Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundeklubber; Venn eller medlem?


Iceman
 Share

Recommended Posts

Jeg opplevde nylig noe rimelig kjipt,og som gjør meg litt forbanna. Ikke på mine egne vegne for jeg har drevet med hund i mange år,men jeg tenker på de som er ny i gamet. Det har seg faktisk noen ganger slik at hundeklubber inviterer til treninger hvor det er en VENNEgjeng som får invitasjon,ikke medlemmene. Det er fint at man er en vennegjeng innenfor klubben som trener sammen og den slags,men det er IKKE greit at det kun blir de samme folkene som skal få invitasjoner og muligheter. Jeg følte at jeg ble plassert i en bås som heter "du er ikke seriøs nok" selv jeg vitterlig trener aktivt (kanskje ikke i den klubben da den befinner seg 1 times kjøring unna) og trener mot prøver. Jeg blir så irritert for hadde jeg vært en nybegynner hadde jeg blitt skikkelig skuffa! Og det har jeg sånn sett blitt også,flere ganger ved flere klubber. Det virker som om at det er umulig å være inkluderende,men at man må holde seg til den kjente vennegjengen sin. Jeg følte det var som på ungdomsskolen i gymtimen når man skulle velge lag. Det er alltid en som blir valgt sist,og slik følte jeg det i denne sammenhengen. Jeg blir bare så utrolig skuffet på vegne av hele hundemiljøet,for det er ikke så stort at det er rom for slik behandling av medlemmer. Alle medlemmer i samme klubb BØR og SKAL ha samme rettigheter! Jeg håper dette er noe som skjer i et fåtall klubber,og til dere som har valp og er ny: Ikke fortvil! Det finnes alltid en klubb som tar vare på meldemmene sine,og kan gi en god oppfølging og en god følelse. Det skal være gøy på treninger!

Er det flere som har opplevd noe lignende? Hadde vært interessant å visst om det bare er meg som har sykt uflaks:P Heldigvis har jeg funnet en fantastisk klubb nå som vi skal trene masse med:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, dette skjer vel i hver eneste klubb. Har det i vår klubb også, så med mindre vi snakker om samme klubb så er det flere enn deg som opplever dette dessverre . Det er en uting, men er ikke lett å gjøre noe med. Folk blir kjent og liker hverandre godt, ergo er det lett å gruppere seg, de bor gjerne i nærheten av hverandre også. Nå sier du at du bor en time unna, da kan det jo tenkes at de tenkte du ikke orket å være med på treninger på ettermiddag/kveld. Det viktigste en klubb kan gjøre med slikt er jo å sørge for at det holdes faste treningsdager, der alle i klubben stiller opp med dugnadsånd :) (i en perfekt verden funker jo fellestreningen sånn)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom fellestreningene så er jeg faktisk så egoistisk i min fritid at jeg trener med de jeg har lyst til å trene med og som jeg får mest utbytte av å trene med.

Nettopp pga det er min fritid og så lenge jeg satser så vil jeg ha mest mulig utbytte av den treningen jeg gjør og slippe forklare evt problemer/pirk o.l. for hvergang jeg er å trener.

Så sær og egoistisk er jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom fellestreningene så er jeg faktisk så egoistisk i min fritid at jeg trener med de jeg har lyst til å trene med og som jeg får mest utbytte av å trene med.

Nettopp pga det er min fritid og så lenge jeg satser så vil jeg ha mest mulig utbytte av den treningen jeg gjør og slippe forklare evt problemer/pirk o.l. for hvergang jeg er å trener.

Så sær og egoistisk er jeg.

Signerer denne. Jeg har noen jeg ligger på nivå med som jeg trener med fast. Og det er de jeg liker best å trene med så vi avtaler ofte å møtes og trene. Men det er jo ingen hemmelighet og ikke noe utestenging, men vi kan ikke invitere hele klubben om vi vil trene en dag heller. Når det er sagt er det ikke så lenge siden jeg var ny og da var det veldig opp og ned hvordan jeg ble tatt imot. De som tok imot meg godt var de som også er blitt en del av denne "gruppa" vi er blitt. Men det var også endel klikker som IKKE var interessert i en nybegynner. Så hadde alle vært sånn hadde det vært verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har seg faktisk noen ganger slik at hundeklubber inviterer til treninger hvor det er en VENNEgjeng som får invitasjon,ikke medlemmene.

Men er den invitasjonen sendt ut i regi av klubben? Eller er det i regi av enkeltpersoner? Jeg synes det er en vesentlig forskjell på det.

Jeg er ikke overrasket. I OODK der vi er medlem så er det en uskrevet (men ikke usagt) regel om at man skriver i gjesteboka på klubbsidene om man har tenkt å trene en dag, så det er mulig for de som vil å joine. Kjempebra!

Det synes jeg høres fryktelig pesete ut? Om man har en treningsbane, så kan det vel ikke være nødvendig at folk SIER fra at de skal trene? Vil man trene, så drar man vel bare til treningsbanen og trener - uavhengig av om det er andre der eller ikke? Høres litt sånn barnehagementalitet ut det der...

Utenom fellestreningene så er jeg faktisk så egoistisk i min fritid at jeg trener med de jeg har lyst til å trene med og som jeg får mest utbytte av å trene med.

Så sær og egoistisk er faktisk jeg også. Når man bruker så mye av fritida si på noe, så mener jeg det er helt legitimt å bruke tida si med dem man trives med og kjenner - og ikke må føle seg forpliktet til å ta med "gud og hvermann" i tillegg.

Jeg synes i grunnen hundefolk virker fryktelig hårsåre, jeg. Jeg vet da at det er mange i vår klubb som møtes og trener HELT uten at jeg får vite om det. SKulle jeg være fornærmet eller sur for det liksom? Jeg møter også enkelte for trening utenom klubbtreningene liksom - og jeg ser overhodet ikke at det skal være nødvendig å sende ut en fellesmail om at NÅ er vi DER og trener liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår klubb har vi stort fokus på å ta ekstra vare på de nye som kommer. Før har det vært tendenser på at folk grupperer seg og står og skravler internt og nye folk føler seg ikke velkommen. Nå har vi ansvarlige på treningene som tar imot alle og hjelper alle. Vi annonser ut treningen i avisen, og ønsker alle velkommen. Men noen ganger kan det gå mer internt på spesielle treff som ikke annonseres ut, men det går via sms og facebooksiden, og jeg har ikke alle hundefolk sitt telefon nummer, eller at alle er på face. Men vårt faste treff og kurs og møter annonseres ut til alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg høres fryktelig pesete ut? Om man har en treningsbane, så kan det vel ikke være nødvendig at folk SIER fra at de skal trene? Vil man trene, så drar man vel bare til treningsbanen og trener - uavhengig av om det er andre der eller ikke? Høres litt sånn barnehagementalitet ut det der...

Det er et treningsområde, som jeg er sikker på også benyttes av andre (det er like ved et populært turområde også). Og det er sikkert ikke alle som sier fra alltid. Men jeg synes det er et godt tiltak for å gi folk anledning til å trene sammen med andre. Det er faktisk ikke slik at alle har masse hundevenner som de kan trene sammen med når de ønsker det (jeg er forsåvidt en av disse, selv om det er mulig å få med sonenfolk fra tid til annen).

Det er såklart ikke forbudt å trene uten å si fra, og sikkert noen som gjør det også.

Og så går det nok litt på at det er en bom så det ikke går an å kjøre opp til treningsområdet uten at noen har nøkkel. Så dersom noen har planlagt trening i den grad at de har fått bommen (og boden med agility- og lp-utstyr) åpnet, så har andre muligheten til å benytte seg av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå roter jeg godt her *himle*

Jeg er helt enig med Siri og Jeanette, man MÅ få velge hvem man skal trene med på fritiden sin uten å føle seg forpliktet til å ta med alle medlemmene i klubben. Jeg sitter nok å somler i hodet mitt med ting som skjer andre steder og som ikke hører hjemme på ett forum :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er vesentlig her er vel om det skjer i klubbregi eller privat.

Hvis man møter opp på trening arrangert av klubben bør man såklart bestrebe seg på å få de nye medlemmene litt ekstra velkomne - selv om det "koster" en litt treningstid man kanskje selv ville ha gjort med egen hund...

Men samtidig bør jo klubben sørge for å oppnevne noen som faktisk har dette som ansvar akkurat dèn kvelden - ALLE fungerer vel ikke som en god instruktører bare fordi den er flink med egen hund, liksom..

Det samme gjelder jo også i andre klubber, på treff og "bare" sosiale sammenkomster. Det ER utrolig lett å bare henge med vennene sine - og derved virke ekskluderende for nye som ikke kjenner noen.

Vi har faktisk gått såpass langt at vi har dette på agendaen når vi arrangerer ting i beardismiljøet. Man snakker om dette på forhånd, man blir enige om hvem/hvilke som skal sprette fram og ønske nye velkommen, vi diskuterer åpent på forhånd innenfor "den harde kjerne" at vi SKAL tenke igjennom slikt når man setter seg i en klynge bare for å skravle, hvile eller diskutere et eller annet.

Det er ikke bare i treningsmiljø man lett "skyver ut" folk som ønsker å prøve seg. Det skal faktisk ikke alltid så veldig mye til for at de skal føle seg velkomne heller, da.

Susanne

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom fellestreningene så er jeg faktisk så egoistisk i min fritid at jeg trener med de jeg har lyst til å trene med og som jeg får mest utbytte av å trene med.

Nettopp pga det er min fritid og så lenge jeg satser så vil jeg ha mest mulig utbytte av den treningen jeg gjør og slippe forklare evt problemer/pirk o.l. for hvergang jeg er å trener.

Så sær og egoistisk er jeg.

Signerer denne jeg og! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Jeanette og de andre her. Vi gjør også sånt, jeg kan sende sms til ei venninne og spør om hun vil bli med å trene, og hun sender den til noen andre. Vi kan jo ikke sende ut sms til hele hundeklubben hver gang vi skal samles for ei lita økt. Men jeg skjønner at noen kan føle seg utenfor, men da kan man jo ytre sin interesse for å være med, og kanskje man blir inkludert neste gang.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror kanskje skillet mellom hva som er klubb-trening og hva som er privat-trening må være klart, vertfall for folk som sitter i komiteer og styrer i hundeklubber hvor en invitasjon til venner svært fort kan tolkes som en klubb-invitasjon!

Er treningen arrangert av hundeklubben så MÅ det jo annonseres på hjemmeside, facebook og hvor nå det er naturlig, ikke at man spørr et par venner på facebook, men går gjennom klubbens "offentlige kanaler"...

Og som det nevens så må en hundeklubb kunne å åpne opp den lukkede sirkelen når det kommer en ny person prøver å nærme seg sirkelen, hvem vet, kanksje personen er hyggelig?

I morgen kommer det et par stykker hit til oss, alle medlemmer i samme hundeklubb, sitter i styre og stell, men dette er bare en privat vennetrening TOTALT utenfor hundeklubben innendørs privat hos oss...

Håper virkelig ikke noen i klubben sitter å mumler i skjegget om at de ikke er invitert. :ike:

Men trådens tema, vet det foregår at ting arrangeres i hundeklubb regi, på svært kort varsel, slik at bare de "riktige" personene rekker å få beskjed med jungeltelegrafen...

Hundeklubb aktiviteter bør/skal vel være datofestede i god tid...?

Vi har alle datoer satt og offentliggjort frem til høsten, er ikke det vanlig..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utenom fellestreningene så er jeg faktisk så egoistisk i min fritid at jeg trener med de jeg har lyst til å trene med og som jeg får mest utbytte av å trene med.

Nettopp pga det er min fritid og så lenge jeg satser så vil jeg ha mest mulig utbytte av den treningen jeg gjør og slippe forklare evt problemer/pirk o.l. for hvergang jeg er å trener.

Så sær og egoistisk er jeg.

Denne signerer jeg faktisk :) Jeg er i en hundeklubb, men om jeg vil trene utenom klubbtreningene? Ja da trener jeg med de JEG vil trene med... Så om jeg avtaler med 5 i hundeklubben å trene en dag? Ja da må det være lov altså, dette har ikke noe som helst med hundeklubben å gjøre. Da er vi bare 5 hundeinteresserte venner som trener en dag sammen :) That's it!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,den hendelsen jeg henviser til er i klubbregi;) Men de velger ut hvem i klubben som får invitasjon og hvem som bare får tilbud om å være "observatør". Grunnen til at jeg ikke fikk tilbud til denne treningen,som klubben står for,var at jeg ikke var seriøs nok som visstnok alle de andre som skulle delta var. (Som såvidt jeg har forstått er en vennegjeng innad klubben,som har sine egne treninger i klubbens regi. Det har også blitt observert at ikke all trening de holder på med er tillatt.(Det er da RIK jeg henviser til)) Jeg var med på det forrige seminaret og fikk da følelsen av at her er det tette vennegjenger (jeg var da helt ny og med for første gang,men ingen fersking og gjorde det bedre enn flere der) og det var vanskelig å føle seg inkludert. Men helgen var kjekk den for jeg og hunden kom godt i gang,og det var stort sett ok å være der,men når jeg får beskjed at de som deltok vil få muligheten ved neste seminar og jeg ikke så mye som får mulighet til å melde meg på annet enn som observatør da reagerer jeg. Jeg velger også hvem jeg trener med på min fritid alt ettersom hvem jeg trener godt i lag med og kan få best mulig støtte fra/hjelp fra. Men når en KLUBB står for treninger synes jeg at det seg hør og bør skal inkludere ALLE medlemmer,og ikke bare de som en selv liker best. Det er ikke så store hundemiljø her hvertfall at en kan ta seg friheter på den måten å ikke inkludere nye betalende medlemmer. Klubber hyler og skriker stadig vekk over hvor lite penger de har og hvor mye støtte de trenger med pengebidrag,mens det de burde gjort er å fokusere på rekruttering av nye medlemmer. Jeg var på schæferhundklubben med min første schæfer,og mitt første inntrykk var at "Vinn eller forsvinn". Dette var en eksteriørschæfer og kommentarene om utseende til den fløt fritt omkring,og en tok hunden og tok en runde i ringen med den,for så å si at dette her var ikke noe å stille på. Så deltok vi på et valpekurs,samme klubb,og vi slet med en del biting på den frekke lille tassen og det vi fikk beskjed om var å skrike slik an valp ville gjort hvis moren tok den for hardt...(For å si det sånn; Vi prøvde og hadde han kunne ledd seg ihjel så hadde han gjort det. Null effekt) Grunnkurs i lydighet,samme klubb,med 2 instruktører med hvert sitt syn på hva hundetrening er. Han ba oss gå noen steg (inntrening av fot) og så gi han Kongen,leke vilt og begynne på nytt. mer hadde ikke han tid til å fortelle. Hun mente at vi burde stappe munnen full av pølse og spytte ned til hunden når han gikk fint og såg i vår retning. Vi deltok vel 4 ganger før vi ga oss da hverken vi eller hunden fikk noe ut av det. Heldigvis trente jeg mye sammen med hundevenner,så for meg var det ingen bi deal,men jeg tenker for de som hadde vært mer avhengig av å fortsatt på det kurset..

Jeg sier ikke at en ikke skal være egoistisk på sin egen fritid,vi er frie mennesker og kan gjøre som vi vil. Jeg synes bare ikke at klubber kan ta seg samme rettigheter ovenfor medlemmene sine og fortelle folk med ambisjoner om at de ikke er seriøse nok. Men det er "bra" at det ikke bare er her på vestlandet det er sånn,jeg håper bare at det endrer seg ikke bare for nye meldemmer sin del men også for klubbene. Tapte medlemmer er tapte inntekter de så sårt trenger:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser og skjønner veldig godt hva du mener ja Ice...

Det jeg tror ofte skjer er at når hundeklubben finner på at de skal ha foreks. et RIK-kurs, så diskuteres det først i komitee og styre, å da vet allerede 5-8stk at det skal holdes et slik kurs...

Så kommer instruktøren å sier at han vil ha max 8 deltagere foreksempel...

Å vips så melder alle som allerede vet om kurset seg på (førstemann til mølla-prinsippet pluss jungeltelegrafen), å før kurset blir annonsert til medlemmene så er det fullt og bare observatørplasser igjen...

Dette er såklart en uting å gir ingenting til medlemmene,

kanksje da klubben burde tenke så langt at de arrangerer to kurs i det minste.?

Jeg synes bare ikke at klubber kan ta seg samme rettigheter ovenfor medlemmene sine og fortelle folk med ambisjoner om at de ikke er seriøse nok.

Dette derimot, om faktisk sakt og ment på den måten, bør rapporteres til NKK eventuelt styret i klubben og bør få konsekvens for den personen/klubben... :angry:

(Hva med å melde din interesse for å gå inn i komitee/styre, så får du også være med å påvirke / endre dette og andre ting du missliker i din klubb..?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...