Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe som "satt på plass" min?


calypso
 Share

Recommended Posts

Selv om jeg er ganske sikker på at dette ikke har påvirket min hund negativt, så ønsker jeg flere syn på saken eller situasjonen som oppstod.

Puffen min er ganske usikker på fremmede hunder og har vært det hele tiden, men vi har jobbet mye med det og stort sett går det greit. Hilsingen er verst og det er ofte mye overfladisk lyd (piping, bjeffing og knurring), hun demper mye men kan også flekke tenner og overdramatisere det hele hvis hunden er litt brå. Jeg er bevisst på når jeg skal gå imellom for å gjøre det enklere for begge parter. Etter noen minutter er hun stort sett venner med de fleste så lenge ikke hunden er masete eller pågående (unngår sånne hunder selvfølgelig).

Så når jeg fikk treffe en flat-tispe på 9 år som hadde hatt 4 kull og virket veeeldig rolig og snill, tenkte jeg at det må være midt i blinken for puffen min. Hilsingen gikk greit selv om det var litt fakter hos min (knurring, bjeffing og usikkerhet), men gjorde hilsingen så enkel som mulig og fikk den andre hunden til å fokusere på meg sånn at puffen min fikk lukte på tispa og finne ut at det ikke var farlig :-) Alt var fryd og gammen, etter 2 minutter dultet min lykkelig etter tispa og jeg så flere dempende tegn fra flat'en, virket selvsikker og språksterk og veldig rolig!

Men litt senere når de var sammen igjen (min hadde ventet på et rom i et kvarter før eier og flat'en kom opp dit vi var), så slapp jeg min ut sammen med tispa og det gikk greit. Tispa overså puffen min. Da de skulle gå gikk puffen min foran flat'en når hun var i bevegelse og kom opp i ansiktet hennes. Flat'en snerret/brøla og sa kraftig ifra til min, puffen min krøket seg ned og hylte som en stukken gris og flekka tenner. Så var det over og det virket ikke som det var fysisk. Min virket mer skeptisk rett etterpå, men ikke stressa og virket ikke som hun var mer "var" eller på noen måte preget av det. Vi var på hundetrening med mange forskjellige hunder senere på kvelden (som vi bruker), hun oppførte seg normalt og var ikke redd for noen hunder.

Kan noen tolke dette for meg? Bidro tispa kanskje til å gjøre min bedre i språket sitt? Hun virker veldig forvirrende i språket sitt siden hun er så usikker, dessuten smisker hun MYE. Går opp i ansiktet til andre hunder og kan virke plagsom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor MÅ hun hilse om hun ikke syns noe om å møte andre hunder? :icon_confused:

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Hun er ganske myk! Men det virker ikke som hun tok skade eller var påvirket i det hele tatt :) Og jeg skjønner at tispa synes hun var uhøfflig, hun bruker å sette seg rett oppi trynet til den andre hunden og sleike seg rundt munnen... Spesielt med større hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke det var så overraskende det du forteller om, det er da typisk bitcher det der? :P

Hva med å bruke litt voksne og kjekke hanner i en periode for å få ned intensiteten, utvide språket og få litt sosial omgang i en periode da? Jeg opplever at tålmodigheten og tabbekvoten er høyere hos dem enn hos de fleste selvsikre tisper ;)

Likesinnende kan også gjøre nytten.

Jeg tror ikke tispa di lider av opplevelsen hun hadde, men jeg tror samtidig at hun ikke bygde opp særlig selvtillit av hendelsen heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

Jeg er forsåvidt enig med det du sier :) Jeg prøver som sagt alltid å gjøre det så greit for henne som mulig, jeg lar henne aldri hilse på hunder jeg ikke kjenner og som vi bare møter plutselig på tur, vi trener MYE på avstand (kindereggmetode) og vi er jevnlig på trening med andre hunder rundt oss der hun ikke hilser på noen av dem - men hun var mye verre før altså... Har sett stor forbedring, før utagerte hun på alle hunder og hylte hvis de så på henne... Nå kan hun knurre og vise usikkerhet noen ganger, men intensiteten har gått ned MYE og noen ganger er hun faktisk ivrig etter å hilse og det finnes ikke noe problem med hilsingen i det hele tatt :) Logrer og piper av glede (selv ved fremmede hunder. Spesielt pomeranians og sånne "pelsdotter") Hehe!

Når vi skal treffe noen så ber jeg dem alltid om å bare gå og ikke bry seg hvis hun knurrer eller bjeffer på den andre hunden og ikke la sin hund stoppe opp og stirre på min, fordi hun roer seg fort når hun slipper å forholde seg til direkte hilsing. Og jeg føler jeg gjør det jeg kan for å få henne tryggere, og unngår face-to-face så langt som det er mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...