Gå til innhold
Hundesonen.no

pass av hund


Toya

Recommended Posts

Skrevet

jeg er veldig nøye med hvem som får passe toya, og hvem som får gå tur med henne, og i det helle tatt...

hvordan er det hos dere?

får hvem som helst lov til å passe hunden deres? ( isåfall hvorfor?)

lar dere hvemsom helst gå tur med hunden?

jeg er veldig nøye på dette...

bare de som kjenner toya får lov til å gå med henne..

og er enten mamma eller mimmi ( enen tanta mi kunne og ha fått lov, men det er de få som får lov å passe henne)som passer henne,hvis jeg ikke lar henne være aleine hjemme..

blir morro å høre hva dere menr/ gjør på dette området..

siden jeg blir betegnet som sær skjønner dere..

Skrevet

Ikke hvem som helst får gå tur med Hera. Kun noen jeg kjenner og som Hera også kjenner. Jeg lar ikke barn går tur uansett, siden hun er så sterk. Skal noen passe henne, må kriteriene være at jeg blir kjent med dem, og hunden får blitt kjent i huset og med folkene. Har hatt hundepassere før, og det gikk flott.

Men ikke hvem som helst nei.

Skrevet

ingen barn her heller nei, det glemte jeg og nevne...

toya er også ganske sterk...

og litt sånn egen noen ganger.. og da er det greit at folk vet hvordan man skal takle henne, evt hvordan man skal slå ned på den slags oppførsel

Skrevet

nei! der er jeg kjempestreng bare de jeg kjenner ekstra godt får gå tur med vega for hu er så snill å dilter overalt, men mira får INGEN gå med! eller passe, hun er altfor avhenging av meg, eneste mamma som får passe hunene når hun er helt alene i huset, *gjemmer unna matrester* :oops:

Skrevet

jeg overlater ikke gutten min til hvem som helst nei! her er det kun mamma og pappa som har passa han,og bestevennina mi har også passa han og gått tur. men det er ytterst sjeldent at jeg trenger pass da. mamma hadde han ei natt da vi(jeg,pappa og broren min)skulle på 50årsdag og skulle være lenge borte. ellers så har pappa gått en tur med ham siden jeg fikk han,og vennina mi har gått tur med ham en gang. om noen unger hadde spurt så hadde de fått et nei. stoler ikke på fremmede når det kommer til hundepass.

Skrevet

bra det er fler som meg da...

så trenger jeg ikke bli så lei meg når folk kaller meg for sær.. når det er fler her inne som gjør det samme :D

Skrevet
Ikke hvem som helst får gå tur med Hera. Kun noen jeg kjenner og som Hera også kjenner. Jeg lar ikke barn går tur uansett, siden hun er så sterk. Skal noen passe henne, må kriteriene være at jeg blir kjent med dem, og hunden får blitt kjent i huset og med folkene. Har hatt hundepassere før, og det gikk flott.

Men ikke hvem som helst nei.

Føler oss priviligert... :-({|= :wink:

Skrevet

Bare spesielt utvalgte får lov å passe Balder, er skikkelig kresen på sånn ja :D Skal jeg på ferie der han ikke kan være med(syden e.l) så tror jeg at jeg finner en god kennel med kunnskapsrike folk, Balder er vant med å stå i hundegård (er jo oppvokst med trekkhunder) så tror nok det skal gå greit. Folk som ikke er så veldig hundevandte kan fort missforstå han, han "snakker" 100% "hundespråk" og har bare bodd med mennesker(meg) i 7 av 16 mnd.

Skrevet

Jeg går tur med han selv! skal søskene mine gå tur med han så skal jeg bli med! mamma går ikke tur, pappa har gått tur med han når jeg var borte. men det var jo fordi han passet på han. når noen skal passe på han må det bli innen familien, bestefar får lov og mamma og pappa. men er litt nøye på at han får rette mengden mat og sånn, og at han ikke får matrester noe han ikke får hos de da.. :D

kommer det en unge/ungdom på døra og spør om å få gå tur med Lucas (noe som aldri kommer til å skje tror jeg) får de nei til svar! jeg har skaffet meg hunden å da må jeg gå tur med han mener jeg da :D

Skrevet

jeg er litt nøye jeg å...

jeg har litt flere som kan lufte henne og passe henne..

men de er alle noen jeg stoler på og kan litt om hund..

Når det gjelder barn så er det noen fettere og kusiner som kan lufte Tini..

de er i alderen 12- 16 år..

så som sakt så er det flere personer...

Skrevet

Det er kun familien som bor sammen med hundene, vi har en hundevant nabojente som er vennine med lillesøsteren min og hun får lov til å gå med Nena hvis søsteren min er med.

Når det gjelder hvis vi skal bort så lar jeg kun mamma elle pappa passe Nena, kan ikke de så må det være noen hundevante venner.

Skrevet

Jeg lar bare de jeg kjenner passe og gå tur med henne.. Fordi hun er stor, og ikke hvem som helst kan håndtere henne. Dessuten må jeg være sikker på at jeg kan stole på de som passer henne!

Skrevet
jeg har skaffet meg hunden å da må jeg gå tur med han mener jeg da :D

Enig :D det der pleier jeg også si, er mange her i området som jeg aldri har sett ute med hunden selv, de lar tilfeldige 10 åringer gå turer med hundene sine, hva er da vitsen med å ha hund? Jeg har ikke fått meg hund for at naboungene skal ha noe å fordrive tida med.

Skrevet

Det er bare de i familien min - meg, søstra mi, pappa og mamma - som går tur med Tinka. Ikke nødvendigvis fordi vi er så veldig overbeskyttende (for det er vi nemlig ikke), men det kan til tider være en utfordring å gå tur med Tinka, og jeg vil være sikker på at hun blir behandlet riktig i de forskjellige situasjonene som kan oppstå på en tur. Hadde jeg latt naboungene på ti år gått tur med Tinka, så kunne de faktisk ha ødelagt mye trening i ren uvitenhet.

Skrevet

ingen får gå tur med marco enda...raya er greitt nok, men i løpet av en liten tur kan det oppstå mange situasjoner og da vil jeg ikke at noen andre skal lufte marco...stress?jahm...men har jo valgt det selv...

marco er spesilell og da må jeg bare leve med det...

Skrevet

ingen får gå tur med marco enda...raya er greitt nok, men i løpet av en liten tur kan det oppstå mange situasjoner og da vil jeg ikke at noen andre skal lufte marco...stress?jahm...men har jo valgt det selv...

marco er spesilell og da må jeg bare leve med det...

Skrevet

Små barn får ikke lov til å gå tur med eller passe Pito. Men mennesker som jeg vet har vettet i behold har jeg ingen problemer med å la gå tur med henne så lenge de kjenner henne.

Jeg hadde ikke hatt noen problem med å sende Pito ut på tur med f.eks Kine,for jeg vet at hun har hilst på Pito før og vet hvordan hun oppfører seg og pluss at hun har hunder selv og vet hvordan man håndterer dem. (spesielt små hunder)

Sorry Kine måtte bare ta et eksempel og det landa på deg :wink:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...