Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når jeg klipper klørne på Kuro, så hyler han. Når jeg klipper over kloa. Hver eneste gang. Jeg har prøvd å få det til å bli en positiv opplevelse at jeg tar ham på labbene, ved å pelle litt på dem når vi koser, ta på dem og gi ham godis for å være rolig, la ham spise godis mens jeg tar på dem osv. både med og uten saksen i hånden. Jeg "liksom"-klipper også en del rundt føttene hans. Men hver gang jeg faktisk klipper en klo, setter han i et skikkelig skrik. Det begynner ikke å blø, altså, og jeg tar så lite som jeg klarer, men likevel.

Er det bare shibaen i ham som protesterer, eller gjør det faktisk vondt?

Skrevet

Ja så lenge det ikke blør, og du bruker en klosaks som ikke er sløv, så er det nok protesthyl. Mange hunder hyler høyt for å få ting til å slutte, selv om det ikke er vondt. Spesiellt valper er fæl til dette. Det er deres "overlevnings instinkt" som setter inn og da hyler de for mye rart, sånn just in case det er farlig. Spesiellt ved kloklipp kan hunder hyle for å slippe unna, og noen vrir på seg (eller begge deler). Her er det ulike metoder man kan gjøre, men det jeg gjør er å være ekstra bestemt og ikke la hunden slippe unna med hylig. Hold fast, vær bestemt, ros og godbit når det er gjort. Tilslutt vil hunden gi opp når han ser at det ikke nytter å hyle og styre.

  • Like 1
Skrevet

Så lenge du ikke klipper inn til nerven så skal det ikke gjøre vondt - forutsett at hunden ikke har andre skader i poteområdet. Jeg tipper at bikkja merker på deg at du klipper, og ikke bare "liksomklipper". Kanskje du blir mer spent? Bikkjer er utrolig på å plukke opp sånne ting. Det er "ingen" hunder som liker å klippe klør. De blir satt i en situasjon de ikke er komfortabel med, og ikke har forutsetninger for å forstå.

Forsett i samme bane. For all del ikke nøl/slutt å klipp selv om hunden hyler og bærer seg og spesielt dersom du klipper for langt inn en gang. Ikke trøst å tull med hunden; vær bestemt men rolig og ta deg tid til å gjøre jobben skikkelig.

Skrevet

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det. Så da prøver jeg å gradvis øke hvor mange klør vi klipper, for å bygge opp hvor lenge han klarer å holde på før han begynner å tygge på meg. Det er fryktelig vanskelig å klare å klippe klør når han vrir seg og biter (han biter ikke hardt), for jeg er så redd for at saksa skal skli sånn at det en dag faktisk gjør skikkelig vondt.

Dessuten er ikke klørne hans veldig lange, jeg prøver å klippe ofte, men lite, slik at han skal bli best mulig vant til det. Selvfølgelig merker han når jeg klipper klo og ikke "liksom-klipper", både på at jeg spenner meg, og fordi han sikkert kjenner et napp i kloa når jeg gjør det.

Når jeg slipper ham etter å ha klippet, venter jeg selvfølgelig til han er rolig og ikke bråker.

Tusen takk for svar. Det var dette jeg trodde, men så har jeg blitt litt usikker fordi det virker som om han har det så fælt, haha. Men da fortsetter jeg bare som jeg har gjort - og prøver kanskje å ta litt flere klør i slengen. :)

Skrevet

Du kan godt klippe bare en klø eller to om gangen - det gjør ingenting. Det viktigste er at du ikke avslutter når han er raptus.

Skrevet

Er du sikker på at klotanga di er skarp nok, at den skjærer rent og ikke klemmer kloa? For om den klemmer før det skjærer kan det gjøre vondt, ja.

  • Like 1
Skrevet

Er du sikker på at klotanga di er skarp nok, at den skjærer rent og ikke klemmer kloa? For om den klemmer før det skjærer kan det gjøre vondt, ja.

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Skrevet

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Test den på en fyrstikk. Gjør det i godt lys, og både forsiktig (sakte) og kjapt.

Om fyrstikken bøyer seg innover langs skjæret før skjæret går igjennon klemmer den. Om skjæret derimot går rett gjennom fyrstikken er den skarp nok.

Skrevet

Det ser ikke sånn ut, det ser ut som om den går rett gjennom. Den lager hvertfall skjæremerker i fyrstikken bare jeg klemmer litt, ikke bare klemmer den sammen. Så da er det vel ikke det det går på.

Nei, jeg har en sånn her.

P3072987.JPG[url=

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Jeg har en skarp klotang som allikevel klemmer sammen kloa litt før den klipper. Hunden min har ingen problemer med å klippe klør, men jeg ser på han at han syns det er mer ubehagelig med min klotang enn foreldrene mine sin (som jeg bruker når jeg er der mer enn en ukes tid). Min er ganske ny, foreldrene mine sin kjøpte jeg til min første hund for 14 år siden... Hvorfor min ikke er like bra vet jeg ikke, sikkert noe med vinklen på skjærene å gjøre. Så du kan jo prøve å låne deg en annen og prøve om det er det?

Det er veldig mye mulig at dette ikke har noe som helst med sløv klotang å gjøre. Valper har en tendens til å være litt dramatiske, og når du begynner å spenne deg og bli usikker, kan det fort bli en vond sirkel. Husk at du trenger ikke klippe alle klørne på en gang. Jeg er veldig fan av å bare hente hunden og klippe uten noe mer styr, men du kan også ha klotanga liggende på stuebordet og klippe en klo nå og da. Bare en (og huske hvilken du har klippa) som en del av en kosestund (men ikke gjør noe dilling ut av det). Det viktige er at du er trygg på det du gjør :)

Skrevet

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Skrevet

Du må ikke slippe når han hyler og bærer seg i hvertfall, ikke slipp han før han er rolig.

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. :)

Tusen takk for mange oppmuntrende svar. Jeg skal se om jeg får lånt en annen klosaks og se om det blir bedre med den!

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Jeg gidder ikke å måtte betale penger for noe jeg får til selv. :P Han blir heldigvis ingen stor hund, så jeg klarer å holde ham fast og rett og slett tvinge ham til dette. Jeg tror egentlig at det er god trening for ham også, at han erfarer at det ikke hjelper uansett hvor mye han hyler og bærer seg. Men ellers var det et godt forslag, og det kan godt hende at jeg kapitulerer og rett og slett gjør det sånn etter hvert. Men dette er en sta rase, så det skal **** meg jeg også være! Så jeg gir meg ikke nå før det er fordi jeg ikke gidder mer, og ikke fordi jeg ikke orker mer, haha. :P

Tusen takk for mange gode svar og oppmuntringer, altså! Det er godt å høre!

Skrevet

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det.

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Skrevet

Jeg sleit veldig med den minste min, hun hylte ikke men ålte som en KÅLORM, jeg turte ikke gjøre det selv i redsel for å brekke beina hennes. Haha. Dyrlegen har gjort det for meg siden jeg fikk henne, men nå sist uke klarte jeg å klippe ALLE selv!

Vi har trent masse uten klosaks på å bare holde, når jeg kunne holde henne helt rolig så tok jeg klosaksen og bare holdt den, derreter inntil klørne mange ganger uten å klippe, ingen godbiter, ikke snakke. Bare holde. Dette var mer for min del for å klare å ikke stresse, hunden var jo ikke redd, hun bare ville ikke. Så tren deg selv, så vel som hunden! :)

Skrevet

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Skrevet

Æsj, har selv turt å klippe klør på andres hunder jeg har passet, egne marsvin tidligere osv, men min egen hund er umulig selv på det området der, jeg klarer det rett og slett ikke uten hjelp, for han vrir seg så ekstremt. Å klippe pels mellom potene og mellom klørene går helt fint, og alt annet stell, er selve klørene han er vanskelig med bare. Har en dyktig dyrlege som er utrolig rolig, men bestemt og gjør det så kjapt at jeg ikke forstår at det er mulig, så det blir heldigvis lite stress der mens jeg holder han.

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Skrevet

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Skrevet (endret)

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Jeg har prøvd det :P Har prøvd å klippe klør helt fra vi fikk ham, men han synes det er like teit hver gang.

Nå tok jeg ham mellom beina og koste på ham og hadde fram klotangen. Og hver gang jeg tok i en fot, begynte han å egle seg.. Hvis jeg tok klosaksa rundt en klo, begynte han å pipe. Så da ventet jeg til han var ferdig med å pipe og la hodet vekk før jeg slapp og belønnet. Så får jeg bare prøve å gjøre dette ofte og håpe at det bedrer seg. Jeg tenkte at jeg ikke skulle klippe noen klør denne gangen, sånn at han erfarer at det ikke trenger å være ubehagelig hver gang jeg sitter og later som om jeg skal klippe. Satser på at det har noe for seg og gjør at han blir roligere når jeg tar frem saksa, slik at det blir enklere å faktisk få klippet raskt når jeg først skal klippe.

Edit:

Bakføttene er greiere. Når jeg klipper på dem, piper han ikke når jeg faktisk klipper kloa, men heller fordi jeg holder fast i føttene hans.

Endret av Tinkie
Skrevet

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Da er det jo nettopp det du må jobbe med - håndtering. Er han ikke bare en liten valp, da?

  • Like 1
Skrevet

Da er det jo nettopp det du må jobbe med - håndtering. Er han ikke bare en liten valp, da?

Jo, 15 uker i morgen. Jeg prøver jo å jobbe med det. :) Tar ham på føttene når vi koser, peller på klør, mellom tær.

Skrevet

Jo, 15 uker i morgen. Jeg prøver jo å jobbe med det. :) Tar ham på føttene når vi koser, peller på klør, mellom tær.

Bra! Fortsett å gjøre det til en positiv opplevelse. :) Jeg har ingen erfaring med den pipinga, men pass som de andre sier på at du har en skikkelig kloklipper. :)

Skrevet

Det er jo en shiba du har fått deg, så litt protest skal det være. ;)

Jobb med mye håndtering, ja! Lær hunden din at det er greit at du holder den fast. Ikke la den vri seg eller tygge på hendene dine. For min del så kjefta jeg ikke noe når jeg jobba med at Kuma skulle oppføre seg. Jeg dro heller en litt bestemt (og kanskje nedlatende tone): "Nei, slutt å tulle." Som altså ikke blir tolket som kjeft, men en trygg og rolig beskjed fra meg. Når hunden din da slutter, så må du rose. Du skal hele tiden veilede. :) De gangene hunden er rolig så gir du litt ros og en godbit. Aldri kjeft/bli sur/frustrert. Jeg hadde en liten kålorm/hylemåke, så med disse beskjedene roet hun seg fint og fikk belønning for det. Det er greit å gjøre det positivt, men du må ikke dille for mye heller. :)

Jeg sliter også med nervene med kloklipping, men det er ikke noe problem så lenge jeg later som jeg har kontroll. Ikke tvil på om hunden din får vondt eller ikke, for det plukker han nok opp. Bestem deg for at det er tullete å ikke like det og at du har kontrollen.

Ellers så kan du klippe klørna når de er våte nå i begynnelsen, da er de mykere og blir ikke klemt så mye.

  • Like 1
Skrevet

*snipp*

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. :)

Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig.

Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt.

Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha.

Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt.

Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...