Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er godt nok grunnlag til å ta ifra fôrvert hunden?


Synnikken
 Share

Recommended Posts

En litt kinkig sak. Men en bekjent av meg som er oppdretter av en minatyrrase sliter med fôrverten sin. Hunden er snart to år gammel og fôrvert har hatt hunden hele tiden.

Greien er at oppdretter pleier gi beskjed i god tid i forveien før h*n melder på utstillinger, så fôrvert vet ca halvannen-2 mnd før FRISTEN går ut at hunden skal på utstilling den og den mnd. Likevel har det skjedd flere ganger at fôrvert ikke møter opp for å levere hunden(oppdretter pleier ringe ca uke før og minnne på og sms 3-4 dager før og dagen før) , svarer ikke på tlf, sms eller facebook og når oppdretter endelig får kontakt sier bare fôrvert at h*n "glemte det"

Oppdretter er nå ganske lei av denne oppførselen, h*n ønsker hunden tilbake da det står i kontrakten at fôrvert fikk bli fôrvert fordi oppdretter ønsket se hunden ofte og at h*n trodde det kom til å skje siden de bor få km fra hverandre.

Reiser oppdretter for å hente hunden til avtalt tid, åpnes ikke døren.

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil fortsatt tro at oppdretter ikke bare kan troppe på døra og hente bikkja uten ev bråk. Oppdretter bør stevne inn forvert til forliksrådet og få en dom derfra. Det koster ikke så mange kronene. Møter ikke forvert opp der,og legger fram sin side vinner oftest oppdretter fram, og da kan den troppe opp på døra og hente sin eiendom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør kanskje opplyses hva som faktisk står i kontrakten dem i mellom, før noen egentlig kan si noe særlig om saken? Alt avhenger jo av hva de ble enige om og signerte på. Avtalebrudd er normalt oppsigelsesgrunn. Men også det bør nevnes spesifikt i en fôrvert-avtale; at gjentatte avtalebrudd kan føre til at hunden hentes tilbake.

Har avtalen et konkret innhold som er brutt gjentatte ganger, som her å skulle stille på utstilling, så ville jeg ansett det som grunn til å ta tilbake hunden, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Hva sier dere? er dette gyldig grunn til at oppdretter kan ta hunden tilbake?

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som over avhenger jo det helt av innholdet i kontrakten. Det er vel ikke normalt at oppdretter alene bare kan diktere og kreve sånn helt uten videre? Stakkars hund som risikerer å bli omplassert for noen sløyfer, absurd hvis den ellers har det bra.

I prinsippet enig, men man kan jo lure på årsaken til at fôrvert ikke vil la oppdretter få se hunden, spesielt når oppdretter bare bor noen km. unna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som andre sier, det kommer jo an på hva kontrakten sier.

Samtidig, en sak har alltid to sider...

Har hørt flere som sliter litt med forvert, samt forverter som sliter med oppdretter.

Jeg tenker at vil man ha råderetten og full bestemmelsesrett over hunden sin, da blir man IKKE forvert.

For det skal jo være et samarbeide mellom to parter.

Føler man at man kan få til et slikt samarbeide, ja da kan man bli forvert.

Men fortsatt skal man ikke gå inn på en avtale man ikke øsnker å holde, slik som det kan se ut som denne saken er.

Slike saker er grunnen til at jeg ikke ønsker å være forvert.

Usikkerheten det kan gi om samarbeidet ikke fungerer.

Ofte blir det jo ord mot ord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror egentlig ikke en forvert står så veldig sterkt.. I prinsippet så er jo hunden fortsatt oppdretteren sin hund og i de fleste tilfellene står hunden også på oppdretteren.

Det er litt avhengig av hva som står i kontrakten, men hunden er jo egentlig oppdretteren sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Alt avhenger av hva kontrakten/avtalen sier.

Og så må oppdretter faktisk SNAKKE med forvert, dvs. forklare tydelig hva som forventes og så gi beskjed om at h*n er advart om at dersom ting brytes igjen så må hunden tilbake til oppdretter.

Gjerne ta det skriftlig, send rekomandert brev - da får man kvittering på at brevet er mottatt og det blir fôrverts ansvar å lese brevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste rådet jeg har fått er dette: "drit i jussen, finn en løsning". I det ligger det en enkel anbefaling: forhandling! Oppdretter bør ta kontakt med forverten og legge frem sin bekymring, og prøve å forhandle frem en løsning som funker for begge. Kanskje kan man få til at hunden passes hos oppdretter i dagene før utstilling, så slipper forverten ta hånd om forberedelser og slikt, hvis det kan hjelpe? Først når det er på det rene at forvert ikke ønsker å samarbeide og holde sin del av avtalen, kan man gå hardere til verks. Men man kommer som regel best ut av det hvis man kan bli enige seg imellom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...