Dixie

[Katharina]

Så nydelig 

[simira]

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

[Orca]

9 minutter siden, simira skrev:

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det?
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. Valpen min er oppkalt etter henne ;P

[simira]

5 hours ago, Orca said:

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det?
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

[Orca]

3 timer siden, simira skrev:

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Kult! Sikkert en jeg hadde likt veldig godt, den ultimate drømmen er jo en Dixie i stor variant

[Kaisen]

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig

[simira]

17 hours ago, Kaisen said:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig

Jeg tipper det er søsteren til Orca.

[Orca]

På 17.3.2017 at 8:53 PM, Kaisen skrev:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne på Boligjakten!

På 18.3.2017 at 2:21 PM, simira skrev:

Jeg tipper det er søsteren til Orca.

Stemmer det og, hehe Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

[Gjest]

Akkurat nå, Orca skrev:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne!

Stemmer det og, hehe Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

Og de trives enda i leiligheten?

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

[Orca]

Akkurat nå, Marie skrev:

Og de trives enda i leiligheten?

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Det gjør de, og forholdet er bra enda De har jo lagt mer og mer merke til hvor merkelig konstuert leiligheten er etter de flyttet inn, spotter overalt og veldig rare løsninger De har tenkt å gjøre om alt på sikt når de har økonomi til det. Men det var beliggenheten de falt for, den er virkelig helt perfekt, 2 minutter å gå til skogen som er full av både grusveier og småstier. Og hundene kan gå løse nesten fra døra. Jeg sitter faktisk i leiligheten dems akkurat nå Og deilig balkong med super utsikt! 

[Gjest]

Høres herlig ut!

 

[Orca]

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da Komisk

[Kaisen]

Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da Komisk

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne? virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne

[Orca]

Akkurat nå, Kaisen skrev:

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne? virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne

Jepp... Det var henne og jeg som fant på navnene på tull en gang, troløse som vi er... Hehe nei men hvordan kan man være begeistret for slike kryp Jeg synes de er det mest kjedelige kjæledyret i verden. De har bare den ene nå da, Jehova.

Hehe ja hun var søt, selvom hun så ganske molefonken ut

[simira]

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem.

[Orca]

2 timer siden, simira skrev:

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem.

Hehehe jeg hørte det av søsteren min akkurat og var helt sikker på jeg kom til å finne innlegget ditt her Takk for fine ord om lille Dixie <3
 

Så koselig at du likte henne, vi får gå en tur sammen snart da,på tide det etter å ha hengt på ymse samme hundefora i 10 år  

Det er så morsomt, for dette er ikke første gangen Dixie blir gjenkjent, hun er liksom litt kjendis. Ofte siden hun er både meg og søsteren min sin, så blir hun gjenkjent her og der av mine venner og hennes venner   Ofte sånn neimen hei Dixie! Og personen som går med henne bare "hm?"

En gang hadde vi besøk av Lunatic her inne, som skulle hilse på og passe henne, så hadde hun med seg en kamerat. Noen uker senere hadde roomien møtt på en totalt fremmed som spurte om hun kjente en hund som het Dixie. Det viste seg at det var kameraten til Lunatic, som dukket opp på samme fest, hvor kompisen til roomien min hadde bilde av Dixie som profilbilde på Facebook, så viste det seg at kameraten til Lunatic kjente roomien min sin kamerat, og llurte på hvordan han kjente Dixie. Og roomien min måtte jo forbølffet fortelle at hun BOR sammen med Dixie. Mange slike fortellinger om Dixie

En annen gang hadde roomien min med seg Dixie til en venn, hvor de plutselig hadde støtt på søsteren min og kjæresten, og det var før de hadde møtt roomien min, og de bare "Dixie??" Ganske komisk, Dixie altså <3

[Orca]

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimalt da Dixie stresser i bil, men alene kan hun ikke etterlates. Så hun har kjørt mye varebil i 2017, og vært mye på kontoret hos besteforeldrene mine, og vært hos meg når jeg har fri.

Dixie ble 14 år 16.oktober! Verdens flotteste 14-åring spør du meg. Man merker godt alderen hennes, blir mye somling på tur og snusing på alt mulig, og hun er blitt en stabeis. Eller er det hørselen? Ikke godt å vite. Vi vet hun hører dårlig i allefall. Men ellers er hun likevel usedvanlig sprek for alderen - hun går ikke stivbent og subber på tur. Hun traver og gallopperer fremdeles, med godt tempo. Veldig annerledes enn andre gamle hunder jeg treffer på, syns som oftest at andre gamle hunder jeg treffer ser stive ut som en stokk, og subber i slow motion. Dixie har enda mye bevegelse i kroppen selvom hun iblandt er litt stiv. en absolutt sprek for alderen. Det er så godt å se henne rulle seg i snøen eller grusne i glede, eller får et lite "kick" og gallopperer av gårde. <3 Hun går daglig opp trapper til min eller søsteren min sin leilighet, uten hjelp. Det har kanskje hjulpet på å holde henne i god form?

Ellers sover hun mye og gjør ikke veldig mye ut av seg, forutenom at hun må tas med overalt. Hun kan være alene kortere stunder, men ikke mange timer. Dette blir en utfordring framover da livssituasjonen min og søsteren min endres. Jeg håper vi klarer å ordne en løsning. Har tidligere søkt dagpass til henne men uten hell. Hundebarnehage er nok ikke aktuelt da det høres hektisk ut, og de krever forskring på hunden. Foreløpig kan jeg ha henne med på jobb i dyrebutikken men jeg håper jo på fast fulltidsjobb i 2017. Prøver ikke å ta problemene på forskudd. Nyter hver stund vi har med henne. Det må man med en hund som er så gammel. Hver dag er en bonus og jeg prøver legge bekymringene til side og nyte de glade stundene hun har. Når jeg bekymrer meg kjenner jeg på hvor glad jeg er at jeg kjøpte Lotta. Hun vil være der når Dixie er borte. Det er en stor trøst, selvom det uansett vil være grusomt den dagen Dixie må slippe.  Prøver å skyve bort tanken.

Helsemessig har Dixie vært flere ganger hos dyrlegen i år, for vaksine og undersøkelser. Blodprøvene har vært helt fine. I høst fant dyrlege tenner som måtte trekkes, det ble 4 til sammen. Mye bedre ånde etterpå og håper hun ikke hadde hatt vondt lenge. 

Har hatt henne med på et par lydighetstreninger med Lotta, i tilfelle hun hadde litt lyst til å trene, hun er jo ofte kjempegiret hjemme i stua på å trene. Men på lydighetstrening på hundeklubb orker hun ikke  

Her er noen bilder av finingen fra i år. Hun er så vakker <3 Aldri møtt en så nydelig, gammel hund. Hun kler de grå hårene så godt og <3
 

[WelshenNemi]

Kjempefin frøken  håper dere finner en løsning på pass

[Orca]

2 timer siden, WelshenNemi skrev:

Kjempefin frøken  håper dere finner en løsning på pass

Takk

[Lunatic]

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del  Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker

[Orca]

18 timer siden, Lunatic skrev:

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del  Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker

Åååh er du hjemme igjen? Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og

[Lunatic]

På 2.1.2018 at 10:18 PM, Orca skrev:

Åååh er du hjemme igjen? Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke?  

[Orca]

På 4.1.2018 at 7:13 AM, Lunatic skrev:

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke?  

Bare å si fra

[Orca]

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det.

Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte komme. Oktober den høsten begynte hun å tisse inne, ofte, og tisset på seg i sengen sin uten at hun merket det. Blodprøver viste at hun hadde begynnende nyresvikt. Hun begynte også å bli ustødig i bakparten. Svaiet litt om hun sto i ro, og hendte hun kollapset i bakparten. Hun var ikke plaget av det, reiste seg bare igjen og så ikke ut til å ha smerter. Men med familien ble det besluttet at det var på tide å la henne slippe, før hun ble sykere. Nyresvikten ville bare gå en vei, og vi ville heller la henne reise mens hun var smertefri og livsglad. Separasjonsangsten begynte også å tære veldig på oss som familie, spesielt da innetissingen gjorde det umulig å plassere henne bort til passere. Men Dixie ble en veldig gammel dame, hun ble 15 år og 3 måneder. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk ha henne så lenge, og at vi sto i med separasjonsangsten og tilrettela så lenge vi kunne. 
Det var forferdelig å gå rudnt og vente på den datoen vi hadde bestemt. Men det var det rette. Dyrlegen kom hjem til oss, så hun slapp å oppleve noe redsel hos dyrlegen som hun var så redd for. Det gikk fort og hun sovnet uten ene neste rykning eller noe, veldig fredfullt. 

Etterpå opplevde jeg overraskende lite sorg, selv om jeg selvfølgelig savnet henne ufattelig mye, og ikke klarte se på filmer og bilder på lenge lenge. Livet mitt etter den julen endret seg veldig, jeg fikk min første faste relevante jobb etter studier, jeg flyttet fra kollektiv til en leilighet alene, og fikk en helt ny frihet. Det er klart at det for meg personlig var en lettelse å ikke lenger være tynget av separasjonsangsten, det hadde vært noe som hang over meg i mange år, og gjorde meg veldig sliten.

Men jeg tror også det har veldig mye å gjøre med at jeg gjennom de siste årene hennes faktisk var veldig flink til å sette pris på de vakre øyeblikkene vi hadde. Jeg har aldri tenkt "ååh, om jeg bare hadde satt mer pris på ", for det gjorde jeg, hver eneste gang vi hadde sånne fine stunder. Jeg husker jeg ofte tenkte for meg selv, "dette er kvalitetstid, dette øyeblikket skal jeg huske", hver gang hun løp av gårde og var så sprek tross alderen, kastet seg i gresset for å rulle seg, ulte av glede, tøyset med de teite små pipelekene hun var så glad i, den rare måten hun lekte på, hvor sassy hun var når hun ville ha viljen sin, hvor fin hun var når vi trente sammen, hvordan hun var noe som knyttet søsteren min og meg sammen, alltid kunne vi le av henne selvom vi akkurat hadde kranglet, vi samarbeidet alltid om Dixie. Jeg fikk også tatt veldig mange vakre bilder av henne de siste årene siden jeg skaffet meg kamera i 2013, og også tatt mange fine små videosnutter. Så jeg sitter igjen med ufattelig mange gode minner, lærdom, og takknemlighet over å ha vært så heldig å ha hatt en hund som fikk bli så gammel. ❤️

Dette bildet fikk jeg trykket i stort format, og var julegave til søsteren min julen som var nettopp. Hun ble veldig glad, og det trillet noen tårer hos hele familien da hun pakket opp bildet. Jeg skal få trykket et bilde til meg selv også. 

Takk for alt, fineste Dixieline. ❤️

 

[Sofie & Aska]

?❤️