Gå til innhold
Hundesonen.no

Rar atferd i forhold til andre hunder?


Shlush
 Share

Recommended Posts

Noen flere som har vært borti denne atferden? Eller har forklaring på den? :)

Han har en rar handling som jeg ikke helt vet hvorfor han gjør eller hva han egentlig driver på med i utgangspunktet.

Han har lekt med flere forskjellige hunder, dette er noe jeg har lagt merke til at han begynte med som unghund. Så lenge de leker så går det fint, han leker og er engasjert (noen unntak er tisper han heller vil prøve seg på). Men når de stopper opp og blir stillestående så begynner han å sleike de, han sleiker de liksom der han kommer til når de stopper, ofte på rygge, nakken, i øret o.l. Han står da og vasker og vasker (aner ikke hvor lenge han kan bli stående, da jeg avbryter han!). Dette har han gjort med både andre hannhunder og tisper. Og jeg syns hele han virker rar når han holder på slik :twitch:

Han har kun gjort slik med eldstemann (som bor hos foreldrene mine) ett par ganger, da avbryter jeg han og ber han slutte da eldstehunden syns det er plagsomt og forsåvidt har sår i halve ansiktet for tiden :huh: Ikke akkurat aktuellt med vasking overant da, og ørebetennelse har han også så vasking av ører er jo ekkelt :P Ikke pussig!

Men hva gjør han på? Er det en evig smisking? Prøve å smigre seg innpå? vennskapelig vasking? Tvangshandling av noe slag? eller noe annet? :icon_confused: :icon_confused:

Jeg har kun 1 bilde av han når han holder på slik tror jeg :P Et actionbilde!

384503_10150563784376357_622451356_11267188_2065862498_n.jpg

Her er han med en jevnaldra boxerhannhund, han har kjent denne helt fra valpealder :) Tror boxeren holdt på å bli lei av vaskingen da jeg tok bildet, hehe...

Vell, noen teorier? forklaringer? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke vanskelig å avbryte han :) Han er en ganske myk hund i utgangspunktet og som valp var han ganske underdanig og usikker med andre hunder. Men har sosialisert han godt og med trygge hunder for å gjøre han trygg :) Og jeg oppfatter han nå som ganske trygg!

Det kan rett og slett være en handling han gjør for å understreke at han er snill? Ikke er ut etter bråk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt syns jeg hele greia er rart :P Har nemlig ikke sett lignende hos andre hunder!

Han har ikke brukt å vært slik mot eldstehunden. Men nå var det lenge siden han møtte han sist og enda lengre siden de kunne leke ilag pga sykdom hos eldstehunden. Så kan dettr være grunnen til at han plutselig begynte slik med eldstemann? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere gjort i situasjonen da? Ville dere avbrutt han? eller latt han holde på? :)

Med eldstemann kommer jeg til åavbryte da han tydelig synes dette er plagsomt! Samtidig som sleiking på sår og betente ører ikke er særlig :)

Hunden blir 2 år i april forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...