Gå til innhold
Hundesonen.no

løpetid og rang


Meg
 Share

Recommended Posts

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Endret av Meg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke "in" å snakke om rang i våre dager, men at det har en sammenheng er jeg sikker på. Har flere ganger sett at når sjefstispen blir borte, skjer dren forandring i løpetiden hos nestemannn på stigen. Den har ikke kommet oftere, men har vært mer intens, med lengre ståperiode enn før. Det samme har skjedd når sjefen- vanligvis eldstetispen- har blitt svekket av sykdom og alder.

jeg er HELT sikker på at det er en rang innad i hundeflokker. ovenfor mennesker er en annen ting. Hundeflokker som lever vilt ("ferale hunder") blir noe annet igjen. Hunder som holdes av mennesker bor på begrenset område (det være seg inne i et hus eller i hundegård). Å ikke ha et rangsystem da, vil skape mye unødig konflikt. men det var OT :) Takk for deling av erfaringer :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HELT sikker kan du vel være den dagen du har gjort en solid runde seriøs forskning på temaet, og ikke kun basert meningene dine på egne, ofte forutinntatte holdninger til hunden(e).

De som har gjort en slik runde arbeid, er stort sett enige om at rang- og dominansbegrepene slik de for det meste blir brukt, er litt feilaktige. Ikke fullstendig, men nok til at det er grunn til å påpeke at nei, ikke heller i din flokk med huskyer er der en strengt definert "rangstige" som noen har motivasjon til å "klatre" i.

Dominans- og rangforhold er der, men dette er dynamisk og endrer seg sannsynligvis til enhver tid. Det er nok noe av det du opplever. Har du en velfungerende gruppe hunder, vil du kunne oppleve at disse tingene endrer seg etter som interne og eksterne forhold og påvirkninger endrer seg. De lever i en gruppe av notoriske opportunister som drar stor nytte av velfungerende dominansforhold. Fungerer det godt, er det også åpent for endringer. Det er kun gjennom å være svært tilpasningsdyktige individer, at man kan fungere godt i en slik flokk.

Denne artikkelen sier vel det meste.

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

Enda enklere; Ikke tenk så mye på det. Fungerer hundene som de skal, så fungerer slike ting bra. Vær en god leder, og ikke bekymre deg for dette rangtøyset.

Snakk om å være forutinntatt da.. Hun sa vel ikke noe sted at hun mente at rang var en fastsatt stige, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kort og enkelt; rang er tøys, slik det som oftest fremstilles. Der er ingen klar og fastsatt "stige" det "kjempes" om, men dominansforholdene er individuelle og kan endre seg fra situasjon til situasjon og fra tid til annen. Det er sannsynligvis også dette du opplever, at ting endrer seg litt etter hvert som de blir eldre, noen kommer til og andre faller fra, og ting endrer seg i forhold til løpetider og andre "begivenheter".

At det ikke er en streng hakkeorden er jeg sikker på at Meg også er klar over. Men det betyr jo ikke at det ikke er noen rang. At en hund "tar ledelsen" i en gitt situasjon og en annen hund "tar ledelsen" i en annen situasjon, så er det fortsatt en rang. De eneste stedene man finner en gammaldags hakkeorden er vel hos kyllinger under de forholdene hvor dette konseptet først ble observert og oppkonstruerte menneskelige hierarkier (som militæret)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så antok jeg at vi her snakket om det som de aller, aller fleste andre gjør. Dere får arrestere meg da :)

"Kjemping" ble blant annet nevnt.

Men,

Assumption is the mother of all fuckups, var det en som påsto.

Lese det som står i parentes også?

jeg har siberian husky, og skjev kjønnsfordeling i flokken (stort flertall tisper). i år synes jeg løpetiden har vært mer "slitsom" for både hunder og folk enn tidligere år, og det er særlig en tispe som har stått for det. I fjor var hun lavt på rangstigen. I år har hun "kjempet" (innebærer ikke slossing!) seg en del oppover. jeg har en teori om at det har innvirkning på henne- i år er hun "kulere" og gir mer uttrykk for at hun har løpetid enn tidligere (løper en gang i året).

Hva tror dere?

Når hun i tillegg har skrevet kjempet i gåseøyne, så kan det jo hende at du legger litt mer i det enn hva hun mente, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne, nå maser du.

Men la meg kaste mer på bålet. Bare bruken av ordet "å kjempe" - selv i gåseøyne - i denne sammenhengen, forteller meg at vedkommende ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her.

Bikkja gir fullstendig blanke beng i hvilket nummer vi vil gi den i rekka. Det er ingenting å kjempe for. Den gjør det som lønner seg, det som betaler seg best. Vi forklarer det som dominans og rang, men det jeg forsøker å si, er altså det de fleste av oss nå (heldigvis) ser på som relativt åpenbart.

Snøfrost - du understreker det åpenbare.

Okei, jeg kan jo prøve igjen. Forholde meg til det TS skriver en gang til.

___________________________________________________________________________

Hva tror vi? Vel, jeg tror nok (eller, jeg er rimelig sikker) på at ting utvikler seg med tiden i slike hundeflokker (grupper!), og at dominans-/rangforholdene endrer seg med tiden og med situasjoner. Men å si at en hund har "kjempet" seg "oppover" i det siste, vitner om en litt laber forståelse av dette.

Ja, dominansforholdene mellom tispa og de andre individene i gruppa endrer seg, og dette kan godt skje i forbindelse med løpetid. Men det er en dynamisk og tilnærmet flat men samtidig flerdimensjonal struktur på dette. Ingen "kjemper" seg "oppover" i rang i ei gruppe. Dominansforholdene eksisterer kun mellom to og to individer, dvs en hund kan være dominant overfor en annen som igjen kan være dominant overfor den første - som kanskje også er subdominant overfor en fjerde men dominant overfor den femte. Det er jæskla forvirrende, og derfor er vi så heldig å ha flinke mennesker som leser fine bøker og forsker på dette, så vi kan lære oss å forstå det. :)

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I motsetning til deg liksom, som fremfor bare å innrømme at du tok feil, og fortsetter å påstå at TS "ikke nødvendigvis har forstått prinsippene her".

Jeg tror definisjonen på "dominans" er "herske, råde". I hundesammenheng regner man gjerne det som "resource holding potential" eller RHP. Til og med Gry Løberg annerkjenner at det finnes RHP/dominans mellom hunder (men hun er kanskje for utdatert og umoderne for deg?).

RHP er evnen til å vinne/beholde ressurser, og jo - selv uten slosskamp så kjemper hunder om sånt. Fordi direkte slosskamper stort sett er en tap/tap-situasjon, så har hunder en god del kroppsspråk før de kommer så langt som til det å faktisk sloss, men det kan kalles en kamp selv om det "bare" er en "viljekamp". Det er bare å studere hvordan hunder hilser på hverandre det, så ser du jo ganske klart om den ene er mer underdanig enn den andre, evt mer dominant enn den andre.

For de aller fleste av oss som har hatt valper som vokser opp med voksne hunder i samme hus, gjerne hvor den voksne hunden også har blitt gammel etterhvert, så har man sett at disse skiftene faktisk har noe å si for hvor høy RHP en hund har og ikke. Pubertet og høy alder er f.eks to faktorer som forandrer "maktbalansen" - selv om det ikke er noen slosskamp.

Så fremfor å fortsette å mase om at vi andre ikke skjønner det du åpenbart er alene om å vite, så kan du muligens prøve å jobbe litt med aversjonen din mot ordet "rang", og heller lese det som faktisk står?

I steike da .. hva skjedde med å lese det som faktisk skrives? Du gjentar meg, vi sier jo det samme! Du linker til og med til samme artikkel som meg.. vi bare bruker litt forskjellige ord. Slutt nå, vi er i prinsippet enige, vi bare forstår ikke hverandre.

(Her kunne jeg forsåvidt dratt linja om hvor vanskelig det er å kommunisere med kvinnfolk, men jeg droppa det.. eller ikke.)

takk for svar. For den som lurer på hva jeg kan og ikke kan, så har utdanning innen etologi, og har lest en del av forskningen rundt temaet :) Det hjelper kanskje litt? Selv om læringskurven fortsatt er bratt! (den dagen man anser seg som utlært- da har man tapt). Om man har en flokk hunder, så lærer man mye av å se på dem. Man lærer seg dog ikke å ta seg tiden til å formulere seg slik at de fleste forstår poenget ;) forbedringspotensiale!

Nå hadde jeg tenkt å komme med noen bøker om hund og atferd, men det kan tas på PM om noen vil vite. Trekker likevel frem en: Tempel Grandin( som egentlig jobber mest med produksjonsdyr, og da særlig velferd og transport, behandling i slakteri etc) har skrevet en bok der hun i et kapittel om hund tar opp noe om dette med rangorden innad i hundeflokker (OG ulveflokker i zoo). Noe som forskere hun siterer mener skyldes at vi holder dem på begrenset område. Dette i motsetning til dominans/rang i forhold til mennesker. Det skal jeg ikke si noe om. Jeg skal heller ikke si noe om fastsatt stige, for det tror ejg ikke det er.

og om du lurte på "Kjemping". Vi har aldri hatt slosskamp i gården. Mitt mål er å ha en harmonisk flokk og kranglete invidider vil jeg ikke ha. Men hunder snakker mye uten å sloss. Noen ganger med (for oss) veldig små signaler.

Svar på spørsmålet mitt fikk jeg også hos noen som også har hunder i flokk. JA- løpetiden kan påvirkes av "rang".

Hvor gikk du på skole da? UMB? nysgjerrig altså :)

Og nei, jeg skjønte at "kjemping" ikke betydde slåssing. Jeg har bare problemer med å kalle det hundene gjør i denne forbindelsen for "kamp" på noen måte, fordi jeg oppfatter det til å bety (i denne sammenhengen) en kamp om plassering/rangering i gruppa. For å være motivert for en slik kamp, må man ha interesse for hvilken plass/rangering man har - det har jeg altså lært at hunden i utgangspunktet ikke har. Plassering/rang mellom individer ja, men ikke i forhold til gruppen som helhet slik jeg forsto deg i starten her. Men her må du selvfølgelig arrestere meg om jeg misforsto (2ne - fikk du med deg det??).

jeg lurer litt på hvor mange hunder du har?

Akkurat nå? En. Tidligere? På et tidspunkt 4 - 3 tisper og en kar.

Og så skole og sånt da.. masse fine bøker i bokhylla. Duger det?

Endret av jlkm
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan nok tenkes vi har lest de samme bøkene- men ikke fått det samme ut av det- eller er det bare kommunikasjonen vi ikke får til her? Mener du at det ikke finnes rangsystem innad i hundeflokker? På begrenset område, og med begrensede ressurser (ja. alle får såklart nok mat, vann, stell osv, og det ligger ikke bein/leker fremme som skaper ressursforsvar)? Ikke sett deg på bakbeina og tenk" å en hundekjører som biter i øret og er gammeldags" fordi jeg nevner rang da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neinei, jeg er selvfølgelig helt fordomsfri, akkurat som alle andre på slike forum :innocent:

Men ja, jeg mener det jeg skriver. Eller det jeg forsøker å skrive. Altså, jeg sier ikke at det ikke finnes dominans (og dermed "rang"). Det jeg forsøker å si, er at det blir feil å bruke disse begrepene når en snakker om hele gruppen/flokken (og heretter kaller jeg det gruppen, fordi det per def ikke er snakk om en flokk. Men det er flisespikkeri).

For gruppen som en helhet er der ikke, såvidt jeg har forstått dette, en tydelig rangordning med en "nummer en" og en "nummer to" og så videre. Dominans er noe som hunden forholder seg til, men da kun overfor enkeltindivider, ikke overfor en gruppe av individer. Det er som jeg forsøkte å forklare lengre opp her, at denne "strukturen" i en gruppe er både flytende, flat og flerdimensjonal. Har du Per, Pål og Passop, kan godt Passop være dominant overfor Pål, og Pål overfor Per, mens Per godt kan være dominant overfor Passop - i en gitt situasjon, en setting, eller på et bestemt sted. Dette kan igjen endre seg med tid, forflytning eller hendelser (som løpetid). Det er altså ingen gitt og tydelig struktur der hver har sin "plass" i en "rekke" der førstemann alltid er først og sistemann alltid er sist (typisk slik rangordning blir tolket som), men derimot et helt surr av seksuell og ressursbasert motivasjon og litt personligheter.

I tilegg mener jeg disse ordene (dominans og rang) i seg selv er litt fjollete å bruke. Det er svært konkrete ord, med definisjoner skapt av og for mennesker. Det passer ikke egentlig for dyr, men det er vel de ordene som er mest nærliggende å bruke. Problemet (og det er her fordommene skapes) er at mange dessverre har en tendens til å overføre menneskelige hensyn og motivasjon til hunden når de snakker om dominans (og rang) og lederskap - og ender med en bisarr form for diktatorisk terrorlederskap.

Ja, du har helt sikkert en lederhund, en som fører an kanskje i de fleste situasjoner. Men det er ikke dermed sagt at denne er spesielt dominant overfor størsteparten av resten av gruppa. Det er ikke nødvendigvis noen bastant sammenheng der, mellom lederskap og dominans heller. Dominans er i veldig stor grad (men altså ikke bare) seksuelt motivert, for eksempel. Sex har ingenting å gjøre med hvem som går fremst på tur.

Det er altså heller ikke mulig å alltid sette likhetstegn mellom lederskap og dominans.

Dette er ikke noe som er opplest og vedtatt på en enkel måte på veldig kort tid, og jeg ser jo at jeg har trøbbel med å forklare hva jeg mener på en kort og enkel måte. Men, det er jo verdt et forsøk. Er vi klokere nå?

PS. Det er viktig for meg å poengtere at vi her snakker om dominans mellom hunder - og ikke mellom hund og menneske. Det er noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...