Gå til innhold
Hundesonen.no

Kvalpen klikker på turer


HeidiK
 Share

Recommended Posts

Heisann! Eg har tydelegvis fått eit problem med kvalpen når vi går tur. Han er no 3 og ein halv mnd gammal, og har til no gått relativt bra i bånd. Nokre divanykker med biting i båndet og sånn har det vore, men det har gitt seg, og ikkje vore noko verre enn at eg har meir eller mindre lært han å slippe på kommando. Har også gått eit par lenger turar med han, der han kan gå fint heile tiden.

I det siste har eg komme fram til at han nok får meir mosjon enn han treng: Han er mykje ute i hagen (samojed + snø = seier seg sjølv ;) ) i løpet av ein dag, i tillegg til han blir gått tur med to gonger, ein litt lenger enn den andre. Dette har gått fint heilt til no dei siste dagane. Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk og han biter og sliter i båndet, hoppar opp på meg og "jukkar" og leikebiter i både jakke og bukse (som ender med fine hol :ermm: ). Det er jo tydleg at han blir stressa, men då har vi ikkje godt spesielt langt eller lenge. Har hendt at det har køyrt forbi ein bil eller to, men det er det, og han har ivertfall aldri brydd seg om det før... Har prøvd å roe han, og då sit han fint heilt til vi startar å gå igjen. Har prøvd med godbitar, men når han kjem i det humøret driter han rett og slett i kva det skulle vere..

Eg tenkte jo at dette var min feil som har latt han få gå for masse, og har kutta ned til at han får vere så mykje ute i hagen som han vil, og heller kun gå ein tur på ca 15 min, men det samme skjer gong på gong... Kva gjer eg? Han er ikkje noko spesielt stressa innandørs, og det er relativt slitsomt når eg faktisk ikkje klarar å forflytte meg og nesten må gå MED han hengande på foten for å komme heim... Slitsomt, rett og slett. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går då eksemplarisk i ei stund, heilt til vi snur og går i nokre minutt, og då seier det plutseleg klikk

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overhodet ikke enig at valpen har fått for mye mosjon, men jeg trur kanskje du slipper unna de sedvanlige valperaptusene innendørs iogm at han er så mye ute? Det høres i alle fall ut som helt normal valpeatferd. Min eldste hund på 2.5 år kan også få ånden over seg og plutselig bli veldig gøyal og spretten på tur, men jeg bare fortsetter å gå, jeg. Høres egentlig mest ut som han prøver å avlede deg fra å gå hjemover. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg også tenker at dette er en lur valp som skjønner at moroa nærmer seg over, og vil sette en stopper for det - hunder lærer seg raskt både rutiner og faste løyper.

Du kan hjelpe på dette ved å bli uforutsigbar.

Varier hvilke løyper dere bruker og hvor dere går tur.

Hvis dere går til et sted og snur for å gå hjem igjen - snu ofte, men snu igjen slik at turen fortsetter. Dermed vet aldri valpen om du snur for å gå hjem, eller snur for å skifte retning. Snu mange ganger i løpet av en tur til å begynne med, for å forvirre valpen.

Gå forbi huset deres og fortsett turen nedover gata, slik at valpen ikke vet om turen er over bare fordi dere nærmer dere hjemmet.

Også videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Ja, jeg synes også det høres ut som ganske normale raptuser. Det kommer neppe av for mye tur. Raptuser blir totalt oversett. Blir det vanskelig å gå videre fordi du har hund i buksebeinet, så stopper du opp og gjør deg selv dritkjedelig.

Endret av :)Kine
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Endret av Pim
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmm... jeg kjenner "noen" som fortsatt driver med dette, jeg, selv etter 3,5 år :whistle:

Heldigvis går det ikke ut over meg, men gamlemor som får noen bjefferunder rundt seg. Nei, jeg er vel åpenbart ikke den rette til å gi råd om hva du skal gjøre :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, ikke gi Kuro ideer her!

Eller, forresten, han har hatt antydning til det der, han også. Vi gikk langsmed bilveien, og det i seg selv er jo litt kjedelig for da får han så kort bånd, og jeg gikk og snakket med samboeren min, så da syntes han nok at det var litt kjedelig. Så da prøvde han å tygge på buksebeinet mitt, og i båndet. Jeg bare overså ham og fortsatte å gå, og etter noen minutter hørte jeg at han sukket oppgitt og fortsatte å gå skikkelig. (Ja, hunden min sukker oppgitt... Haha.)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hahaha, me remember :wub:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjer dette hver gang ETTER at du har snudd for å begynne på turen tilbake/hjem igjen? Han har ikke gjort det FØR du har snudd?

Jeg bare lurer litt på om dette er en valp som syns moroa tar slutt altfor tidlig, og at han rett og slett ikke vil gå hjem riktig ennå :-) Som småtroll flest.

Nei, det er som du seier, som oftast etter vi har snudd, han kan faktisk finne på å sette seg ned og pipe høglydt fordi han tydleg vil gå vidare (sta, much? :) ), men kjem etterkvart og kan gå opp til mellom 20-50 meter før spetakkelet begynnar. Eg har også tenkt på at dette kan vere ein grunn, sjølvsagt. Men så er det jo det evinnelege temaet om kor langt ein så liten kvalp bør gå, då vi då alt har gått mellom 15 minutt til kanskje ein halvtime og han fortsatt vil gå vidare. Eg er jo hønemor og redd for seinare slitasjeskadar, men får litt dårleg samvittigheit når Varg vil gå vidare og eg føler vi må snu... :icon_confused:

Samojedvalpen min startet med det samme rundt 3 måneders alder. Tar du ikke tak i det, kan jeg love deg at det blir slitsomt etterhvert :whistle:

Ikke la ham fortsette. Begynner han slik, så ta ham i halsbåndet/nakkeskinnet/der du får tak uten at han klarer å bite og herje (ikke for å ta ham, men for å holde ham fast og kontrollere) og gå noen skritt videre mens du holder ham - helt til han går fint igjen. Da kan du slippe og la ham gå som han vil. Prøver han seg på moroa igjen, så gjentar du. De er sta, de derre små samojedene våre, og de finner fort ut at disse raptusene egentlig er innmari morsomme, så ikke la ham holde :)

Edit: tricket "gjør deg dritkjedelig" fungerte ikke for min valp, for han hadde det gøy læll, han...

Hehe! Samojed er og forblir samojed uansett korleis ein snur og vender på det, har skjønt såpass etter å ha vore eigar til denne i snart to månader. ;) Takk, har berre prøvd det tipset litt halvhjerta, så må vel berre bli like sta som han og vere kjip eg òg når raptusane startar. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde det samme i den alderen. Det var helt tydelig at han skjønte at vi var på vei hjem/moroa var over, og at det var snakk om å gjøre den hjemturen så vanskelig som mulig (evt få litt action isteden). Det vi gjorde var å bli mer uforutsigbare, som allerede er nevnt, samt at vi ikke gav noen respons til sånn tulleoppførsel. Det hendte at vi isteden for å gå inn vår veg, bare gikk forbi og ut på en ny tur. For Linux var det i tillegg helt tydelig at det var samme hva slags respons han fikk, bare det var NOE. Så

når han ble helt bananas, ble vi dritkjedelige...

Dette varte en viss periode, men med litt mer modenhet og visse tiltak som beskrevet, så gikk det seg rimelig fort til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si feks " stopp" ( jeg brukte " kutt" ) og tråkk på båndet slik at han ikke får hoppet etc og stå helt helt i ro uten å se på han frem til han roer seg. Gjenta så mange ganger som nødvendig og vær forberedt på at han kommer til å herje verre enn tidligere de første gangene du beveger på deg igjen. Etterhvert kan du bare si " stopp" hver gang han tenker tanken, og han roer seg.

Forhåpentligvis :P

Jeg har aldri hørt om en hund denne taktikken ikke har virket på ( inkl min pubertale omplasseringsbelger som bet hull i 3 jakker på 1 uke ) hvis man bare er konsekvent i noen dager. Sett av god tid til turen, jeg brukte 1 time på en 10 min runde... Og tråkke såpass langt innpå båndet at det ikke er noen mulighet for hunden til å hoppe frem og tilbake for å bite deg i buksebenet uten at du får tak i han. Ikke ros når han roer seg, bare gå rolig videre. Og ikke bli sint.. Tenk på noe helt annet det du står. Hvor kaldt det er feks :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...