Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør det vondt for ham å klippe klør?


Tinkie
 Share

Recommended Posts

Når jeg klipper klørne på Kuro, så hyler han. Når jeg klipper over kloa. Hver eneste gang. Jeg har prøvd å få det til å bli en positiv opplevelse at jeg tar ham på labbene, ved å pelle litt på dem når vi koser, ta på dem og gi ham godis for å være rolig, la ham spise godis mens jeg tar på dem osv. både med og uten saksen i hånden. Jeg "liksom"-klipper også en del rundt føttene hans. Men hver gang jeg faktisk klipper en klo, setter han i et skikkelig skrik. Det begynner ikke å blø, altså, og jeg tar så lite som jeg klarer, men likevel.

Er det bare shibaen i ham som protesterer, eller gjør det faktisk vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja så lenge det ikke blør, og du bruker en klosaks som ikke er sløv, så er det nok protesthyl. Mange hunder hyler høyt for å få ting til å slutte, selv om det ikke er vondt. Spesiellt valper er fæl til dette. Det er deres "overlevnings instinkt" som setter inn og da hyler de for mye rart, sånn just in case det er farlig. Spesiellt ved kloklipp kan hunder hyle for å slippe unna, og noen vrir på seg (eller begge deler). Her er det ulike metoder man kan gjøre, men det jeg gjør er å være ekstra bestemt og ikke la hunden slippe unna med hylig. Hold fast, vær bestemt, ros og godbit når det er gjort. Tilslutt vil hunden gi opp når han ser at det ikke nytter å hyle og styre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge du ikke klipper inn til nerven så skal det ikke gjøre vondt - forutsett at hunden ikke har andre skader i poteområdet. Jeg tipper at bikkja merker på deg at du klipper, og ikke bare "liksomklipper". Kanskje du blir mer spent? Bikkjer er utrolig på å plukke opp sånne ting. Det er "ingen" hunder som liker å klippe klør. De blir satt i en situasjon de ikke er komfortabel med, og ikke har forutsetninger for å forstå.

Forsett i samme bane. For all del ikke nøl/slutt å klipp selv om hunden hyler og bærer seg og spesielt dersom du klipper for langt inn en gang. Ikke trøst å tull med hunden; vær bestemt men rolig og ta deg tid til å gjøre jobben skikkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det. Så da prøver jeg å gradvis øke hvor mange klør vi klipper, for å bygge opp hvor lenge han klarer å holde på før han begynner å tygge på meg. Det er fryktelig vanskelig å klare å klippe klør når han vrir seg og biter (han biter ikke hardt), for jeg er så redd for at saksa skal skli sånn at det en dag faktisk gjør skikkelig vondt.

Dessuten er ikke klørne hans veldig lange, jeg prøver å klippe ofte, men lite, slik at han skal bli best mulig vant til det. Selvfølgelig merker han når jeg klipper klo og ikke "liksom-klipper", både på at jeg spenner meg, og fordi han sikkert kjenner et napp i kloa når jeg gjør det.

Når jeg slipper ham etter å ha klippet, venter jeg selvfølgelig til han er rolig og ikke bråker.

Tusen takk for svar. Det var dette jeg trodde, men så har jeg blitt litt usikker fordi det virker som om han har det så fælt, haha. Men da fortsetter jeg bare som jeg har gjort - og prøver kanskje å ta litt flere klør i slengen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du sikker på at klotanga di er skarp nok, at den skjærer rent og ikke klemmer kloa? For om den klemmer før det skjærer kan det gjøre vondt, ja.

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Test den på en fyrstikk. Gjør det i godt lys, og både forsiktig (sakte) og kjapt.

Om fyrstikken bøyer seg innover langs skjæret før skjæret går igjennon klemmer den. Om skjæret derimot går rett gjennom fyrstikken er den skarp nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ser ikke sånn ut, det ser ut som om den går rett gjennom. Den lager hvertfall skjæremerker i fyrstikken bare jeg klemmer litt, ikke bare klemmer den sammen. Så da er det vel ikke det det går på.

Nei, jeg har en sånn her.

P3072987.JPG[url=

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hmm. Jeg trodde den var det? Jeg kjøpte den da jeg kjøpte valpen, rett før jul, og har ikke brukt den så mye siden da... Hvordan kan jeg sjekke om den er skarp nok? Er det noen måter å slipe den på, eller burde jeg kjøpe ny?

Jeg har en sånn liten en som er som en vanlig saks, men med rundt hull til kloa, ofte brukt til fugleklør og sånn, siden det var det damen i dyrebutikken anbefalte til en såpass liten valp.

Jeg har en skarp klotang som allikevel klemmer sammen kloa litt før den klipper. Hunden min har ingen problemer med å klippe klør, men jeg ser på han at han syns det er mer ubehagelig med min klotang enn foreldrene mine sin (som jeg bruker når jeg er der mer enn en ukes tid). Min er ganske ny, foreldrene mine sin kjøpte jeg til min første hund for 14 år siden... Hvorfor min ikke er like bra vet jeg ikke, sikkert noe med vinklen på skjærene å gjøre. Så du kan jo prøve å låne deg en annen og prøve om det er det?

Det er veldig mye mulig at dette ikke har noe som helst med sløv klotang å gjøre. Valper har en tendens til å være litt dramatiske, og når du begynner å spenne deg og bli usikker, kan det fort bli en vond sirkel. Husk at du trenger ikke klippe alle klørne på en gang. Jeg er veldig fan av å bare hente hunden og klippe uten noe mer styr, men du kan også ha klotanga liggende på stuebordet og klippe en klo nå og da. Bare en (og huske hvilken du har klippa) som en del av en kosestund (men ikke gjør noe dilling ut av det). Det viktige er at du er trygg på det du gjør :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må ikke slippe når han hyler og bærer seg i hvertfall, ikke slipp han før han er rolig.

Det er jeg VELDIG bevisst på å ikke gjøre, altså. Det er en masete rase fra før, så vi jobber så mye som mulig med å ikke la ham oppnå noe med å hyle. :)

Tusen takk for mange oppmuntrende svar. Jeg skal se om jeg får lånt en annen klosaks og se om det blir bedre med den!

Jeg har også en som hyler og vrir seg unna. Men har aldri klippet feil, og har prøvd forskjellige klosakser, så det er kun "prøve å slippe unna-hyl". Og av den enkle grunn at jeg hater kloklipp, å han oppfører seg slik, så lar jeg dyrlegen gjør det :icon_redface: Ser på det som et tryggere alternativ for begge, jeg blir skikkelig nervøs med engang jeg tenker kloklipp, så han reagerer nok på meg også, for det går bare bedre og bedre hos dyrlegen nå :)

Jeg gidder ikke å måtte betale penger for noe jeg får til selv. :P Han blir heldigvis ingen stor hund, så jeg klarer å holde ham fast og rett og slett tvinge ham til dette. Jeg tror egentlig at det er god trening for ham også, at han erfarer at det ikke hjelper uansett hvor mye han hyler og bærer seg. Men ellers var det et godt forslag, og det kan godt hende at jeg kapitulerer og rett og slett gjør det sånn etter hvert. Men dette er en sta rase, så det skal **** meg jeg også være! Så jeg gir meg ikke nå før det er fordi jeg ikke gidder mer, og ikke fordi jeg ikke orker mer, haha. :P

Tusen takk for mange gode svar og oppmuntringer, altså! Det er godt å høre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper som regel bare noen få klør hver gang vi klipper, fordi han vrir seg, tygger på hendene mine og hyler hver gang jeg klipper en klo. Han blir kjempestressa - helt sikkert fordi jeg også blir det.

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit veldig med den minste min, hun hylte ikke men ålte som en KÅLORM, jeg turte ikke gjøre det selv i redsel for å brekke beina hennes. Haha. Dyrlegen har gjort det for meg siden jeg fikk henne, men nå sist uke klarte jeg å klippe ALLE selv!

Vi har trent masse uten klosaks på å bare holde, når jeg kunne holde henne helt rolig så tok jeg klosaksen og bare holdt den, derreter inntil klørne mange ganger uten å klippe, ingen godbiter, ikke snakke. Bare holde. Dette var mer for min del for å klare å ikke stresse, hunden var jo ikke redd, hun bare ville ikke. Så tren deg selv, så vel som hunden! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ro ned da. :) Slapp av, ta en kosestund om han har tid til sånt. Bruk masse tid og klipp en her og en der, kanskje helt tilfeldig mens dere koser/jobber med håndtering. Ro det hele ned masse :-)

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Æsj, har selv turt å klippe klør på andres hunder jeg har passet, egne marsvin tidligere osv, men min egen hund er umulig selv på det området der, jeg klarer det rett og slett ikke uten hjelp, for han vrir seg så ekstremt. Å klippe pels mellom potene og mellom klørene går helt fint, og alt annet stell, er selve klørene han er vanskelig med bare. Har en dyktig dyrlege som er utrolig rolig, men bestemt og gjør det så kjapt at jeg ikke forstår at det er mulig, så det blir heldigvis lite stress der mens jeg holder han.

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klippet en gang en klo mens han lå og slappet av i fanget mitt og vi bare koste - og da kom det også et skikkelig hyl. Som om det gjorde dritvondt. Men han begynte jo ikke å blø, og jeg tok bare bittelitt, så jeg synes det hele er litt rart... Så jeg er litt skeptisk til å gjøre det mens vi koser, for jeg er redd for at han da etter hvert kan forbinde kos med kloklipping og ikke ville kose mer.

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men å gjøre det mens han allerede er urolig synes du er bedre? Da skaper du jo bare enda mer uro. JEG ville i alle fall heller ønsket ro og orden - så klippinga blir litt hyggeligere. :)

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Har iallefall lært selv til neste gang jeg får valp, at kloklipping er det viktig å trene veldig mye på positivt i tidlig alder, det er helt sikkert!

Jeg har prøvd det :P Har prøvd å klippe klør helt fra vi fikk ham, men han synes det er like teit hver gang.

Nå tok jeg ham mellom beina og koste på ham og hadde fram klotangen. Og hver gang jeg tok i en fot, begynte han å egle seg.. Hvis jeg tok klosaksa rundt en klo, begynte han å pipe. Så da ventet jeg til han var ferdig med å pipe og la hodet vekk før jeg slapp og belønnet. Så får jeg bare prøve å gjøre dette ofte og håpe at det bedrer seg. Jeg tenkte at jeg ikke skulle klippe noen klør denne gangen, sånn at han erfarer at det ikke trenger å være ubehagelig hver gang jeg sitter og later som om jeg skal klippe. Satser på at det har noe for seg og gjør at han blir roligere når jeg tar frem saksa, slik at det blir enklere å faktisk få klippet raskt når jeg først skal klippe.

Edit:

Bakføttene er greiere. Når jeg klipper på dem, piper han ikke når jeg faktisk klipper kloa, men heller fordi jeg holder fast i føttene hans.

Endret av Tinkie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joa, men han er ikke SÅ glad i å bli tatt på føttene som det er. Da vil han gjerne tygge litt på hendene mine tilbake. Så jeg er vel litt redd for å gjøre det verre istedenfor bedre...

Da er det jo nettopp det du må jobbe med - håndtering. Er han ikke bare en liten valp, da?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, 15 uker i morgen. Jeg prøver jo å jobbe med det. :) Tar ham på føttene når vi koser, peller på klør, mellom tær.

Bra! Fortsett å gjøre det til en positiv opplevelse. :) Jeg har ingen erfaring med den pipinga, men pass som de andre sier på at du har en skikkelig kloklipper. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo en shiba du har fått deg, så litt protest skal det være. ;)

Jobb med mye håndtering, ja! Lær hunden din at det er greit at du holder den fast. Ikke la den vri seg eller tygge på hendene dine. For min del så kjefta jeg ikke noe når jeg jobba med at Kuma skulle oppføre seg. Jeg dro heller en litt bestemt (og kanskje nedlatende tone): "Nei, slutt å tulle." Som altså ikke blir tolket som kjeft, men en trygg og rolig beskjed fra meg. Når hunden din da slutter, så må du rose. Du skal hele tiden veilede. :) De gangene hunden er rolig så gir du litt ros og en godbit. Aldri kjeft/bli sur/frustrert. Jeg hadde en liten kålorm/hylemåke, så med disse beskjedene roet hun seg fint og fikk belønning for det. Det er greit å gjøre det positivt, men du må ikke dille for mye heller. :)

Jeg sliter også med nervene med kloklipping, men det er ikke noe problem så lenge jeg later som jeg har kontroll. Ikke tvil på om hunden din får vondt eller ikke, for det plukker han nok opp. Bestem deg for at det er tullete å ikke like det og at du har kontrollen.

Ellers så kan du klippe klørna når de er våte nå i begynnelsen, da er de mykere og blir ikke klemt så mye.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snipp*

Han elsker jo kos, så det å bli tatt på går jo flott. :)

Jeg er kjempeflink til å rose og gi godbit når han er rolig, altså, det er ikke det det står på! Jeg prøver å ikke dille, men herregud da. Jeg skulle gjerne ha tvunget ham til dette her jeg, hvis jeg bare hadde klart det, haha. Det viktigste er at jeg ikke klipper feil, og så lenge han egler seg, så er det supervanskelig.

Som jeg nevnte, så er baklabbene helt ok å klippe på - der gjør det ham ingenting at jeg klipper, men heller at jeg holder fast. Så der kan jeg faktisk klippe med en gang jeg tar den opp - for SÅ å måtte holde den fast og vente til han slutter å egle, høhø. Det er hvertfall greit at det bare er to av fire bein som jeg faktisk er litt bekymret for at skal gjøre vondt.

Jeg får prøve som du sier, å prøve å "legge kommando" på å roe seg ned. Nå i dag har jeg klart å unngå at han blir helt krakilsk og vrir seg og hyler og kommer med en sånn aggresiv-lydende skjærende ÆÆÆÆÆ-lyd. Så jeg føler meg litt flink bare for dét. Og så har vi klippet to hele klør. Haha.

Jeg skal prøve å gjøre dette daglig fremover. Ikke nødvendigvis klippe, men øve på det. Folk sier at en gang i uka er flott, men her i huset tror jeg nok at det må gjøres litt oftere, gitt.

Våte klør var lurt! Det skal jeg prøve neste gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...