Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæferhunden, og sykdommer den liksom skal ha!


Recommended Posts

Guest Kåre Lise
Skrevet
og det forekommer HD/AD men det er bank i bordet ytterst skjeldent for vår del.

Like sjeldent som det røntges da antar jeg?
  • Svar 139
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...??? Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle re

Hadde jeg vært på besøk hos en oppdretter som sa at rasen hans/hennes var "perfekt" og at alle valper som kom derifra var problemfrie både mentalt og helsemessig, så hadde jeg nok ikke kjøpt valper de

Skrevet

Jeg synes det er litt merkelig at du som oppdretter ikke vet om bikkjene dine er testet for DM eller ikke.

Nå vet jeg om en Quantos hund som ble trent i ei uke på C-delen til IPO1 og besto. Neste år dro han tilbake på samme kurs, trente bitearbeid ei uke og besto IPO2. Tror du **** meg ikke han greide IPO3 neste år. Så joda, det finnes brukendes utstillingslinjer også.

Men skulle jeg vært så uheldig å kjøpt meg sch så hadde det iallefall blitt fra utstillingslinjer.

Skrevet

klippe...

Å bruksegenskaper, en mer allsidig hund en schæeren skal du lete lenge etter. Å at utstillingslinjer ligger tilbake fra brukslinjer for noe vrøvl. Der jeg trener ser jeg jo hvilke hunder som gjør det bra ulike brukssporter. Eksteriør schæferene slår jo sokkene av mange av de fra brukslinjene, og de ligger hvertfall ikke tilbake.

klippe...

Hvor slår eksteriør schäferene hundene fra brukslinjer...???

Jeg følger med på alle resultater som står i Schäferhunden, jeg følger med på resultatlistene på NBF sine sider, jeg følger med på alle resultatene som blir sendt inn til hjemmesiden til NSchK og jeg har fulgt med på NM resultatene i alle fall de siste 15 årene. Og de siste 5 årene er det jo omtrent ikke vært eksteriør schäferhunder til start i bruks i Norge. En og annen tar en prøve en sjelden gang, men de aller fleste bruksmerriterte schäferhunder fra eksteriørlinjer i Norge har resultatene sine kjøpt i Tyskland. Antall startende fra eksteriørlinjer på NM i RSP, RRP, SL og SchH de siste årene kan telles på en hånd. Så du må gjerne linke til resultatlister som motbeviser det jeg sier...

Så vil jeg understreke at jeg ikke tror eksteriør schäferhunden mangler bruksegenskaper, problemet er bare at ingen velger de som brukshunder lengre. Mye på grunn av politikken om å sende hunder til Tyskland, tror jeg. Når ingen ser de på prøver lengre, faller valget på å kjøpe seg en til bruksformål bort.

Det samme gjelder som tjenestehunder. Det du sier om at det finnes mange eksteriørhunder i tjeneste er feil! Politiet har gang på gang gått ut å sagt at de velger bort eksteriørlinjene. Dette har det vært trykt artikkler om både i Schäferhunden og Tjenestehundens hverdag. Om man ser på de forskjellige listene over godkjente reddningshunder finner man heller ikke mange der. Så jeg lurer veldig på om du kan dokumentere påstandene dine om mange aktive eksteriørhunder i tjeneste...for jeg finner de ikke noen plass...

Jeg tror første bud for å gjennopprette rasens rykte er å ta bort skylappene og jobbe med feil og mangler. Rasen har opp til flere helseproblemer og rasen sliter også med mentaleproblemer. At en oppdretter fornekter dette gir dessverre rasen bare ennå mindre troverdighet..

  • Like 14
Skrevet

Må ærlig innrømme at denne tråden gjorde meg enda mer skeptisk til å kjøpe min barndoms drømmehund dessverre..

Det verste er at om det er slik oppdrettere tenker, er jeg på lik linje med deg! Dette er jo bare flaut!

Skrevet

En veldig spennende tråd dette her,for helt klart finnes det forskjellige syn på denne hunderasen:) Jeg har alltid ville hatt schæfer,og leitet etter oppdretter i over 1 år før jeg jeg bestemte meg for en jeg hadde hatt en del kontakt med gjennom det året. Det virket dønn seriøst,de avlet på de FRISKE dyrene og var MEST opptatt av helse og gemytt. Alle varsellampene mine burde hyyylt da vi var og hentet den,men det var min første valp og jeg var direkte uviten. Han var tatt inn i varmen (alle andre hunder var ute i kennel) og de to andre brødrene i kullet fikk vi aldri se,ei heller mor. Jeg spurte ikke heller,jeg ble bare så forelsket i det store nurket som var i ferd med å bli mitt:) Han var et helvette fra morgen til kveld,han sov nesten aldri og løpe bare rundt og beit,bjeffet,ødela ting og var en skrue. Han ble 2 år gammel da knurringen begynte. vi kunne ligge å kose og plutselig kom det en dyp brumming og flekking av tenner. Jeg tenkte at det sikkert bare var mye hormoner løst i kroppen,og deltok aktivt på treninger slik at han fikk brukt seg godt,og han fikk lange gode turer hver dag uten at dette hadde noen virkning. Da han var 2,5 år satt han tenna i hånden min,og nektet å slippe taket. Han holdt det (føltes som flere timer) helt til jeg klarte å knipe han i nesen så han slapp. Derfra var forholdet vårt ødelagt,han knurret og viste tenner hver gang han så på meg med pupiller like store som øyeeplet,og vi gikk og avlivde han 1 uke senere..( Jeg rådførte meg med MANGE hundekyndige folk for å høre om det var noe jeg kunne gjøre,jeg var villig til å gjøre alt for den hunden)Så kjøpte jeg meg en bruksschæfer,og snakk om motstykk! Han er bare totalt motsatt! Han VIL jobbe med meg (og ikke mot meg:P) han er rolig,og er bare rake motsetningen. Jeg har også en venninne med en eksteriørschæfer,og han er snill som et lam.

Det jeg skal frem til er at det finnes fantastisk flott dyr både i bruks-linjene og i eksteriør-linjene,men oppdrettere er ikke ÆRLIGE! Han eksteriøren min fikk også påvist en kraftig eksem som vetrinæren kalte "Schæfereksem" rett og slett fordi den ofte forekommer. MEN,broren til min nåværende har 4 forskjellige allergier,min har svakt immunforsvar og får utslett med en gang han er på en plass med bakterier (Ofte,med andre ord;)) så en kan aldri være for sikker selv i bruksmiljøet. Det er desverre en ihjel avlet rase,og når oppdrettere i tillegg har samvittighet til å si at dyrene er 100% friske,og det KUN er friske dyr og bla bla ukebla så er det ikke noen hjelp i akkurat. Jeg kommer alltid til å ha en schæfer,men jeg skaffer meg like gjerne en eksteriør som en bruks. Noen er kjempe uheldige med hunden sin,og det gir naturlig nok rasen et negativt inntrykk for den personen,FORSTÅELIG! Schæferhunden er en fantastisk hund,og helt unik på alle måter,men de har blitt avlet for mye på og at eksteriøren sliter pga bananryggen de MÅ ha kan en ikke legge under en stol. Se bilder fra hvordan schæferen så ut før og nå så skjønner mann at det som blir fremtiden er en hund med normale frembein og corgi bakbein.Så slipper utstillere å trykke krysset nedover lengre;) (Satt på spissen!)

Skrevet

Min første schäfer var født i 1962. Selv dengang slet rasen med HD med store mørketall. En del andre sykdommer var det sikkert også, dårlige mager m.m. Selv var jeg "heldig" og hadde friske hunder.

Et bilde av 1962-modellen.

i46629665._szt5_.jpg

i46629706._szt5_.jpg

Bildekvaliteten var ikke alltid så bra på 60-tallet.

Skrevet

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

  • Like 4
Skrevet

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

Dessverre finnes det noen oppdrettere med tankegang som trådstarter, men som du sier Margrete det finnes de som er våkne, beviste og jobber for å forbedre rasen også. Mitt inntrykk er heller ikke så dårlig som mange i denne tråden vil ha det til. Jeg er aktiv i raseklubben og de aller, aller fleste hundene jeg kjenner er friske uansett linjer. Men dessverre finnes det mange syke også og man skal ikke glemme at det finnes en del svakheter på rasen. Og flere sykdommer som blir ramset opp i dene tråden er sykdommer som er et lite problem på rasen.

  • Like 1
Skrevet

Mine to er pr i dag helt friske.

Sorry, men jeg må bare - er de røntget i rygg og testet for DM også? Fint at de ikke viser symptomer på noen sykdom, men det er nå engang sånn at som med HD og AA så må man spørre (sjekke) for å få svar. Begge dine (og en hel haug andre) har hunder i stamtavla som tilsier at de KAN bære DM-gener.

Skrevet

Huff det er ille å lese om de negative sidene ved schæferen, så jeg slenger inn ett mottrykk. Mine to er pr i dag helt friske. Begge to med A/A hofter og albuer. Ja de er vinklet begge to, men de bærer seg selv nokså godt. Jeg jobber litt ekstra med Uta i og med at jeg synes hun ikke er sterk nok bak. Asti står godt på alle fire. Begge to er arbeidvillige som bare det! Uta har vært det hele tiden og jeg mistenker at hun har feil farge :P Asti brukte lang tid på dette, men nå har han våknet skikkelig :D :D Så joda de finnes, og jeg kjenner til flere friske dyr.

Så klart det er mye sykt ute å går, men det er også mye friskt. Jeg tror oppdrettere er mer beviste på problemet (bortsett fra TS da) og avler deretter. Rom ble ikke bygd på en dag og det kommer også til å ta tid før schæferen er tilbake der den en gang var helsemessig.

Ikke meninga å være masete, men mtp at jeg syntes det var så bra at du skrev at Uta var tatt ut av avl fram til håravfall var utredet (se link under), så syntes jeg det er litt motstridende å skrive at begge to er HELT friske? :P

http://hundesonen.no/forum/topic/61469-haaravfall-i-ansiktet/

Skrevet


Degenerativ myelopati, ofte kalt GSDM (German Shepherd Degenerative Myelopathy). De som lager rullestoler til hund synes sikkert det er en kjekk sykdom.

Skrevet

Sorry, men jeg må bare - er de røntget i rygg og testet for DM også? Fint at de ikke viser symptomer på noen sykdom, men det er nå engang sånn at som med HD og AA så må man spørre (sjekke) for å få svar. Begge dine (og en hel haug andre) har hunder i stamtavla som tilsier at de KAN bære DM-gener.

Nei, de er ikke testet for dette. Derfor skrev jeg pr i dag. Jeg VET jo ikke med sikkerhet at de er friske, men det kan man heller ikke med noen hunder. Øyenlyse vil jeg gjøre til sommeren, og tro meg, rygger er jeg å hysterisk for. Siden Faro hadde DM så er jeg ekstra obs på symptomer. Klar over at det ene og alene ikke er nok til å si at det ikke er noe der. Reflekser i bakbein sjekkes ofte og balansen i bakparten sjekkes minst like ofte. Finner jeg ut at en av dem somler med reflekser, vil Jeløya være neste stopp for MR og blodprøver.

Det koster vel skjorta å få tatt de prøvene?

Ikke meninga å være masete, men mtp at jeg syntes det var så bra at du skrev at Uta var tatt ut av avl fram til håravfall var utredet (se link under), så syntes jeg det er litt motstridende å skrive at begge to er HELT friske? :P

http://hundesonen.no...all-i-ansiktet/

Joda, masete må man være når man oppdager slike motstridene ting som dette :) Nå har dette begynt å gå tilbake etter 10 dager med antibiotika, så foreløpig ser jeg ikke noen fare. Vi bestemte oss for å vente over denne løpetiden for å sette valper på henne, nettopp fordi vi ville se hva det var. Så da har du fått svar på det og jeg er fortsatt på pr i dag :) Det er ikke funnet ut hvorfor hun hadde dette, men huddyrlegen antok en infeksjon i huden av ett eller annet slag. Ikke hatt det før og jeg håper hun ikke får det igjen :) Jeg vil likevel ta blodprøver av henne før neste løpetid for å dobbeltsjekke at det ikke er allergi ute å går. Så pr i dag har jeg to friske skrullete og fullstendig utamme schæfere!

Jeg helgarderte meg ved å si "pr i dag", så det ikke lød så bastant. For sikker er man aldri :)

Var dette svar godt nok? :P

  • Like 1
Skrevet

Nei, de er ikke testet for dette. Derfor skrev jeg pr i dag. Jeg VET jo ikke med sikkerhet at de er friske, men det kan man heller ikke med noen hunder. Øyenlyse vil jeg gjøre til sommeren, og tro meg, rygger er jeg å hysterisk for. Siden Faro hadde DM så er jeg ekstra obs på symptomer. Klar over at det ene og alene ikke er nok til å si at det ikke er noe der. Reflekser i bakbein sjekkes ofte og balansen i bakparten sjekkes minst like ofte. Finner jeg ut at en av dem somler med reflekser, vil Jeløya være neste stopp for MR og blodprøver.

Det er vel så viktig å få kartlagt bærerne, og det er innmari behagelig å få fri (eller bærer, for den del) som svar, for da vet man at bikkja aldri kan få akkurat det.

Det koster vel skjorta å få tatt de prøvene?

65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er vel så viktig å få kartlagt bærerne, og det er innmari behagelig å få fri (eller bærer, for den del) som svar, for da vet man at bikkja aldri kan få akkurat det.

65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

Takk :) Nei det var ikke ille overhodet! Så da blir det nok bestilt

Endret av Margrete
  • Like 2
Skrevet

Takk :) Nei det var ikke ille overhodet! Så da blir det nok bestilt

:flowers:

Jeg synes det er tankevekkende at det koster mer å melde på en utstilling enn å teste for dette, og med så enkel arvegang kan man lett hindre flere i å få denne styggedommen.

Skrevet

:flowers:

Jeg synes det er tankevekkende at det koster mer å melde på en utstilling enn å teste for dette, og med så enkel arvegang kan man lett hindre flere i å få denne styggedommen.

Ja det var rart! Vet man hvor utbredt dette problemet er?

Skrevet

Ja det var rart! Vet man hvor utbredt dette problemet er?

Ja og nei. Det er funnet bærere langt tilbake, som ligger bak veldig veldig mange hunder og noen slekter og navn går igjen hos en del, men det er selvsagt flere enn dem som hadde det og har spredd det videre. Det er så få som tester, så hvor mange det finnes av fri, bærere og "at risk" vet man jo ikke.

  • Like 1
Skrevet

Ja og nei. Det er funnet bærere langt tilbake, som ligger bak veldig veldig mange hunder og noen slekter og navn går igjen hos en del, men det er selvsagt flere enn dem som hadde det og har spredd det videre. Det er så få som tester, så hvor mange det finnes av fri, bærere og "at risk" vet man jo ikke.

Vet vi hvor mange som har hatt dette de siste 10-20 årene? Altså hvor de har måttet få slippe pga DM. Jeg vet jo om en da... Stiller ikke spørsmål ved det du sier Argyr, men blir jo nysgjerrig på dette, siden oppdrettere fornekter hele driten om du skjønner.

Skrevet

Vet vi hvor mange som har hatt dette de siste 10-20 årene? Altså hvor de har måttet få slippe pga DM. Jeg vet jo om en da... Stiller ikke spørsmål ved det du sier Argyr, men blir jo nysgjerrig på dette, siden oppdrettere fornekter hele driten om du skjønner.

Nei, men en kikk i basen til OFA gir et ganske trist bilde. :hmm:

1384 schäfere testet

199 at risk (14%)

285 bærere (20%)

900 fri (65 %)

Dette er bare de hundene som er testet gjennom OFA og hvor eieren har samtykket til offentliggjøring av resultatet (det trenger man nemlig ikke).

Skrevet
65$, ca 370 kroner med dagens kurs, synes ikke det er dyrt. Man bestiller hos OFA, får kit i posten og sender spyttsvaber i retur (altså gjør man det selv, man trenger ikke veterinær). Link: https://secure.offa.org/Cart.html

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

  • Like 1
Skrevet

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

Jepp, kan jukses med. Men så får de tross alt DNAet til hunden da (det er jo en DNAtest) så det ville vært litt teit gjort, kanskje?

Skrevet

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Guest Kåre Lise
Skrevet

Scæferen er den rasen med flest registerte individer... Hvor er alle disse? Hvor ofte møter man egentlig en schæfer på tur?

Blir de gjemt vekk, eller er det heller et faktum at de fleste blir avlivet i ung alder pga helse problemer?

Hva i all verden mener du med det? Ser de overalt jeg og de få gangene jeg har vært uten Snusken min i korte perioder ser jeg de ihvertfall overalt, rene konspirasjonen. :D

Det interessante er at jeg har blitt mye mer oppmerksom på bruksschäfere som dukker opp overalt. Om det er jeg som er blitt mer oppmerksom på de eller at de faktisk er blitt mer vanlige vet jeg ikke men ser de faktisk til stadighet med inntrykk av "hunden i gata".

Skrevet
Jepp, kan jukses med. Men så får de tross alt DNAet til hunden da (det er jo en DNAtest) så det ville vært litt teit gjort, kanskje?

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...