Gå til innhold
Hundesonen.no

Læreren som mistet jobben pga. Utøya-vits


Gjest
 Share

Recommended Posts

Barn var de vel knapt. Så hvor går grensen da, etter alder, antall, politisk ståsted?

De to yngste var 14 år, og for meg, som selv har en fjortis i huset, så vil jeg kalle det "barn", jo.

Jeg syns absolutt temaet er verdt litt uskyldig refleksjon og debatt uten at man skal bli beskyldt for å ha mistet gangsynet.

Han skreiv:

«Håper Ap atter setter ut AUF-ere på Utøya i året som kommer, og at året byr på en ny flott jaktsesong der ute».

På hvilken måte er det en uskyldig refleksjon? Det er hverken uskyldig eller reflektert..

Angående jødevitser. Det er 67 år siden 2. verdenskrig. Det kan hende det er morsomt å spøke om jakt på ungdom om 60 år, men pr i dag, så er det faktisk ikke det. And for the record, jeg syns ikke jødevitser er spesielt morsomme selv, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 198
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

"Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv" Arnulf Øverland

Utøyatragedien er VELDIG nært ennå. Og ekstremt sårt for så å si alle. Det finnes ingen sammenligning her.

Synes man at barn og ungdommer som blir jaktet ned og skutt er noe å spøke med på nettet så har man virkelig ikke gangsyn... Da mangler man noen grunnleggende etiske verdier, slike folk bør ikke under

Det er nok desverre endel mennesker som er på parti med terroristen, men flesteparten er i skjul. Slike meninger og syn er helt uakseptabelt i vårt samfunn. De få som stikker seg ut får gjennomgå, og jeg syns de er dristige ja dumdristige. Denne læreren vil nok bli sett ned på av veldig mange fremover, og jeg tenker at tiltross for ytringsfriheten, så er det ødeleggende for en person som skal være åpen og ærlig om sine meninger og syn som haller mot det samfunnet vårt seg på som helt uakseptabelt. Noen ting må man rett og slett bare holde for seg selv. Se feks på han som tegnet muhammed, han sliter nok fortsatt med dødstrusler hengende over seg. Var det verdt det egentlig?

Er ytringsfriheten verdt det å bli hatet? I mine øyne nei, har man ett spesiellt syn, så hold det for deg selv. Man vet jo hva som kommer til å skje ellers og man vet hvordan samfunnet er. Så jeg syns denne læreren ikke var så smart som gjorde dette. Vil han vitse om fæle ting, ja så vits med andre som ser på det likt som han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

De to yngste var 14 år, og for meg, som selv har en fjortis i huset, så vil jeg kalle det "barn", jo.

Han skreiv:

«Håper Ap atter setter ut AUF-ere på Utøya i året som kommer, og at året byr på en ny flott jaktsesong der ute».

På hvilken måte er det en uskyldig refleksjon? Det er hverken uskyldig eller reflektert..

Angående jødevitser. Det er 67 år siden 2. verdenskrig. Det kan hende det er morsomt å spøke om jakt på ungdom om 60 år, men pr i dag, så er det faktisk ikke det. And for the record, jeg syns ikke jødevitser er spesielt morsomme selv, nei.

2 i den sammenhengen her kvalifiseres vel ikke til å omtale det som ett arrangement for barn.

Og jeg mente at det må være helt greit å debattere og reflektere over utsagn som bl.a. det du siterte, ikke nødvendigvis at man støtter de og syns de er morsomme. Men jeg syns faktisk verden kan drite i hva folk spøker med på sine lukkede fjøsbokprofiler.

Kan du ikke heller svare på spørsmålet mitt?

Så hvor går grensen da, etter alder, antall, politisk ståsted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 i den sammenhengen her kvalifiseres vel ikke til å omtale det som ett arrangement for barn.

Det var heller ikke det hun sa. Hun sa: "Synes man at barn og ungdommer som blir jaktet ned og skutt er noe å spøke med på nettet så har man virkelig ikke gangsyn..." - og det svarte jeg vel på i stad, med mitt: "De to yngste var 14 år, og for meg, som selv har en fjortis i huset, så vil jeg kalle det "barn", jo." Hvor eksakt grensa går mellom barn og ungdom, er jeg ikke sikker på, men jeg ER sikker på at jeg ikke syns det er noe bedre at noen jakter på ungdom.. Eller voksne, for den saks skyld. Men det er meg, jeg er litt sær der, jeg syns egentlig at det holder at folk jakter på elg, rådyr og hare og sånt.

Og jeg mente at det må være helt greit å debattere og reflektere over utsagn som bl.a. det du siterte, ikke nødvendigvis at man støtter de og syns de er morsomme. Men jeg syns faktisk verden kan drite i hva folk spøker med på sine lukkede fjøsbokprofiler.

Det er rimelig naivt å tro at facebook er lukket, selv om man velger å ha en privat profil. Jeg har null problemer med å debattere og reflektere over utsagn som bl.a. det jeg siterte, og jeg forbeholder meg retten til å mene og reflektere over at det var usmakelig, korttenkt og ureflektert. Du må gjerne være uenig.

Kan du ikke heller svare på spørsmålet mitt?

Så hvor går grensen da, etter alder, antall, politisk ståsted?

Spørsmålet ditt er rimelig uinteressant. Det var 67 mennesker som ble drept den dagen, hvorvidt de er barn, ungdom, voksne, spedbarn, pensjonister - det er likegyldig. Det er likegyldig om det er AUF'ere, nazister, FRP'ere, SV'ere, NKKs ungdomsleir, speiderleir, whatever. Det er en tragedie, fordi summen av det hele gjør det til en tragedie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Det var heller ikke det hun sa. Hun sa: "Synes man at barn og ungdommer som blir jaktet ned og skutt er noe å spøke med på nettet så har man virkelig ikke gangsyn..." - og det svarte jeg vel på i stad, med mitt: "De to yngste var 14 år, og for meg, som selv har en fjortis i huset, så vil jeg kalle det "barn", jo." Hvor eksakt grensa går mellom barn og ungdom, er jeg ikke sikker på, men jeg ER sikker på at jeg ikke syns det er noe bedre at noen jakter på ungdom.. Eller voksne, for den saks skyld. Men det er meg, jeg er litt sær der, jeg syns egentlig at det holder at folk jakter på elg, rådyr og hare og sånt.

Siden vi ikke kommer til å bli enige om en definisjon på alder så kanskje vi skal forholde oss til at Utøya er en leir for AUF'ere, Arbeiderens ungdomsfylking sånn i det store å det hele uten å dra ting helt ut av proposjoner.

Det er rimelig naivt å tro at facebook er lukket, selv om man velger å ha en privat profil. Jeg har null problemer med å debattere og reflektere over utsagn som bl.a. det jeg siterte, og jeg forbeholder meg retten til å mene og reflektere over at det var usmakelig, korttenkt og ureflektert. Du må gjerne være uenig, og da forbeholder jeg meg retten til å mene at du er en idiot. Sånn når vi allikevel er inne på dette med ytringsfrihet.

Beklager, jeg kan ha tatt feil jeg bare noterte meg ett innlegg her om at dette visstnok har skjedd på en lukket fjøsbokprofil.

Spørsmålet ditt er rimelig uinteressant. Det var 67 mennesker som ble drept den dagen, hvorvidt de er barn, ungdom, voksne, spedbarn, pensjonister - det er likegyldig. Det er likegyldig om det er AUF'ere, nazister, FRP'ere, SV'ere, NKKs ungdomsleir, speiderleir, whatever. Det er en tragedie, fordi summen av det hele gjør det til en tragedie.

Spørsmålet er vel ganske interessant i denne sammeheng. Hvor mye, hvor lenge og hvorfor skal disse overbeskyttes for alt og allting og hva gjør en tragedie til en tragedie?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel ganske interessant i denne sammeheng. Hvor mye, hvor lenge og hvorfor skal disse overbeskyttes for alt og allting og hva gjør en tragedie til en tragedie?

Så lenge det trengs. Det er 67 mennesker som mistet livet på øya, hver av disse menneskene hadde venner og familie som var glad i dem. I tillegg har man et stort antall mennesker som SÅ med egne øyne at venner ble skutt og drept. De var livredde, gjemte seg eller svømte for livet. Hver av disse igjen har venner og familier som er glade i dem, og er sjeleglad for å ha fått hjem "sine" i live.

Hvor lang tid har de lov til å sørge? Hvor lang tid har de lov til å synes at dette er det væreste de har opplevd? Vel, når de kommer med et svar på det og kan si "nuh!" er vi ferdige med å sørge, vi er ferdige med å ha store gapende hull i hjertet vårt, vi er ferdige med mareritt, vi er ferdig med redsler, vi er ferdig med det. Yep, da kan folk som denne læreren si hva dem vil. Når det blir? Gjett.

Og jeg er sikkert dobbelmoralsk, men det er noe med hvor nær tragedien er. Jeg, personlig, har aldri likt jødevitse, eller vitser som bygger på tragedier, enten det er sykdom eller katastrofer. Men jeg skjønner at mange liker det. Men jeg syns det er forskjell på noe som er både nært geografisk og tidsmessig og noe som er fjernt geografisk og kanskje også tidsmessig. Husker det kom vitser om ubåtulykken blücher ganske fort, jeg syns de var usmakelige, men kan enda ikke huske noe som gikk på å sende nye folk ned i ubåter og la dem dø... Og at noen nordmenn syns det var artig å lage vitser om dem merket neppe de pårørende.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi ikke kommer til å bli enige om en definisjon på alder så kanskje vi skal forholde oss til at Utøya er en leir for AUF'ere, Arbeiderens ungdomsfylking sånn i det store å det hele uten å dra ting helt ut av proposjoner.

Ja, å kalle 14åringer for barn, det er virkelig det som er å dra ting helt ut av propsjoner her.

Spørsmålet er vel ganske interessant i denne sammeheng. Hvor mye, hvor lenge og hvorfor skal disse overbeskyttes for alt og allting og hva gjør en tragedie til en tragedie?

Før i tiden, da jeg var ung, og vi visste hva respekt var og sånn, da var det vel innenforstått at man SKULLE sørge et år. Å forvente at de som ble berørt av dette bør tåle at man "fleiper" om det nå, SJU måneder etterpå, syns jeg er litt drøyt. De er fortsatt inne i sitt verste år, da man gjør ting for første gang uten den man har mista. Det er respektløst. Rett og slett.

For meg som har ungdom i aktuell alder (nei, ingen av de er politisk aktive - takke **** for det!), er det sjokkerende at folk syns det er MORSOMT at man skriver at man skal sette ut ungdom på en øy sånn at man kan jakte på dem. For meg som har ungdom i aktuell alder, så er det sjokkerende at DU syns det er greit å fleipe med at så mange mister livet pga en tulling med stormannsgalskap, bare fordi de tilfeldigvis har kommet i pubertet. For meg så er det STOR forskjell på å diskutere ekstreme meninger som ABB har, og å fleipe med det han GJORDE - det være seg å kaldblodig skyte ned 67 mennesker på sommerleir, eller sprenge en bombe i regjeringskvartalet. For meg så er det en milestor forskjell på å diskutere humor for å sprenge tabuer, og å dra en så smakløs "vits" som det der. Og det er til tross for at jeg har rimelig svart humor sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel ganske interessant i denne sammeheng. Hvor mye, hvor lenge og hvorfor skal disse overbeskyttes for alt og allting og hva gjør en tragedie til en tragedie?

Stakkars deg. Du må være et fattig menneske :no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns ikke det er å overbeskytte å mene at det er respektløst å sammenligne ofrene med dyr som blir satt ut på en øy for å skape en god jaktsesong.

Hva en tragedie er vil kanskje koke ned til hver enkelts mening, men at uskyldige personer mister livet fordi noen vil bevise et politisk poeng trodde jeg at de aller aller fleste var enige om at er en tragedie. Uansett om det skjer her i Norge, eller i andre deler av verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seff, fordi jeg mener det finns viktigere ting å henge seg opp enn hva enkelte måtte mene privat på fjøsboka?

Nei, men fordi du prøver å bagatellisere en tragisk hendelse som rammet ufattelig mange, på ulikt vis, i det lille landet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, men fordi du prøver å bagatellisere en tragisk hendelse som rammet ufattelig mange, på ulikt vis, i det lille landet vårt.

Tja jeg kan tildels forstå at du oppfatter det sånn. Jeg prøver bare sette litt perspektiv på beskyttelsesehovet som for lengst er ute å kjøre og at denne fjøsbokhendelsen bare er en bagatell opp i det store og det hele av hva som allerede skjer og er i vente av ytringsfrihet. Som noen påpekte her tidligere så er det ikke fjøsbokkommentaren som er problemet her, det er media og sånne som oss nå sitter her og hauser det opp. :twitch:

http://tb.no/nyheter/hammelow-berg-nekter-a-le-av-abb-vitser-1.6758524

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Snusken: jeg registrer din manglende empati og evne til å reflektere over andres lidelser. Fint at du har ytret det, for da vet jeg nøyaktig hvor jeg har deg i debatter fremover, uansett tema. Jeg kan fortelle deg at min søster på 25 år som overlevde Utøya og ikke er noe barn er fortsatt svært traumatisert, men det får hun vel bare slutte med og begynne å ta seg sammen, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Snusken: jeg registrer din manglende empati og evne til å reflektere over andres lidelser. Fint at du har ytret det, for da vet jeg nøyaktig hvor jeg har deg i debatter fremover, uansett tema. Jeg kan fortelle deg at min søster på 25 år som overlevde Utøya og ikke er noe barn er fortsatt svært traumatisert, men det får hun vel bare slutte med og begynne å ta seg sammen, eller?

Gir det deg rett til å bestemme hva folk skal kunne uttale seg om privat?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller taktløse. Som lærer har du et ansvar for å være en god rollemodell, iallfall i det offentlige rom.

Jeg har flere venner som spiller inn filmer nå, betyr det at de da senere ikke kan bli lærere, fordi de har en fortid med voldsfilmer?

For ja, det var faktisk det som var den orginale grunnen til at det ble reaksjoner. Fordi barn jugde på youtube, lagde seg en konto for de over 18, så på volds/splatterfilmer de ikke fikk lov til, og senere snoket på facebook. Alle artiklene om han startet med voldsfilmene, hvor det både var skyting, vold og voldtekt, og foreldrene som hadde fått vite dette av barna mente han da var et dårlig forbilde. Og jeg sier bare som jeg sa på tv2 diskusjonen, jeg må ha vært et rart lite barn, for lærere var aldri noe forbilde for meg!

Jeg sier meg ikke enig med han, det var et dumt utsagn, og det er fortsatt en grusom hendelse for de berørte, men nå syntes jeg det begynner å bli litt ille for jeg har flere ganger fått kjeft av berørte fordi JEG ikke sørger, fordi JEG ikke syntes det er helt grusomt at bildene fra utøya vant 2 plassen i World press photo konkurransen. Det som skjedde var grusomt, jeg har ingen intensjoner om at de berørte skal "ta seg sammen", men jeg greier i den grad heller ikke sørge over noe som ikke har berørt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Jeg sier meg ikke enig med han, det var et dumt utsagn, og det er fortsatt en grusom hendelse for de berørte, men nå syntes jeg det begynner å bli litt ille for jeg har flere ganger fått kjeft av berørte fordi JEG ikke sørger, fordi JEG ikke syntes det er helt grusomt at bildene fra utøya vant 2 plassen i World press photo konkurransen. Det som skjedde var grusomt, jeg har ingen intensjoner om at de berørte skal "ta seg sammen", men jeg greier i den grad heller ikke sørge over noe som ikke har berørt meg.

Signerer her, takk :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Gir det deg rett til å bestemme hva folk skal kunne uttale seg om privat?

Nå har jeg aldri på noe som helst tidspunkt innbildt meg at jeg har "rett" til noe som helst hva gjelder andre mennesker enn meg selv. Men når man profilerer noe på FB, så er ikke det privat. Hva han ytrer i en samtale med sine venner er hans sak, men hva han poster på FB vil skape reaksjoner, noe han tydeligvis har fortstått siden han har sagt opp sin stilling.

Jeg har flere venner som spiller inn filmer nå, betyr det at de da senere ikke kan bli lærere, fordi de har en fortid med voldsfilmer?

For ja, det var faktisk det som var den orginale grunnen til at det ble reaksjoner. Fordi barn jugde på youtube, lagde seg en konto for de over 18, så på volds/splatterfilmer de ikke fikk lov til, og senere snoket på facebook. Alle artiklene om han startet med voldsfilmene, hvor det både var skyting, vold og voldtekt, og foreldrene som hadde fått vite dette av barna mente han da var et dårlig forbilde. Og jeg sier bare som jeg sa på tv2 diskusjonen, jeg må ha vært et rart lite barn, for lærere var aldri noe forbilde for meg!

Jeg sier meg ikke enig med han, det var et dumt utsagn, og det er fortsatt en grusom hendelse for de berørte, men nå syntes jeg det begynner å bli litt ille for jeg har flere ganger fått kjeft av berørte fordi JEG ikke sørger, fordi JEG ikke syntes det er helt grusomt at bildene fra utøya vant 2 plassen i World press photo konkurransen. Det som skjedde var grusomt, jeg har ingen intensjoner om at de berørte skal "ta seg sammen", men jeg greier i den grad heller ikke sørge over noe som ikke har berørt meg.

Jeg forventer ikke at folk skal sørge, men jeg forventer at folk har empati med alle de menneskene som ble rammet 22. juli. Om de ikke klarer å oppdrive empati, så har de kanskje folkeskikk nok til å forstå at dette er ikke "stand-up" materiale på lang tid, om det noen gang blir det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er, OlavEmil, at det ligger en stor fare i spørsmålet om hvem som skal avgjøre hva som er misbruk av ytringsfriheten. Ytringsfriheten er en helt nødvendig del av demokratiet.

Å ytre reelt ønske om å utføre grove straffbare handlingar og ytre støtte til slike, burde vere straffbart på same måte som å utføre desse (men sjølvsagt med lågare reaksjonsnivå). Kva som er grove straffbare handlingar er godt definert i lovverket, både her til lands og i andre land. Eg står fullt og fast på at ytringsfridomen er meiningslaus og feil.

Resten av diskusjonen har eg skumma gjennom, eg blir kvalm av enkelte ytringar, men eg har ingen behov for å engasjere meg i diskusjonen om saka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om DU ikke sørger, så forstå at andre gjør det, og ikke prøv å ta lett på deres sorg eller forvent at de finner vitser som handler om deres sorg morsomme, kanskje... :)

Jeg kjenner heldigvis ingen som var involvert i det som skjedde, og jeg har ingen personlig sorg annet enn generell medfølelse og skrekk over hendelsen (altså sørger ikke over noen jeg kjenner som døde eller tok skade av det). Det betyr ikke at jeg lager vitser eller syns det er ok å tulle med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forventer ikke at folk skal sørge, men jeg forventer at folk har empati med alle de menneskene som ble rammet 22. juli. Om de ikke klarer å oppdrive empati, så har de kanskje folkeskikk nok til å forstå at dette er ikke "stand-up" materiale på lang tid, om det noen gang blir det.

Dessverre er dette allerede stand-up materiale og humor, men såklart alle andre steder enn norge. Det tok vel to-tre timer før jeg fant utallige bilder på nettet om både Breivik og Utøya. Det vil alltid skje, men man kan bestemme i hvilken grad man selv vil oppdage det.

Såklart, det er synd på de som er pårørte eller opplevd det selv, men som med andre ting blir jeg litt automatisk lei når jeg blir "prakket" på sorgen jeg skal ha ifølge de, men ikke har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ytre reelt ønske om å utføre grove straffbare handlingar og ytre støtte til slike, burde vere straffbart på same måte som å utføre desse (men sjølvsagt med lågare reaksjonsnivå). Kva som er grove straffbare handlingar er godt definert i lovverket, både her til lands og i andre land.

Eg står fullt og fast på at ytringsfridomen er meiningslaus og feil.

Kunne ikke vært mer enig i første del. Når det gjelder ytringsfrihet, så er jeg for det, men slik den står/praktiseres idag er den nesten mer til skade enn annet. Men jeg ser det er vanskelig å ville ha ytringsfrihet og samtidig få dette bra, så mulig det hadde vært greit at den hadde blitt fjernet.

Dessverre er dette allerede stand-up materiale og humor, men såklart alle andre steder enn norge.

Det er allerede spøkt i Norge også på det - var en diskusjon om dette var riktig eller ei på P4 av komiker og motstander av denne spøken(e) sist uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke ledd av den, da jeg ikke har den form for humor, men som han sa selv - og det kan jeg "desverre" også bekrefte: det ER folk som synes sånt er morro. De samme som ler av kreftvitser, jødevitser og så videre.

Det er folk som synes det er deilig å voldta og drepe vergeløse damer på 98 år også, og enkelte som synes det er kult å seksuelt misbruke 6 måneder gamle babyer, noen synes det er helt OK å hugge hender av barn som stjeler mat for å overleve, og som fryder seg over andres lidelse. Det står en ganske OK kronikk om sånne folk i en av tabloidavisene i dag. Psykopater, kalles de. Jeg kan anbefale deg å lese den.

Loke... du kan jo glede deg til poden din blir 12-13 år og begynner å synes splatterfilmer er råmorsomme :) Jeg har et søskenebarn på 12 år som debuterer på UKM i denne tiden, med en film som innebærer actionscener med skyting og blod. I 14-16årsalderen begynner man å spille konsollspill som innebærer tung vold, og i 18årsalderen er sirkelen komplett med torturporno som SAW, Hostel og likende, hvor både særs tung vold og voldtekt portretteres.

Det er i så tilfelle MANGE mennesker i verden som mangler grunnleggende etiske verdier...

1) Ansvarsbevisste, oppegående, intelligente foresatte med empati, kjærlighet og kunnskap tar ansvar for at barna deres på 12-13 år ikke ser på denslags møkk.

Det er beklagelig at ikke alle er så heldige med sine foresatte, ikke har opplevd å få tilsyn og oppdragelse, ikke har lært seg forskjellen på rett og galt, eller på hva man skal gjøre og ikke gjøre, men det er ikke akkurat noen nyhet, det heller.

2) Det kan neppe komme som noen bombe på deg at det finnes MANGE mennesker i verden som mangler grunnleggende etiske verdier? Du trenger ikke å åpne en nettavis engang, for å skjønne det. Du behøver bare å lese gjennom denne tråden for å få det dokumentert...

Jeg tror det er enkelt å sitte og vifte med pekefingeren til ett enkeltmenneske, og man glemmer litt hva man selv har sett på, hva man selv har spillt, hva ens egene barn har gjort, sett, spiller og engasjerer seg i...

På seg selv kjenner man andre. Dette vet du åpenbart mye mer om enn de fleste andre som har ytret seg i denne tråden. :thumbsdown:

Interessant Siri, jeg synes nemlig han har tatt seg utrolig godt ut mens media har løpt i beina på han som ei halvkåt bikkje. Ikke har han gått i skjul, ikke har han lagt seg på rygg og sagt han har gjort noe galt (for han mener jo ikke han har gjort noe galt), han sa opp jobben da han innså at det bare ble bråk og baluba i både kommune og media (altså har han ikke dratt ut saken og laget problemer for noen parter), han sier ting 100% som han mener de, han svarer media godt på typiske fordummende medie-spørsmål ("Hvordan kunne du skrive noe slik på Facebook?" -"Med tastatur...."), han forklarer at han tar avstand fra Anders Behring Breiviks handlinger og aksjon.... Hva annet skulle han gjort? Jeg får rett og slett en herlig følelse inni meg når jeg ser den mannen på tv, for han står opp mot det evige politiske korrekthetmaset som er i Norge. Han har sitt på det rene, og han står for det han har sagt. Han har baller nok til å stå for sine meninger. Good for him!

Yepp, en skikkelig tøffing. Egentlig den perfekte rollemodell for småbarn. For en tragedie at denne unge, fremadstormende, rakrygga mannen må forlate norsk skole. :bye: Her er det mange små som går glipp av sitt livs sjanse til å få baller. Men, kanskje det er mulig å hyre ham inn på privat basis, eller tror du han har det for travelt med å lage drittfilmer til å ta på seg ekstrajobber framover? Eller kanskje det ikke er så interessant, fordi han får med seg en god, gammeldags "fallskjerm" ut av jobben?

Dessverre er dette allerede stand-up materiale og humor, men såklart alle andre steder enn norge. Det tok vel to-tre timer før jeg fant utallige bilder på nettet om både Breivik og Utøya. Det vil alltid skje, men man kan bestemme i hvilken grad man selv vil oppdage det.

Såklart, det er synd på de som er pårørte eller opplevd det selv, men som med andre ting blir jeg litt automatisk lei når jeg blir "prakket" på sorgen jeg skal ha ifølge de, men ikke har.

Hva slags boble lever du i egentlig? Takk og lov er jeg ikke personlig berørt av uhyrlighetene ABB har stått for, og nå trolig klarer å sno seg unna straffen for - men jeg kjenner likevel hjertet blø for alle de pårørende som har mistet sine under aldeles fryktelige omstendigheter, og jeg sørger over at landet vårt ble utsatt for et så uhyrlig overgrep og over at vi nå alle har lært hvor sårbare vi er, og hvor vanskelig det er å forsvare seg mot onde mennesker.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags boble lever du i egentlig? Takk og lov er jeg ikke personlig berørt av uhyrlighetene ABB har stått for, og nå trolig klarer å sno seg unna straffen for - men jeg kjenner likevel hjertet blø for alle de pårørende som har mistet sine under aldeles fryktelige omstendigheter, og jeg sørger over at landet vårt ble utsatt for et så uhyrlig overgrep og over at vi nå alle har lært hvor sårbare vi er, og hvor vanskelig det er å forsvare seg mot onde mennesker.

Min lille boble heter å ha bli mobbet siden 1 klasse, blitt psykisk kald, ha mistet store deler av meg selv og stengt unna alt som heter følelser. Men jeg får vel bare "ta meg sammen" jeg og, for det er vel umulig verre enn noe annet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille boble heter å ha bli mobbet siden 1 klasse, blitt psykisk kald, ha mistet store deler av meg selv og stengt unna alt som heter følelser. Men jeg får vel bare "ta meg sammen" jeg og, for det er vel umulig verre enn noe annet!

Ser man det, følelsesmessig avstumpet og ødelagt. Fryktelig trist for deg, men du har vel akkurat bekreftet det som blir sagt i denne tråden her, at er man normalt empatisk utviklet så har man medfølelse med andre som lider - hvis ikke, vel, da har man ikke nødvendigvis så stor omtanke for andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...