Gå til innhold
Hundesonen.no

gammel hund - kjøpe ny valp - går det bra?


Recommended Posts

Skrevet

Hvis man har en gammel hund gjerne 12-15 år er det da lurt å kjøpe en liten valp da? Tenkte når man vet at hunden snart skal rusle vekk. Kommer da valpen til å sture og å savne den gamle da? Er det fordeler å kjøpe ny hund mens den andre er gammel eller er det best å vente til den rusler og å bestille og kjøpe en ny valp da? Fordi kan jo ta lang tid før det er nye kull og å kjøpe en ny hund tar jo tid. Siden jeg synes det er så koselig å ha en hund alltid hos meg men hvis valpen eller den gamle tar skade av det er det nok dumt. Fordi jeg er veldig redd av meg og synes det er trygt å ha en hund i hus. :) Dette er bare for nysgjerrighetens skyld da jeg har en valp nå og det er heldigvis lenge til. :) Men kjekt å vite :P

Skrevet

Det kommer selvsagt an på situasjonen og individene, men vi skaffet ny valp da den forrige hunden var 10 år gammel. Det gikk kjempefint. Etter en ukes innkjøringstid så var de perlevenner. Jeg synes at det er kjekt å få ny hund før den gamle går bort, bl.a. fordi hjemme-alene-trening ikke er noe issue. Valpen har jo selskap av den voksne hunden. Men har du en gammel skral hund med dårlig syn og hørsel f.eks., så er det kanskje greit å vente med å skaffe valp.

Skrevet

Det kommer selvsagt an på situasjonen og individene, men vi skaffet ny valp da den forrige hunden var 10 år gammel. Det gikk kjempefint. Etter en ukes innkjøringstid så var de perlevenner. Jeg synes at det er kjekt å få ny hund før den gamle går bort, bl.a. fordi hjemme-alene-trening ikke er noe issue. Valpen har jo selskap av den voksne hunden. Men har du en gammel skral hund med dårlig syn og hørsel f.eks., så er det kanskje greit å vente med å skaffe valp.

Ang. dette med hjemme-alene-trening, så kan vel det slå motsatt vei og sikkert? At den nye valpen aldri har vært vant med å være helt alene hjemme, og plutselig må være det når den gamle går bort?

Skrevet
Ang. dette med hjemme-alene-trening, så kan vel det slå motsatt vei og sikkert? At den nye valpen aldri har vært vant med å være helt alene hjemme, og plutselig må være det når den gamle går bort?

Det kan det nok, men her har det i alle fall hatt motsatt effekt. Valpen har lært at å være hjemme alene er ingen big deal, så når eldstehunden forsvinner så er det fremdeles ikke noe å være redd for.

Skrevet

Tror bare det er sundt for begge,Den gamle får selskap og den nye får masse lærdom. Bare pass på at den gamle ikke lider av noe sånn at den fint takler en liten vilter krabat :)

Skrevet

Dette har jeg tenkt litt på. Jeg tror i min situasjon det er best å vente til hunden vår har "ruslet" før en ny valp kommer i hus. Vår hund er ikke nødvendigvis så glad i andre hunder. Tror også hun kommer til å bli ganske sjalu på en ny hund selv om vi hadde gitt henne mye oppmerksomhet. Det er forhåpentligvis en del år igjen da hunden vår nå er 6,5 år... Har hatt flere hunder på en gang og har vel kommet fram til at en er nok. Dessuten har jeg lyst når den tid kommer til å fokusere fullt på den nye valpen uten å måtte tenke på om den andre blir sjalu.

Skrevet

Kjøpte ei valp når min labradorblanding var 6 år gammel. De ble så avhengige av hverandre. Fikk en ny valp igjen når hun var 8 år gammel det gikk også bra. Fikk ei 6 mnd gammel tispe valp i hus når min labradorblanding var 10 år gammel, nå er hun 12 år og sprek som bare det. Lever i en harmonisk flokk .. Men alle er jo selvfølgelig forskjellig :)

Skrevet

Tenker mye på dette temaet selv, da jeg veldig ønsker meg en hund nr. 2, og gjort det allerede i flere år for fullt.

Den tid skal komme om en stund, skal først lete etter den perfekte omplasserinsghund for meg, så vet jeg iallefall at hundene går bra sammen over en prøvetid.

Men tror ikke det hadde vært store problemer med en liten valp heller, om man legger tilrette for den eldre hunden.

Skrevet

Jeg fikk valp i hus når labbisen var 6 år og 11 år, begge deler gikk veldig greit :)

Nå skal det kanskje nevnes at labbisen var en stødig dame, med bein i nesen. Bestemt, men veldig rettferdig.

Skrevet

Min labbisblanding er ei stødig og frisk dame på 12 år og vi håper på ei valp igjen til våren...da blir vi en flokk på fire.

Skrevet

Min labbis er ikke fullt så stødig. Tror nok det hadde gått bra, har hatt en ES sammen med henne da hun var valp og unghund, men hun trives nok best alene virker det som. Vi har Pus da som hun er gode venner med :) Har for tiden små unger i tillegg så der er ikke tid for flere enda.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...