Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør det vondt for ham å klippe klør?


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Når jeg klipper klørne på Kuro, så hyler han. Når jeg klipper over kloa. Hver eneste gang. Jeg har prøvd å få det til å bli en positiv opplevelse at jeg tar ham på labbene, ved å pelle litt på dem når vi koser, ta på dem og gi ham godis for å være rolig, la ham spise godis mens jeg tar på dem osv. både med og uten saksen i hånden. Jeg "liksom"-klipper også en del rundt føttene hans. Men hver gang jeg faktisk klipper en klo, setter han i et skikkelig skrik. Det begynner ikke å blø, altså, og jeg tar så lite som jeg klarer, men likevel.

Er det bare shibaen i ham som protesterer, eller gjør det faktisk vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så lenge det ikke blør, og du bruker en klosaks som ikke er sløv, så er det nok protesthyl. Mange hunder hyler høyt for å få ting til å slutte, selv om det ikke er vondt. Spesiellt valper er fæl til dette. Det er deres "overlevnings instinkt" som setter inn og da hyler de for mye rart, sånn just in case det er farlig. Spesiellt ved kloklipp kan hunder hyle for å slippe unna, og noen vrir på seg (eller begge deler). Her er det ulike metoder man kan gjøre, men det jeg gjør er å være ekstra bestemt og ikke la hunden slippe unna med hylig. Hold fast, vær bestemt, ros og godbit når det er gjort. Tilslutt vil hunden gi opp når han ser at det ikke nytter å hyle og styre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke klipper inn til nerven så skal det ikke gjøre vondt - forutsett at hunden ikke har andre skader i poteområdet. Jeg tipper at bikkja merker på deg at du klipper, og ikke bare "liksomklipper". Kanskje du blir mer spent? Bikkjer er utrolig på å plukke opp sånne ting. Det er "ingen" hunder som liker å klippe klør. De blir satt i en situasjon de ikke er komfortabel med, og ikke har forutsetninger for å forstå.

Forsett i samme bane. For all del ikke nøl/slutt å klipp selv om hunden hyler og bærer seg og spesielt dersom du klipper for langt inn en gang. Ikke trøst å tull med hunden; vær bestemt men rolig og ta deg tid til å gjøre jobben skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det. Så da prøver jeg å gradvis øke hvor mange klør vi klipper, for å bygge opp hvor lenge han klarer å holde på før han begynner å tygge på meg. Det er fryktelig vanskelig å klare å klippe klør når han vrir seg og biter (han biter ikke hardt), for jeg er så redd for at saksa skal skli sånn at det en dag faktisk gjør skikkelig vondt.

Dessuten er ikke klørne hans veldig lange, jeg prøver å klippe ofte, men lite, slik at han skal bli best mulig vant til det. Selvfølgelig merker han når jeg klipper klo og ikke "liksom-klipper", både på at jeg spenner meg, og fordi han sikkert kjenner et napp i kloa når jeg gjør det.

Når jeg slipper ham etter å ha klippet, venter jeg selvfølgelig til han er rolig og ikke bråker.

Tusen takk for svar. Det var dette jeg trodde, men så har jeg blitt litt usikker fordi det virker som om han har det så fælt, haha. Men da fortsetter jeg bare som jeg har gjort - og prøver kanskje å ta litt flere klør i slengen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at klotanga di er skarp nok, at den skjærer rent og ikke klemmer kloa? For om den klemmer før det skjærer kan det gjøre vondt, ja.

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Test den på en fyrstikk. Gjør det i godt lys, og både forsiktig (sakte) og kjapt.

Om fyrstikken bøyer seg innover langs skjæret før skjæret går igjennon klemmer den. Om skjæret derimot går rett gjennom fyrstikken er den skarp nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ikke sånn ut, det ser ut som om den går rett gjennom. Den lager hvertfall skjæremerker i fyrstikken bare jeg klemmer litt, ikke bare klemmer den sammen. Så da er det vel ikke det det går på.

Nei, jeg har en sånn her.

P3072987.JPG[url=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Jeg har en skarp klotang som allikevel klemmer sammen kloa litt før den klipper. Hunden min har ingen problemer med å klippe klør, men jeg ser på han at han syns det er mer ubehagelig med min klotang enn foreldrene mine sin (som jeg bruker når jeg er der mer enn en ukes tid). Min er ganske ny, foreldrene mine sin kjøpte jeg til min første hund for 14 år siden... Hvorfor min ikke er like bra vet jeg ikke, sikkert noe med vinklen på skjærene å gjøre. Så du kan jo prøve å låne deg en annen og prøve om det er det?

Det er veldig mye mulig at dette ikke har noe som helst med sløv klotang å gjøre. Valper har en tendens til å være litt dramatiske, og når du begynner å spenne deg og bli usikker, kan det fort bli en vond sirkel. Husk at du trenger ikke klippe alle klørne på en gang. Jeg er veldig fan av å bare hente hunden og klippe uten noe mer styr, men du kan også ha klotanga liggende på stuebordet og klippe en klo nå og da. Bare en (og huske hvilken du har klippa) som en del av en kosestund (men ikke gjør noe dilling ut av det). Det viktige er at du er trygg på det du gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke slippe når han hyler og bærer seg i hvertfall, ikke slipp han før han er rolig.

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. :)

Tusen takk for mange oppmuntrende svar. Jeg skal se om jeg får lånt en annen klosaks og se om det blir bedre med den!

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Jeg gidder ikke å måtte betale penger for noe jeg får til selv. :P Han blir heldigvis ingen stor hund, så jeg klarer å holde ham fast og rett og slett tvinge ham til dette. Jeg tror egentlig at det er god trening for ham også, at han erfarer at det ikke hjelper uansett hvor mye han hyler og bærer seg. Men ellers var det et godt forslag, og det kan godt hende at jeg kapitulerer og rett og slett gjør det sånn etter hvert. Men dette er en sta rase, så det skal **** meg jeg også være! Så jeg gir meg ikke nå før det er fordi jeg ikke gidder mer, og ikke fordi jeg ikke orker mer, haha. :P

Tusen takk for mange gode svar og oppmuntringer, altså! Det er godt å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det.

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit veldig med den minste min, hun hylte ikke men ålte som en KÅLORM, jeg turte ikke gjøre det selv i redsel for å brekke beina hennes. Haha. Dyrlegen har gjort det for meg siden jeg fikk henne, men nå sist uke klarte jeg å klippe ALLE selv!

Vi har trent masse uten klosaks på å bare holde, når jeg kunne holde henne helt rolig så tok jeg klosaksen og bare holdt den, derreter inntil klørne mange ganger uten å klippe, ingen godbiter, ikke snakke. Bare holde. Dette var mer for min del for å klare å ikke stresse, hunden var jo ikke redd, hun bare ville ikke. Så tren deg selv, så vel som hunden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, har selv turt å klippe klør på andres hunder jeg har passet, egne marsvin tidligere osv, men min egen hund er umulig selv på det området der, jeg klarer det rett og slett ikke uten hjelp, for han vrir seg så ekstremt. Å klippe pels mellom potene og mellom klørene går helt fint, og alt annet stell, er selve klørene han er vanskelig med bare. Har en dyktig dyrlege som er utrolig rolig, men bestemt og gjør det så kjapt at jeg ikke forstår at det er mulig, så det blir heldigvis lite stress der mens jeg holder han.

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Jeg har prøvd det :P Har prøvd å klippe klør helt fra vi fikk ham, men han synes det er like teit hver gang.

Nå tok jeg ham mellom beina og koste på ham og hadde fram klotangen. Og hver gang jeg tok i en fot, begynte han å egle seg.. Hvis jeg tok klosaksa rundt en klo, begynte han å pipe. Så da ventet jeg til han var ferdig med å pipe og la hodet vekk før jeg slapp og belønnet. Så får jeg bare prøve å gjøre dette ofte og håpe at det bedrer seg. Jeg tenkte at jeg ikke skulle klippe noen klør denne gangen, sånn at han erfarer at det ikke trenger å være ubehagelig hver gang jeg sitter og later som om jeg skal klippe. Satser på at det har noe for seg og gjør at han blir roligere når jeg tar frem saksa, slik at det blir enklere å faktisk få klippet raskt når jeg først skal klippe.

Edit:

Bakføttene er greiere. Når jeg klipper på dem, piper han ikke når jeg faktisk klipper kloa, men heller fordi jeg holder fast i føttene hans.

Endret av Tinkie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Da er det jo nettopp det du må jobbe med - håndtering. Er han ikke bare en liten valp, da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, 15 uker i morgen. Jeg prøver jo å jobbe med det. :) Tar ham på føttene når vi koser, peller på klør, mellom tær.

Bra! Fortsett å gjøre det til en positiv opplevelse. :) Jeg har ingen erfaring med den pipinga, men pass som de andre sier på at du har en skikkelig kloklipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en shiba du har fått deg, så litt protest skal det være. ;)

Jobb med mye håndtering, ja! Lær hunden din at det er greit at du holder den fast. Ikke la den vri seg eller tygge på hendene dine. For min del så kjefta jeg ikke noe når jeg jobba med at Kuma skulle oppføre seg. Jeg dro heller en litt bestemt (og kanskje nedlatende tone): "Nei, slutt å tulle." Som altså ikke blir tolket som kjeft, men en trygg og rolig beskjed fra meg. Når hunden din da slutter, så må du rose. Du skal hele tiden veilede. :) De gangene hunden er rolig så gir du litt ros og en godbit. Aldri kjeft/bli sur/frustrert. Jeg hadde en liten kålorm/hylemåke, så med disse beskjedene roet hun seg fint og fikk belønning for det. Det er greit å gjøre det positivt, men du må ikke dille for mye heller. :)

Jeg sliter også med nervene med kloklipping, men det er ikke noe problem så lenge jeg later som jeg har kontroll. Ikke tvil på om hunden din får vondt eller ikke, for det plukker han nok opp. Bestem deg for at det er tullete å ikke like det og at du har kontrollen.

Ellers så kan du klippe klørna når de er våte nå i begynnelsen, da er de mykere og blir ikke klemt så mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. :)

Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig.

Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt.

Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha.

Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt.

Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...