Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


rograr
 Share

Recommended Posts

Jepp, kan jukses med. Men så får de tross alt DNAet til hunden da (det er jo en DNAtest) så det ville vært litt teit gjort, kanskje?

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Guest Kåre Lise

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer. Nå har jeg flyttet avd, men jeg vet minst en avd av NSCHK gjør ett relativt grundig ( hvertfall langt utover kravene ) avlsarbeide og registrer døde valper, kjent årsak osv. Dette blir sendt inn til HAR men ender jo der som "luft" fordi det ikke er noen base å registrere noe som helst i utover NKK's eget begrensede system.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns alltid det er så rart når noen skal forsvare sin rase, så langer de ut mot andre. I startinlegget sier du at vi med småhunder er slik og slik, og hundene våres er sånn og sånn. Papillonen min er som du beskriver ,at hun bjeffer infernalsk mot store fremmede hunder om hun er i bånd. Hvorfor? jo fordi en schæfer angrep henne 2 ganger, og det på et lydighetskurs. Så er kanskje grunner for noen av de små reagerer som de gjør også. Følte bare for å si noe, er bare litt lei at folk alltid ser ned på smårasene, som du mener folk ser ned på schæfere. Hatt schæfer jeg og, et halvt år levde hun hos oss før hun måtte avlives pga sykdom. Ellers kjenner jeg til mange snille schæfere, men og mange ustabile. Individene er jo forskjellige, samme med de små rasene og :) Nå har jeg bare hatt en schæfer og en schæferblanding, begge med sykdommer desverre. Så for min del kunne jeg aldri tenkt meg rasen igjen. Selv om jeg vet det finnes flotte friske individer også :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke noe register å registrere dette i. Det måtte det nødvendigvis ha vært sku det du sier hatt noen hensikt. Ergo blir det kun i egeninteresse for de som ønsker å kjenne egne eller aktuelle individer.

Ja, det har du selvsagt rett i, men for dem som kanskje vil se "papirer" på at foreldrene til valpen er testet, så er det jo egentlig ganske verdiløst. Men altså - det er jo supert at folk faktisk tester for sånt altså, det er ikke det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Det hadde jo vært helt supert om NKK kunne ta dette med i registeret sitt (det og en hel del andre ting), og da kunne man f.eks. reist til veterinæren og gjort det der, sjekket chip og bedt vetten legge det i posten (da er det ikke noe lettere å jukse enn med andre ting).

I mellomtiden regner jeg med at folk tester fordi de vil vite og ikke for å skryte på seg falske resultater som "ingen" har hørt om uansett. Det samme er tilfelle for flere andre helseundersøkelser (fanconi, røntgen rygg m.fl.) om jeg ikke tar feil.

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant, og ikke for å dra noen hundelov og raseforbuddiskusjon inn i dette så har jeg lenge argumentert FOR DNA etter dokumentasjonsparagrafen i forskrift om hunder da jeg bare ser positive effekter av det og eneste veien å gå for fremtiden.

"Som minstedokumentasjon etter at en hund er blitt fire måneder gammel, kreves at hunden er identitetsmerket med microchip og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle."

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

De er ikke overrepresentert her jeg bor :) Det er 3 i hundeklubben (alle tre bruksschæfer). Så går det 2 av utstillingslinjer i nabolaget mitt der den ene har lyst til å spise opp hunden min :huh: Og den andre virker OK. Tror jeg har sett et par individer i byens gater. Samt en når jeg stod å ventet på bussen, en pen skapning... Som også hadde lyst til å spise oss opp :icon_confused: Neida, jeg har jevnt over ikke noe godt inntrykk av rasen, til tross for at vi har hatt flere i nærfamilie samt en hannhund selv :twitch: Og hadde en schæfer på prøve (vurderte å ta til oss!), men som vi ikke tok til oss. Ehm. ja :) Men tror ingen av schæferne i nær familie har vært slemme da, eller spesiellt syke :) Koslige, pene og snille individer! Dog noe overstresset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Om ikke annet vil det være fullt mulig (og ganske enkelt) å gjøre som ved registrering av hest. Når man ferdigmelder et hestepass, skal det følge med en hårprøve (bekreftet av veterinær som setter chip'en) Det blir ikke automatisk tatt en DNA prøve av denne. Men hårprøven blir lagret i tilfelle senere spørsmål ved avstamning etc. Noe lignende ville være enkelt gjennomførbart også for NKK...

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused: Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta DNA-koden og få den digitalisert først som sist? Sånn jeg har forstått det koster det snart ikke mer enn chip og det er uansett veien å gå. Skal veterinærene kunne bidra for fremtiden man dit. Men det er vel skummelt, kan jo etterhvert avsløre mye rart :icon_confused:

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg har ikke peiling på kostnadene og arbeidsmengden med noe slikt.. Derfor tenkte jeg at hestesystemet kunne være en middel vei (lav/null kostnad, og en sikkerhet dersom spørsmål skulle oppstå) Men det er klart; om det er innenfor rekkevidde med full DNA på hver registrerte hund, så ville jo det være gull:) Men på den andre siden, tror (og håper) jeg at et fåtall av hunderasene faktisk trenger et så strengt system..

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Jepp av 1000 individer som blir registeret er det kun 99 som overlever til de er 2, slik er det. Er så mye sykdom rundt om. Alle dauer som sild og så kjøper familien enda en, vettu og ikke nok med det de er aggressive også! De spiser andre, nei nå overdriver jeg en dasj, men de angriper i hvert fall alle samme. Ingen har da møtt en trivelig schæfer og har den vært trivelig så har den ikke vært frisk.

Tipper de er ute å går tur jeg Jatzy, og kanskje holder seg unna folk fordi folk er så negative til rasen. Det er ikke stas å få kjeft hver dag ser du ;)

Skjønner ikke at jeg gidder å lese schæfertrådene en gang, jeg blir så oppgitt og lei meg, for det diskuteres jo pokker ikke på normalt vis i det hele tatt. Hva i heite var det der for ett innlegg? Dør de så fort at ingen rekker å se dem? Er da vel ingen som sier at rasen er frisk og vinklene er sunne, det må gå an å diskutere slik Argyros, Snusken, Pringlen og Siri gjør nå?

Det er få raser som får så mye dritt som schæferen, men jeg er glad i rasen min. Jeg liker forparten til de fargede og synes den er pen, synes den er pene inne i hodet sitt og synes det er oppriktig synd at oppdrettere selger slike hunder til kreti og pleti, det er ikke en rase for hvermansen. Det ser man jo!

Nei, nå tusler jeg ut med mine to, garantert syke, schæfere :) Jepp såre og vonde tær, det er ikke noe moro som sagt å lese/høre dritt om rasen sin hver dag :) Det er ikke bare litt, men det er mye

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er at dette er noe konstant, ved en dna-sammenlikning eller retest vil juks bli oppdaget. Det er innmari lite lurt å jukse med en dnatest på en hund som skal i avl (det vil jo være poenget, sant?), for det blir fort et forklaringsproblem når avkommene ikke gjenspeiler resultatet. Man kan selvsagt gjøre det likevel, hvis man gjerne vil skyte seg selv i foten.

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke uttale meg skråsikkert men overhørte en pris på 1500,- for å sette DNA-koden på ett individ. Ikke urealstisk når Argyr bare betaler noen hundrelapper for en spesifikk diagnose på gen. Grisebillig forsikring som diagnoseverktøy og ID spør du meg, er nok ikke noe annet enn frykt og motvilje som bremser.

Helt klart mer skummelt enn strengt.

:D

Red: AKC er i gang ser det ut til. Leste pg en spansk side om en pris ned i 40 euro.

Synes jeg hører ramaskriket om oppdrettere måtte betale 1500,- ekstra for å dekke DNA test, under registrering av valpa :D

Men tanken er god...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Derfor har det ingen hensikt å innføre bruk av DNA i hundeverden?

Det har jeg da ikke sagt? Jeg sier at det har liten vits så lenge det er eier som står for hele testen uten at noen veterinær er inne i bildet for å bekrefte at det faktisk er riktig hund som DNA-testes.

Selvfølgelig, det går også an å jukse med stamtavler (tross alt kan man jo ikke vite hvem som er faren til et kull uten å DNA-teste), med HD og AA, man kan farge bikkja til utstilling og operere inn kunstige testikler på krypte hunder. Det er veldig lite som ikke kan jukses med egentlig, sånn er det bare.

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Ja, det er andre ting som er mye lettere å jukse med, alt det andre jeg nevnte f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Synes i grunn bare det var interessant å sette det på spissen. Når det er så mange registrete schæfere, hvorfor er det f.eks så få som stiller på utstilling og andre aktiviteter? Til sammen likning med f.eks sbt, golden, cavalier, boder ...

Du har vært på mange NSCHK-arrangement skjønner jeg? NV, NM og alt som skjer i lokalavdelingene?

Red: Kan jo legge til alle IPO-stevner, RSP-RRP. NBF, The Challenge osv. I fjor hadde vi faktisk en velfortjent rottis med på IPO-VM eller har det vel med untak av en og annen malle vært forbehold schäfere.

Husker ikke talla for godkjente redningshunder men de ligger høyt der også.

Alle kan ikke drive med agility og LP. :D

Endret av Kåre Lise
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nord-norge ser jeg schæfere overalt. Omtrent hver 3. hund jeg ser som luftes i gatene eller på skogsveier er schæfere. Omtrent halvparten virker greie, mens resten holder jeg god avstand til for å ta hensyn til mine egne hunder...

Jeg har også vokst opp med nærmeste nabo som hadde flere schæfere iløped av 15år. De var vel innom 5stk, og har enda schæfer den dag idag. En beit lillesøstra mi, så den ble avlivet. En hadde alvorlig HD. En hadde alvorlig feil med ryggen. En sleit så mye med allergi at den måtte avlives. Og det er de jeg har fått med meg.

Jeg elsker schæfere, syns de er superflotte hunder, og har fått trent et par-tre ganger med en nydelig schæfergutt som jeg gjerne kunne tatt med meg hjem! Men selv kunne jeg aldri turt å kjøpe schæfer, fordi det føles ut som det er et stort sjangsespill om man får en hund som kan leve et normalt hundeliv til den blir gammel - eller om man får en hund som får vondt og må avlives alt for tidlig... (min største skrekk)

3575066504_8a8968bb19_o.jpg

Schæfer av "utstillingslinjer", som er redningshund og elsker det!

3387394165_7b433090c4_o.jpg

My og schæfergutt som leker etter trening

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får fortelle pensjonisten at hun lever på overtid og burde dævve snart, det ekke normalt for schäferdamer å bli ti år..

Hva er egentlig snittalderen nå?

noen som vet?

Jeg leste den var 8 år for maaaaange år siden, og det betyr jo at en del blir 10-12 mens en del antagelig ikke blir så gamle. Men det er jo en helt normal snittalder for mange raser.

Forøvrig kjente jeg godt en som ble 11, og har møtt andre schäfer "pensjonister" nå og da også ;)

Synes det er fint å møte spreke gamle hunder som fortsatt lever et godt liv (uansett rase!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke man bør ta det så himla negativt at folk uttrykker skepsis til rasens helse. De fleste her inne liker schæfere, men ikke den generelle helsetilstanden. Jeg skjønner virkelig ikke at det er noe å bli furten og spydig for liksom.

For å si det på en annen måte, hadde jeg ikke tålt at folk flest synes bikkja mi er stygg hadde jeg ikke fått meg bedliss.

Edit: og for å være litt politisk ukorrekt. Kunne godt tenkt meg schæfer jeg, men da av utstillingslinjene. Jeg synes ikke bruksschæferen er veldig pen og jeg synes de har altfor mye piping. Jeg får lyst til å rive ut stemmebåndene på bikkja av all den lyden. Min opplevelse er at utstillingsvarianten er mer sanset. Mulig jeg ikke har møtt mange nok, men dette er mitt inntrykk av de jeg har trent med og kjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...