Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Selv om jeg er ganske sikker på at dette ikke har påvirket min hund negativt, så ønsker jeg flere syn på saken eller situasjonen som oppstod.

Puffen min er ganske usikker på fremmede hunder og har vært det hele tiden, men vi har jobbet mye med det og stort sett går det greit. Hilsingen er verst og det er ofte mye overfladisk lyd (piping, bjeffing og knurring), hun demper mye men kan også flekke tenner og overdramatisere det hele hvis hunden er litt brå. Jeg er bevisst på når jeg skal gå imellom for å gjøre det enklere for begge parter. Etter noen minutter er hun stort sett venner med de fleste så lenge ikke hunden er masete eller pågående (unngår sånne hunder selvfølgelig).

Så når jeg fikk treffe en flat-tispe på 9 år som hadde hatt 4 kull og virket veeeldig rolig og snill, tenkte jeg at det må være midt i blinken for puffen min. Hilsingen gikk greit selv om det var litt fakter hos min (knurring, bjeffing og usikkerhet), men gjorde hilsingen så enkel som mulig og fikk den andre hunden til å fokusere på meg sånn at puffen min fikk lukte på tispa og finne ut at det ikke var farlig :-) Alt var fryd og gammen, etter 2 minutter dultet min lykkelig etter tispa og jeg så flere dempende tegn fra flat'en, virket selvsikker og språksterk og veldig rolig!

Men litt senere når de var sammen igjen (min hadde ventet på et rom i et kvarter før eier og flat'en kom opp dit vi var), så slapp jeg min ut sammen med tispa og det gikk greit. Tispa overså puffen min. Da de skulle gå gikk puffen min foran flat'en når hun var i bevegelse og kom opp i ansiktet hennes. Flat'en snerret/brøla og sa kraftig ifra til min, puffen min krøket seg ned og hylte som en stukken gris og flekka tenner. Så var det over og det virket ikke som det var fysisk. Min virket mer skeptisk rett etterpå, men ikke stressa og virket ikke som hun var mer "var" eller på noen måte preget av det. Vi var på hundetrening med mange forskjellige hunder senere på kvelden (som vi bruker), hun oppførte seg normalt og var ikke redd for noen hunder.

Kan noen tolke dette for meg? Bidro tispa kanskje til å gjøre min bedre i språket sitt? Hun virker veldig forvirrende i språket sitt siden hun er så usikker, dessuten smisker hun MYE. Går opp i ansiktet til andre hunder og kan virke plagsom..

Skrevet

Jeg tror du skal være glad for at du traff denna tispa, jeg har ei tispe og to av valpene hennes og hun gjør dette mot dem når de blir for masete mot henne, hun sa nok bare i fra at nok er nok, valpene hennes er nå 7mnd gamle. håper dette kan hjelpe deg.

Skrevet

Terho får den ofte når han blir for pågående mot større hunder, og også noen små. Han har nå også begynte å gjøre dette selv om han har valper etter seg som nekter å gi seg og er klengete. Da hoder de seg litt unna en liten stund i det minste.

Skrevet

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Skrevet

Hvorfor MÅ hun hilse om hun ikke syns noe om å møte andre hunder? :icon_confused:

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Skrevet

Hørtes ikke helt unormalt ut:) Jeg tror nok ikke hunden din fikk noe varige mén, så lenge hun ikke er av det ekstremt myke slaget;) Hun var kanskje litt for pågående i første omgang, og når de møttes igjen, og hun ikke var mer "høflig" så sa den eldre tispa ifra... Og det er hennes fulle rett så lenge hun er rettferdig:) Mange hunder (som din kanskje?) overreagerer litt når de får en slik beskjed fra en annen hund, selv om de absolutt ikke blir skadet, men man lærer seg gjerne etterhvert om sånne reaksjoner er litt overdrevne eller om man bør ta hensyn til dem...

Hun er ganske myk! Men det virker ikke som hun tok skade eller var påvirket i det hele tatt :) Og jeg skjønner at tispa synes hun var uhøfflig, hun bruker å sette seg rett oppi trynet til den andre hunden og sleike seg rundt munnen... Spesielt med større hunder.

Skrevet

Jeg synes ikke det var så overraskende det du forteller om, det er da typisk bitcher det der? :P

Hva med å bruke litt voksne og kjekke hanner i en periode for å få ned intensiteten, utvide språket og få litt sosial omgang i en periode da? Jeg opplever at tålmodigheten og tabbekvoten er høyere hos dem enn hos de fleste selvsikre tisper ;)

Likesinnende kan også gjøre nytten.

Jeg tror ikke tispa di lider av opplevelsen hun hadde, men jeg tror samtidig at hun ikke bygde opp særlig selvtillit av hendelsen heller.

Skrevet

Skjønner ikke helt hva du mener: skal jeg ikke la henne hilse på noen hunder da? Tror ikke hun blir bedre av fullstendig skjerming heller. Jeg prøver å finne eldre og rolige hunder hun kan være sammen med - vi unngår viltre unghunder. Jeg ønsker at hun skal ha gode erfaringer med andre hunder. Skal vi gå tur sammen med noen eller treffe noen som har hund hun ikke kjenner, så gjør jeg det så enkelt for henne som mulig ved å bare gå tur med dem begge i bånd første tiden. Så de ikke trenger å hilse snute-snute med en gang :) For det er der hun sliter, selv om hun avreagerer kjempegodt og roer seg fort når vi bare går tur uten at de trenger å forholde seg så direkte til hverandre.

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

  • Like 6
Skrevet

Helt riktig, jeg mener hun skal skjermes fra all hilsing hun selv ikke ønsker. Og jeg mener at hun skal kunne være avslappet i nærvær av andre hunder og det er din jobb å se til at hun greier det. Nå ser det ut til at hun må forsvare seg selv. Jeg ser liksom ikke helt den hilsefokusen som noe annet enn en greie for deg, hunden din sier jo med alle midler at den ikke vil. For mange hunder er det ganske intenst å måtte hilse face to face.

Det er jo fint du søker rolige og greie hunder, og at dere går tur sammen, og kanskje det holder lenge. Ikke tving henne til å hilse etterpå kanskje? Det har noe med å bli tryggere og så kommer kanskje hilsingen av seg selv når hun er tryggere med tiden. Du beskriver henne som som veldig usikker hund, så du må gi henne mye støtte og utvikle et godt samarbeid og forhold dere i mellom. Når hun føler seg trygg på at du fikser de store verdensproblemene, så kan det nok hende hun får et mer avslappet forhold til hilsing også.. :)

Jeg er forsåvidt enig med det du sier :) Jeg prøver som sagt alltid å gjøre det så greit for henne som mulig, jeg lar henne aldri hilse på hunder jeg ikke kjenner og som vi bare møter plutselig på tur, vi trener MYE på avstand (kindereggmetode) og vi er jevnlig på trening med andre hunder rundt oss der hun ikke hilser på noen av dem - men hun var mye verre før altså... Har sett stor forbedring, før utagerte hun på alle hunder og hylte hvis de så på henne... Nå kan hun knurre og vise usikkerhet noen ganger, men intensiteten har gått ned MYE og noen ganger er hun faktisk ivrig etter å hilse og det finnes ikke noe problem med hilsingen i det hele tatt :) Logrer og piper av glede (selv ved fremmede hunder. Spesielt pomeranians og sånne "pelsdotter") Hehe!

Når vi skal treffe noen så ber jeg dem alltid om å bare gå og ikke bry seg hvis hun knurrer eller bjeffer på den andre hunden og ikke la sin hund stoppe opp og stirre på min, fordi hun roer seg fort når hun slipper å forholde seg til direkte hilsing. Og jeg føler jeg gjør det jeg kan for å få henne tryggere, og unngår face-to-face så langt som det er mulig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...