Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen flere som har vært borti denne atferden? Eller har forklaring på den? :)

Han har en rar handling som jeg ikke helt vet hvorfor han gjør eller hva han egentlig driver på med i utgangspunktet.

Han har lekt med flere forskjellige hunder, dette er noe jeg har lagt merke til at han begynte med som unghund. Så lenge de leker så går det fint, han leker og er engasjert (noen unntak er tisper han heller vil prøve seg på). Men når de stopper opp og blir stillestående så begynner han å sleike de, han sleiker de liksom der han kommer til når de stopper, ofte på rygge, nakken, i øret o.l. Han står da og vasker og vasker (aner ikke hvor lenge han kan bli stående, da jeg avbryter han!). Dette har han gjort med både andre hannhunder og tisper. Og jeg syns hele han virker rar når han holder på slik :twitch:

Han har kun gjort slik med eldstemann (som bor hos foreldrene mine) ett par ganger, da avbryter jeg han og ber han slutte da eldstehunden syns det er plagsomt og forsåvidt har sår i halve ansiktet for tiden :huh: Ikke akkurat aktuellt med vasking overant da, og ørebetennelse har han også så vasking av ører er jo ekkelt :P Ikke pussig!

Men hva gjør han på? Er det en evig smisking? Prøve å smigre seg innpå? vennskapelig vasking? Tvangshandling av noe slag? eller noe annet? :icon_confused: :icon_confused:

Jeg har kun 1 bilde av han når han holder på slik tror jeg :P Et actionbilde!

384503_10150563784376357_622451356_11267188_2065862498_n.jpg

Her er han med en jevnaldra boxerhannhund, han har kjent denne helt fra valpealder :) Tror boxeren holdt på å bli lei av vaskingen da jeg tok bildet, hehe...

Vell, noen teorier? forklaringer? :icon_confused:

Skrevet

Sikkert demping og underkastelse. Prøver å understreke at han er en snill hund. Sikkert fordi han er litt oppspilt, som kanskje heller mot stress ?

Skrevet

Det er ikke vanskelig å avbryte han :) Han er en ganske myk hund i utgangspunktet og som valp var han ganske underdanig og usikker med andre hunder. Men har sosialisert han godt og med trygge hunder for å gjøre han trygg :) Og jeg oppfatter han nå som ganske trygg!

Det kan rett og slett være en handling han gjør for å understreke at han er snill? Ikke er ut etter bråk?

Skrevet

Det kan rett og slett være en handling han gjør for å understreke at han er snill? Ikke er ut etter bråk?

Godt mulig! Det kan jo være at han fortsatt er underdannig og smiskende.Hunder har vel ulike måter å vise det på, og noen kanske litt merkeligere enn andre :P

Skrevet

Som sagt syns jeg hele greia er rart :P Har nemlig ikke sett lignende hos andre hunder!

Han har ikke brukt å vært slik mot eldstehunden. Men nå var det lenge siden han møtte han sist og enda lengre siden de kunne leke ilag pga sykdom hos eldstehunden. Så kan dettr være grunnen til at han plutselig begynte slik med eldstemann? :)

Skrevet

Hva ville dere gjort i situasjonen da? Ville dere avbrutt han? eller latt han holde på? :)

Med eldstemann kommer jeg til åavbryte da han tydelig synes dette er plagsomt! Samtidig som sleiking på sår og betente ører ikke er særlig :)

Hunden blir 2 år i april forresten!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...