Mentaltest og å jobbe med hunden (fra registreringstalltråden)

[Gjest]

klipp

Så oppdrettere som er aktive innenfor LP, gjeting eller AG har lettere for å "fange" valpekjøperne som er aktive i det samme, naturlig nok. Men linje/avlsmessig er det ikke noen tydelig forskjell som gjør at man kan si at en hund fra en spesiell kennel nødvendigvis er noe bedre enn en annen. (Bare mye enklere å bli oppmuntret og få råd/hjelp fra oppdretteren!)

Susanne

Jeg likte dette innlegget fordi jeg håper du har rett, det er jo bra for rasen om alle er like 'gode'.

Men vil likvel tro at om de hundene som trenes med og får resultater, parres med hverandre - så vil det bli en forskjell på linjer på sikt.

Samme om de mentaltestes og dette tas hensyn til i avl feks. når det gjelder lydredsler - så vil det jo bli en forbedring på noen linjer i forhold til de som ikke tar slike hensyn.

Da jeg ville ha beardis så jeg etter oppdrettere som brukte hundene sine og tenkte over dette i avl, nettopp for å øke sjansen til at min valp skulle bli mer trenbar.

Edit: Skrivefeil

Endret 9. Februar 2012 av Gjest

[SusanneL]

Jeg likte dette innlegget fordi jeg håper du har rett, det er jo bra for rasen om alle er like 'gode'.

Men vil likvel tro at om de hundene som trenes med og får resultater, parres med hverandre - så vil det bli en forskjell på linjer på sikt.

Samme om de mentaltestes og dette tas hensyn til i avl feks. når det gjelder lydredsler - så vil det jo bli en forbedring på noen linjer i forhold til de som ikke tar slike hensyn.

Når jeg ville ha beardis så jeg etter oppdrettere som brukte hundene sine og tenkte over dette i avl, nettopp for å øke sjansen til at min valp skulle bli mer trenbar.

Neida, alle er ikke nødvendigvis like "bra" til sånt arbeid, men det finnes litt overalt. Man er ikke så mye mer sikker bare fordi man kjøper etter foreldre som tilfeldigvis har godkjent testen, liksom. For bare det å gjennomføre slike tester er det noen som legger vekt på, andre ikke - ikke alltid hundenes egenskaper.

Mentalteste er det vel ingen som gjør her i Norge, tror jeg. Jeg har MHtestet et par, og vet om en til som har gjort det. Men, igjen, klart vanligere å gjøre i Sverige.

Tror at rasen der har fått litt mere tillitt som en brukandes gjeter-/brukshund. Ergo er eiere mer interessert av slikt der borte.

Lydredsel, ja.. Jo, hvis foreldredyrene er MH-testet vil du absolutt kunne få et inntrykk av det, men ellers er det nok vanskelig å få noe skikkelig svar fra folk på akkurat dette. Det er nok svært forskjellig hvordan jeg oppfatter mine i forhold til andre oppfatter sine, det er også kjempeforskjell hvordan mine hunder blir utsatt f.eks. nyttårsaften eller korpsspilling kontra en oppdretter som bor på en gård i indre Finnskog..

Men det er helt klart at det er noe som mange legger vekt på. Og rasens gemytt har blitt enormt mye stødigere de siste 20-30 årene. På 80-tallet hadde vi i hvertfall et par ganger i året noen 0'er pga regelrett glefsing i utst.ringen, mange virkelig sky individer og veeeldig varierende temperament. Folk fra den tid (som nå har sin 2 eller 3 beardis) er ganske forundret hvor utrolig mye bedre og enklere det er å ha den "nye" fremfor den de hadde i gamle dager, ja. DET er hyggelig å se, synes jeg.

I det store og hele får beardisen ufortjent mye "pepper" pga sin lydfølsomhet. De er neppe sååå mye værre enn mange andre, bare vi skravler om det hele tiden.

Det (og pelsstellet) er liksom det eneste negative man kan si om dem...

Susanne

[Guest 2ne]

Bare en liten OT-kommentar, sånn i forhold til dette med mentaltesting og å jobbe med hunden sin. Nå som jeg har leita etter hund i et ukjent rasemiljø, så har jeg sett etter oppdrettere som gjør begge deler, ikke fordi hundene deres nødvendigvis er så mye bedre enn hundene til folk som ikke mentaltester eller jobber med de, men fordi at folk som mentaltester og jobber med hundene sine, i det minste veit hva det dreier seg om.

Det er f.eks en ganske utbredt oppfatning blant folk som ikke har vært med på mentaltester, at folk som mentaltester ønsker hunder som er mest mulig driftige, altså at de kamper som idioter i filla, jakter som gærninger på lilleharen, gjerne reagerer med aggresjon på kjeledressen og spøkelsene osv - men det er stort sett ikke det jeg ser etter, ihvertfall. Jeg ser etter hvordan og hvor mye de reagerer, og hvor lett de kommer over det - det er faktisk det aller viktigste for meg, at bikkja klarer å avreagere. Jeg ønsker selvsagt lekelyst i mine hunder, fordi at lekelyst gjør at de er lettere å belønne, men de trenger ikke å gå bananas bare fordi man vifter med en fille foran dem (det er morsomt, men de MÅ ikke). Og jeg foretrekker aller mest de oppdretterene som filmer og publiserer videoer av sine hunders mentaltester, fordi at innimellom så finnes det ikke kryss på skjemaet for hva hunden faktisk gjør, og da er det greit å se hvorfor de beskriver hunden sånn med egne øyne.

Det er greit om de trener egne hunder også, fordi at folk som ikke trener hunder selv, svært ofte misforstår stress med motor. At en hund ikke klarer å stå i ro, trenger ikke å bety at den har motor, det betyr strengt tatt bare at den har høyt stress. At en hund klarer å holde alle fire beina på bakken, betyr ikke at den mangler motor, men at den klarer å fokusere, samle seg, ikke bruke unødvendig mye energi på tull. Det hjelper ikke så veldig mye at hunden har mye vilje til å gjøre noe, om den ikke klarer å omsette vilja til noe konstruktivt, liksom. Stress og motor er ikke det samme, rett og slett.

Det er greit at de veit sånn ca hva som kreves av en hund som skal jobbe, jeg har f.eks selv ei frøken med stor arbeidsvilje, hun har lekelyst så det holder, og hun klarer stort sett å samle seg om det vi driver med (stort sett, men hun er høy i stress, og det hender det gjør seg utslag i forskjellige ting - som f.eks å løpe tulling rundt på lp-banen, eller ikke "huske" hvordan man løper ut i ruta o.l.). Men for oss så er det et problem at hun er så skuddredd som hun er - ikke fordi de skyter så mye rundt oss, men fordi at den lydredselen hun har, gjør henne usikker i miljø også. Hun syns f.eks at støyen i haller er ubehagelig. På sist utendørsstevne vi gikk på reagerte hun på høyttalerene, brølende hunder og folk som hoia og skreik. Da hjelper det ikke så mye at hun vil jobbe (for det vil hun, virkelig, og hun prøver så hardt at det nesten er vondt å se på henne), og det krever ganske mye trening ute i miljø for å holde lydfølsomheten hennes i sjakk, eller hvordan jeg skal forklare det, samt det å leite etter stevner som passer oss (dvs stevner som er forholdsvis rolige og lavmælte).

Om jeg en gang hadde klart å bestemme meg for at jeg skulle ha valper på henne (det har vært en løpende vurdering siden hun var 7.5 uker gammel, vi ender stadig opp på "tror ikke det" - nettopp pga lydredslene og miljøberørtheten hennes), så kan jeg ikke lage sånne valper jeg ville hatt etter henne, fordi at de valpekjøperene jeg ville hatt/trengte til sånne valper, ville aldri kjøpt etter ei tispe som henne. Hvilket er kjipt, for hun har mye positivt å bidra med, men forståelig, fordi det er mye ekstra jobb med en hund med sånne diller. Blant annet det at jeg må være flinkere til å kjøre rundt og trene i forskjellige miljøer med henne, fremfor bare det å trene henne i de øvelsene vi trenger, liksom.

Nå har strengt tatt ikke dette noe med lave registreringstall på beardisen å gjøre, som sagt, det er bare en liten OT-kommentar ang. dette med mentaltesting og jobbe med hund.

[Gjest]

Liker at det blir en diskusjon ut av dette.

Skal svare etter jobb.

[Guest 2ne]

Glemte en ting i denne OT'en min da. Når vi ikke prøver å jobbe i miljø, Nora og jeg, så fremstår hun jo bare som rolig, fordi hun får litt sånn innoverstress (altså, hun trekker seg litt inn i seg selv) når hun blir miljøberørt. Hvis man ikke prøver å få henne ut av skallet sitt (og det gjør man jo neppe, siden det er greit å ha en rolig hund i utstillingsringen), så vil man jo neppe vite at det er et problem at hun er miljøberørt. Men lekelysta hennes er noe av det første som forsvinner når hun får en sånn inn-i-seg-sjæl-opplevelse, og det er et problem med tanke på jobbing, for nettopp det at hun trekker seg inn i seg selv er litt uønsket når man vil ha fart og driv i jobbinga, og lek er den letteste måten å få opp fart og driv. Hun kan fint belønnes med godbiter (stor sett, det er bare i heisen på jobben hun ikke vil spise - den er visst skikkelig skikkelig ekkel), men mat roer de jo ned, og det er jo ikke det jeg ønsker når hun skal jobbe og blir berørt.

Men dette blir veldig OT, og burde kanskje vært skilt ut i en egen diskusjon?

[Siri]

Glemte en ting i denne OT'en min da. Når vi ikke prøver å jobbe i miljø, Nora og jeg, så fremstår hun jo bare som rolig, fordi hun får litt sånn innoverstress (altså, hun trekker seg litt inn i seg selv) når hun blir miljøberørt. Hvis man ikke prøver å få henne ut av skallet sitt (og det gjør man jo neppe, siden det er greit å ha en rolig hund i utstillingsringen), så vil man jo neppe vite at det er et problem at hun er miljøberørt. Men lekelysta hennes er noe av det første som forsvinner når hun får en sånn inn-i-seg-sjæl-opplevelse, og det er et problem med tanke på jobbing, for nettopp det at hun trekker seg inn i seg selv er litt uønsket når man vil ha fart og driv i jobbinga, og lek er den letteste måten å få opp fart og driv. Hun kan fint belønnes med godbiter (stor sett, det er bare i heisen på jobben hun ikke vil spise - den er visst skikkelig skikkelig ekkel), men mat roer de jo ned, og det er jo ikke det jeg ønsker når hun skal jobbe og blir berørt.

Jeg tillater meg å fortsette litt på OT, jeg, for dette er jo veldig interessant for oss som faktisk trener litt halvseriøst med hundene våre . Nå er det stor forskjell på Nora og Babs - men de er vel begge miljøberørt på sitt vis (Babs er ikke lydberørt men har stort kontrollbehov overfor omgivelsene dersom hun skal jobbe litt selvstendig uten meg i hælene). Dette gir seg også utslag på samme måte som hos Nora, med at hun ikke leker og tør å slippe seg løs i fremmede miljø (hun henger i filla og har drakamp mye bedre enn Willy faktisk, når vi gjør det i hjemmemiljø, men ikke på treningsbanen). Dermed blir det også vanskelig å jobbe i konkurransesettingen nettopp fordi det oftest foregår i helt fremmed miljø, med fremmede hunder rundt. Da demper hun seg veldig - og blir hun usikker på hva hun skal gjøre, så gjør hun heller ingenting framfor å prøve. Hun går liksom inn i seg selv og stenger verden ute.

De som bare ser henne til hverdags sammen med meg, på utstiling og ellers rundt omkring, vil anse henne som en særdeles godt miljøtilpasset hund som ikke viser noen som helst redsler eller har diller av noe slag. Hun ER jo også trygg - sammen med meg - men uten meg tør hun ikke å gjøre noe som helst på egen hånd. Hun blir bare helt passiv og trekker seg inn i seg selv. DET er jo et problem både i bruks og lp siden de da må gjøre en del øvelser vekk fra fører og dermed ikke har fører i ryggen hele tida.

[SusanneL]

For å trekke OT tilbake til de 13 beardisene... (Men gjerne en ny diskusjon på generell basis, altså!)

Jeg tror de færreste beardisoppdr. i Norge engang har vært på en mentalprøve, og vet troligvis ennå mindre hva som "bor" i dem enn den generelle sonen-deltakeren, dessverre..

Vi har skrekkens eksempler på avlsdyr som dritt-temperament - men de fleste avkommene blir dog "helt greie" selv om man nå har såvidt begynt å se litt "skarpere" temperament på noen få. Jeg bruker ordet "skarp", men legger ikke riktig definisjon i det da det nok heller er mere svakt temperament som får lett utviklet seg til "angrep er beste forsvar"-fakter. Beardiser som glefser etter andre hunder i noen omstendighet er utypisk for rasen og burde selvsagt aldri nærme seg en valpekasse.

Men ja, 2ne - du trekker fram et godt poeng. Når/hvis man MH-tester en hund virker det som om det automatisk er "dårlig" f.eks. lekelyst bare fordi at hunden faktisk ikke har det minste lyst til å leke dra-lek med en villt fremmend (den vil det ikke engang med sin egen eier, liksom). Jeg har prøvd i årevis med mange forskjellige hunder å se om man kan få de "dra-villige" og jeg får det simpelthen ikke an! De kan leke villt på så mange måter - også med meg - lekesloss, knurre og "markere" bitt etc - men trekking i tau/klut? Nope!

Det er først nå de siste månedene jeg faktisk har sett noen av mine som har drakamp mot hverandre, men da er det en liten sta boston terrier som først har forsøkt å regelrett ta hundeleken utav munnen på beardisen som da bestemmer seg for å ikke slippe taket. Bostonen røsker og river, knurrer og tar spenntak - beardisen står liksom heeeelt stille og bare holder fast leken og ser ut til å mistrives... LOL

Som regel slipper bare den store, og anser seg helt ferdig med leken, mens den lille spretter rundt som en strikkball og er SÅ fornøyd med seieren.

Jeg MH-testet to av mine tisper samtidig for endel år siden - og det var kjempemorsomt å se de to som jo "egentlig" oppførte seg helt likt. Men i testsituasjon var de svært så forskjellige (nåja, de var fortsatt beardiser, liksom..). Og i årene som kom etterpå ser man jo at de faktisk slett ikke var så like "mentalt" selv om man før testingen faktisk trodde ifra bare å ha sett dem i hverdagen. Faktisk ganske stilig.

Så jo, det hadde vært meget interessant å teste ALLE beardiser i en generasjon (eller flere) for å se det faktiske forholdet på rasen. Kanskje de ikke Ikke er fullt så "teite" som jeg tror... Eller kanskje ennå værre...

Susanne

[Mirai]

Har skilt ut eget emne, men tar gjerne imot tips til bedre navn på tråden

Moderator IW

[Mud]

Det jeg savner hos andre raser ( inkl min nye) er en graf på hvordan ønsket MH skal være ( tilnærmet). Om jeg tester Mozza så gir det ikke meg så himla mye info utover hvordan hun er i forhold til feks en belger. Hvordan hun er i forhold til ønskede egenskaper på rasen ville vært mye mer interessant .

[SFX]

Det jeg savner hos andre raser ( inkl min nye) er en graf på hvordan ønsket MH skal være ( tilnærmet). Om jeg tester Mozza så gir det ikke meg så himla mye info utover hvordan hun er i forhold til feks en belger. Hvordan hun er i forhold til ønskede egenskaper på rasen ville vært mye mer interessant .

Flere svenske raseklubber har satt ned et ideal, har du tittet over kjølen? Jeg fant for berner, for eksempel, for som du sier - det er interessant å se hvordan hunden er satt opp mot rasen, men om rasen er jevnt over dritt sier det lite. Hva ønsker en, hva er målet, hva må bedres og hva må endres?

Men sjekk ut Sverige, er mitt tips.

[MegaMarie]

Jeg er tildels enig med Susanne. Det er ikke nødvendigvis bedre linjer bare fordi de er testet og konkurrert med. MEN som valpekjøper har man ihvertfall noe å se på hos foreldre dyrene og slekningene, og det tror jeg er viktig. Greit nok at den flotte multi championen kanskje er en kanon treningshund som hadde gått en super MH, men den har ikke gjort det, og da kan man ikke vite det. Jeg tror nok det er her det ligger.

I tillegg til å være enig er jeg også tildels uenig. Om man MH tester og konkurrerer med dyrene, så kan man se positive og negative sider ved hunden mentalt og i trening- og konkurransesammenheng. Dette gjør at man kan avle deretter, og dermed blir avkommene bedre enn andre linjer som ikke gjør dette.

[tulip]

Glemte en ting i denne OT'en min da. Når vi ikke prøver å jobbe i miljø, Nora og jeg, så fremstår hun jo bare som rolig, fordi hun får litt sånn innoverstress (altså, hun trekker seg litt inn i seg selv) når hun blir miljøberørt.

Akkurat denne biten synes jeg er viktig, for det er sååå mange som sier at hunden er jo dønn rolig i miljøer, og ser ikke at den egentlig er stressa, og trekker seg inn i seg selv for å stenge ute det ubehagelige. Valpis blir feks sånn på bussen innimellom, hun virrer litt først, prøver å sitte på fanget mitt for å få trøst, og så stenger hun seg inne i seg selv og bare venter på at bussturen skal være over. Å så snill og rolig hund sier folk. Joda, hun er da det, men akkurat der og da er det ikke slik, hun er faktisk stressa hun.. Oabba blir likedan på innendørstutstilling virker det som, hun legger seg ned og blokker ut alt annet enn meg.

Men sjekk ut Sverige, er mitt tips.

Eventuelt Danmark, der har også endel raseklubber satt opp ønskeprofiler.

[Mud]

Flere svenske raseklubber har satt ned et ideal, har du tittet over kjølen? Jeg fant for berner, for eksempel, for som du sier - det er interessant å se hvordan hunden er satt opp mot rasen, men om rasen er jevnt over dritt sier det lite. Hva ønsker en, hva er målet, hva må bedres og hva må endres?

Men sjekk ut Sverige, er mitt tips.

Jeg har lett og lett i hele Skandinavia egentlig. Det er en så liten rase at det er naturlig å forholde seg til den skandinaviske bedlingtonklubben på det meste. Bedlisser som går MH er mest en kuriositet dessverre, men enhver raseklubb bør uansett ha det som mål å beskrive flest mulig og å enes om en ønskeprofil mener jeg. En rase bør ikke bare defineres etter utseende , men også etter mentale egenskaper.

[Gjest]

Neida, alle er ikke nødvendigvis like "bra" til sånt arbeid, men det finnes litt overalt. Man er ikke så mye mer sikker bare fordi man kjøper etter foreldre som tilfeldigvis har godkjent testen, liksom. For bare det å gjennomføre slike tester er det noen som legger vekt på, andre ikke - ikke alltid hundenes egenskaper.

Mentalteste er det vel ingen som gjør her i Norge, tror jeg. Jeg har MHtestet et par, og vet om en til som har gjort det. Men, igjen, klart vanligere å gjøre i Sverige.

Tror at rasen der har fått litt mere tillitt som en brukandes gjeter-/brukshund. Ergo er eiere mer interessert av slikt der borte.

Vet du hvorfor det ikke er mer interesse for å ta MH'en i Norge?

Det er jo en morsom 'løype' å gå gjennom med hunden sin, og man lærer den mye bedre å kjenne.

Lydredsel, ja.. Jo, hvis foreldredyrene er MH-testet vil du absolutt kunne få et inntrykk av det, men ellers er det nok vanskelig å få noe skikkelig svar fra folk på akkurat dette. Det er nok svært forskjellig hvordan jeg oppfatter mine i forhold til andre oppfatter sine, det er også kjempeforskjell hvordan mine hunder blir utsatt f.eks. nyttårsaften eller korpsspilling kontra en oppdretter som bor på en gård i indre Finnskog..

Men det er helt klart at det er noe som mange legger vekt på. Og rasens gemytt har blitt enormt mye stødigere de siste 20-30 årene. På 80-tallet hadde vi i hvertfall et par ganger i året noen 0'er pga regelrett glefsing i utst.ringen, mange virkelig sky individer og veeeldig varierende temperament. Folk fra den tid (som nå har sin 2 eller 3 beardis) er ganske forundret hvor utrolig mye bedre og enklere det er å ha den "nye" fremfor den de hadde i gamle dager, ja. DET er hyggelig å se, synes jeg.

I det store og hele får beardisen ufortjent mye "pepper" pga sin lydfølsomhet. De er neppe sååå mye værre enn mange andre, bare vi skravler om det hele tiden.

Det (og pelsstellet) er liksom det eneste negative man kan si om dem...

Susanne

Grunnen til at jeg dro inn lydredsler er litt fordi du skrev i rasetråden at man måtte være klar over at de fleste beardisen syntes nyttårsaften er dritskummelt.

Hvis dette stemmer, så burde det jo tas tak i og mer satsning på MH kan absolutt være en vei å gå, da det er to momenter som går på lyd der. Min bearded collie (f. 95 d.08) var også veldig redd på nyttårsaften og høye lyder i hverdagen som feks. støvsugeren.

Ellers syntes jeg de har et fantastisk gemytt, er en grunn til at jeg er glad i rasen liksom.

Jeg tillater meg å fortsette litt på OT, jeg, for dette er jo veldig interessant for oss som faktisk trener litt halvseriøst med hundene våre . Nå er det stor forskjell på Nora og Babs - men de er vel begge miljøberørt på sitt vis (Babs er ikke lydberørt men har stort kontrollbehov overfor omgivelsene dersom hun skal jobbe litt selvstendig uten meg i hælene). Dette gir seg også utslag på samme måte som hos Nora, med at hun ikke leker og tør å slippe seg løs i fremmede miljø (hun henger i filla og har drakamp mye bedre enn Willy faktisk, når vi gjør det i hjemmemiljø, men ikke på treningsbanen). Dermed blir det også vanskelig å jobbe i konkurransesettingen nettopp fordi det oftest foregår i helt fremmed miljø, med fremmede hunder rundt. Da demper hun seg veldig - og blir hun usikker på hva hun skal gjøre, så gjør hun heller ingenting framfor å prøve. Hun går liksom inn i seg selv og stenger verden ute.

Melder Ellie inn i klubben...

Men ja, 2ne - du trekker fram et godt poeng. Når/hvis man MH-tester en hund virker det som om det automatisk er "dårlig" f.eks. lekelyst bare fordi at hunden faktisk ikke har det minste lyst til å leke dra-lek med en villt fremmend (den vil det ikke engang med sin egen eier, liksom). Jeg har prøvd i årevis med mange forskjellige hunder å se om man kan få de "dra-villige" og jeg får det simpelthen ikke an! De kan leke villt på så mange måter - også med meg - lekesloss, knurre og "markere" bitt etc - men trekking i tau/klut? Nope!

Det er først nå de siste månedene jeg faktisk har sett noen av mine som har drakamp mot hverandre, men da er det en liten sta boston terrier som først har forsøkt å regelrett ta hundeleken utav munnen på beardisen som da bestemmer seg for å ikke slippe taket. Bostonen røsker og river, knurrer og tar spenntak - beardisen står liksom heeeelt stille og bare holder fast leken og ser ut til å mistrives... LOL

Som regel slipper bare den store, og anser seg helt ferdig med leken, mens den lille spretter rundt som en strikkball og er SÅ fornøyd med seieren.

Dette kjenner jeg meg ikke igjen i med den jeg hadde. Hun var helt ville etter å leke, både det vanlige å løpe etter ting, men også drakamp. På CM sitt show her i mai var det også med en beardis der problemet var relatert til lekelyst. (Husker ikke nøyaktig!)

Jeg MH-testet to av mine tisper samtidig for endel år siden - og det var kjempemorsomt å se de to som jo "egentlig" oppførte seg helt likt. Men i testsituasjon var de svært så forskjellige (nåja, de var fortsatt beardiser, liksom..). Og i årene som kom etterpå ser man jo at de faktisk slett ikke var så like "mentalt" selv om man før testingen faktisk trodde ifra bare å ha sett dem i hverdagen. Faktisk ganske stilig.

Så jo, det hadde vært meget interessant å teste ALLE beardiser i en generasjon (eller flere) for å se det faktiske forholdet på rasen. Kanskje de ikke Ikke er fullt så "teite" som jeg tror... Eller kanskje ennå værre...

Susanne

Ja! Jeg tror de er bedre enn de får kreditt for.