad i støvsuging/vasking :P

Buhunden er utrolig søt og sjarmerende, men på grunn av fordommer og noen dårlige opplevelser kan jeg bare aldri tenke meg å eie en selv ... Huff, det er en skam - det er virkelig en fin rase altså.

Jeg har jo hatt bruksrase og jeg har vært til og fra med hundetrening, men den siste tiden har jeg mistet interesse for å trene aktivt med hund og nå ønsker en hund for å ha med meg på mine aktiviteter. Jeg har også hatt mye dårlig samvittighet ovenfor hunden, og sånn vil jeg ikke ha det. Jeg tenker som så: Hvorfor ha det vanskelig når man kan ha det enkelt? Jeg vil ha en hund som passer meg og mine aktiviteter, og ikke en hund som jeg må tilfredstille hele tiden. Og når man ikke er intr i slike aktiviteter, ja da blir det et pes. Så selv om jeg så gjerne skulle likt å hatt dobermann, fordi det er den fineste rasen i mine øyne, så vet jeg at det er ikke rasen for meg. Da er jeg ganske streng med meg selv og ærlig. Jeg vil ha det mye bedre med raser som trives med det jeg trives med. Så da valgte jeg greyhound. Passer meg helt perfekt. De er store, aktive, masse humor og glede, de kan være med på turer og jogging, fjelltur, eller bare en rusletur. Min er myk og lett å snakke til, lydig og holder seg med meg. Jeg er trygg med han løs, han stikker ikke av. Snill og vennlig mot alle. Jeg er ihvertfall veldig fornøyd med valget!

Så det jeg ville si med innlegget var at man må bare være veldig ærlig med seg selv og tenke : hva vil jeg sånn egentlig?? Innerst inne? Vil jeg ha en hund bare for turere og kos, eller vil jeg ofre mer tid og aktivitet for å ha mer krevende raser? En ting er hva hjertet sier,og en annen ting er hva hodet sier. Jeg syns man skal gå etter hodet.

(og få deg en greyhound haha ) neida, uansett må du ha lykke til med valget! :)

Mm, er litt sånn jeg tenker også. Problemet er bare at den typen hund jeg virkelig virkelig elsker - det er den type hund jeg føler jeg burde ligge unna :P

Jeg tror også Springer kunne passet deg fint!

Det er litt pelsstell ja, men det er ikke så mye i hverdagen. Det er mer sånn at man kan ta en økt en dag man har litt ekstra tid. :)

Ellers har du jo også tenkt på Hoffe tidligere?

Hoffen er fremdeles en aktuell mulighet, absolutt! Jeg føler ikke de er fullt så brukshund som belgerne er, og de er virkelig superflotte hunder ellers.

Jeg trur du hadde blitt veldig lykkelig med shiba, hadde det ikke vært for dette merkelige behovet for å ha hunden løs overalt. :aww: De er fantastiske turkompiser, nett størrelse, elsker å lære nye ting, men krever ikke 1 times lp-trening i uka, og er ekstremt festlige livspartnere. Nå må det sies at grunnen til at Aiko ikke kan tusle løs ved siden av meg overalt, ikke er fordi hun stikker av for å jakte, men fordi hun er en sinnssyk klovn som alltid skal leke sisten hvis det virkelig gjelder. :P

Jeg tror også jeg kunne blitt lykkelig med en shiba, de er FANTASTISKE synes jeg! Men enn så lenge veier løs-hund-muligheten litt tyngre. Mye fordi jeg nok kommer til å begynne med hest igjen, og jeg trenger en hund som er rimelig enkel å trene til å ha løs for å ha mulighet til å ha den med på rideturer.

Korthåret collie! brukshundegenskaper i light-format :) Eller labbe/golden?

Jeg er av den oppfatning at man skal kjøpe hund etter rasetypiske egenskaper og bruk - på den måten fremmer man også rasetypisk avl. Jeg provoseres av av flere og flere raser deles i bruks- og showliner - dessuten må det jo være mulig å finne en hånd-i-hanske hund blant de mange hundre raser å velge i?

Har to kortiser i veldig nær familie og du har helt rett i at de passer mine kriterier perfekt - jeg hadde anbefalt de selv til noen som har samme utgangspunkt som meg. Men jeg har bare ikke lyst på en kortis :P De er litt for ... Hm, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det - men litt lite skøyere, litt lite initiativ, litt mye sheltie på en måte? Og det har jeg jo alt! Ellers er dessverre retriever uaktuelt, igjen fordi jeg er latterlig teit og bare ikke har lyst på. Usj. Jeg vet jeg er en vanskelig kunde! :P Men takk for svar, jeg er egentlig helt enig med deg jeg!

Hva med sånn Islandsk fårehund? :)

De er virkelig virkelig vakre, men har for mye lyd for meg.

Finnsk Lapphund?

Igjen vakre hunder, men igjen også litt lite hund ...

Okey folkens. Jeg takker igjen for alle innspill, dere er suverene. Jeg vet jeg er vrien og vanskelig, særlig fordi jeg lar meg selv styres av fordommer og magefølelse, og det er det jo ikke så lett for dere å hamle opp med:P Akkurat nå står tre raser på listen min:

- Langhårsbelger

- Aussie

- Og outsideren - dalmis.

Næh. Jeg vet ikke jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke hjelpe deg når det gjelder rasevalg, men jeg vet noe om å kjøpe "mindre" hund - både bokstavelig og billedlig. :lol: Nettopp fordi mine prinsipper vant over hjertet - og jeg angrer ikke. Jeg ønsket meg en storpuddel etter Sophus, men jeg så jo at det jeg kunne tilby og det en storpuddel fortjente ikke var det samme og jeg orket ikke tanken på å en tilværelse med kronisk dårlig samvittighet og et "greit nok" hundehold.

Jeg ville ha et hundehold hvor jeg kunne være trygg på at hunden min fikk det den skulle ha uten at jeg måtte gå på akkord med meg selv. Heldigvis for meg finnes hjerterasen min i flere størrelser, så valget ble jo lett når jeg fikk tenkt meg om. Det var en sur sitron å bite i der og da, men jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Nå min situasjon noget spesiell, alvorlig kronisk sykdom og det hele. Slik det er nå har jeg prinsippene mine i behold og en hund jeg elsker - uten kronisk dårlig samvittighet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund enten den er på tur eller går 15 mil spor. Din hund vil ikke ha det noe bedre om den bor hos noen som er hardcore brukshundfolk (tenk alle timene hundene faktisk ligger i bilen en treningsdag) enn om den bor hos deg.

SÅnn - bare for å ha sagt det :P

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke hjelpe deg når det gjelder rasevalg, men jeg vet noe om å kjøpe "mindre" hund - både bokstavelig og billedlig. :lol: Nettopp fordi mine prinsipper vant over hjertet - og jeg angrer ikke. Jeg ønsket meg en storpuddel etter Sophus, men jeg så jo at det jeg kunne tilby og det en storpuddel fortjente ikke var det samme og jeg orket ikke tanken på å en tilværelse med kronisk dårlig samvittighet og et "greit nok" hundehold.

Jeg ville ha et hundehold hvor jeg kunne være trygg på at hunden min fikk det den skulle ha uten at jeg måtte gå på akkord med meg selv. Heldigvis for meg finnes hjerterasen min i flere størrelser, så valget ble jo lett når jeg fikk tenkt meg om. Det var en sur sitron å bite i der og da, men jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Nå min situasjon noget spesiell, alvorlig kronisk sykdom og det hele. Slik det er nå har jeg prinsippene mine i behold og en hund jeg elsker - uten kronisk dårlig samvittighet. :)

Takk for innspill. Synes absolutt du har noen gode poenger jeg! Men så er det jo sånn at jeg HAR en hund som er ganske så perfekt ut i fra mine kriterier, og den synes jeg blir litt for ... lite ...

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund enten den er på tur eller går 15 mil spor. Din hund vil ikke ha det noe bedre om den bor hos noen som er hardcore brukshundfolk (tenk alle timene hundene faktisk ligger i bilen en treningsdag) enn om den bor hos deg.

SÅnn - bare for å ha sagt det :P

Takk Siri! :lol: Jeg trengte en frossen torsk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo fine de da - menneh - det var dette pelsstellet da ... :P

De krever bare mye pelsstell hvis de skal holdes i utstillingskondisjon, syns ikke det var så mye arbeid med Emma. Du kan også klippe de ned, og beholde skjegget selvsagt. :whistle:

(de røyter ikke!!)

Oooh, begynne å samle blå dyr! Kanonplan!

Da må du jo selvsagt ha en blå cattle dog også da vet du.

Jeg sier meg enig med de andre, velg rasen du faktisk vil ha. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*random*

Bare for å si i fra om at jeg har stjææært et bilde fra deg.. eller en link til bildet :P

I rest my case...Aya får seg terv hun..

http://imagecopy.fil...9/aimg_4426.jpg

Edit: egentlig lette jeg etter bilde av faren hans, som jeg faktisk synes var - om mulig - enda penere, men fant ingen :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, sukk. Vakker, vakker, vakker. Får faktisk litt vondt i sjelen av det blikket der! :heart:

Sterkere argument kommer jeg faktisk ikke på :P

Nå har " alle" belgerfolkene her inne sagt " kjør på", og du har sett bilde av hvor vakker man kan bli, er ikke mer å lure på da vettu ..

*gleder meg til Aya får terv*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dansk-svensk gårdshund, islandsk fårehund eller hva med en australsk kelpie? :fish:

Jeg hadde valgt norsk buhund, altså. Forestiler meg at de er blitt bedre etterhvert for jeg tror man er mer bevisst på avlsmål.

Glemte helt bort denne jeg! For min del blir nok DSG litt for liten, islendingen er kjempevakker - men har litt for mye lyd, og kelpien blir litt for mye brukshund igjen ... Hehe, jeg er kjempevanskelig vet jeg! Men det er jo ikke så lett å finne en hund som kan måle seg med denne:

IMG_3141copylite.jpg

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...