Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 76
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimal

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det. Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte kom

Da har jeg endelig fikset videoen fra Bronsemerkeprøven vi tok i høst. Gikk helt strålende synes jeg, for å ha vært det første vi har meldt oss på. Alt mitt snakk i årevis om å debutere i LP 1 har ikk

Posted Images

Skrevet

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Skrevet
9 minutter siden, simira skrev:

Vakre damen! Jeg trodde jeg så et mulig søsken her om dagen, hunden var veldig lik, bare større, og størrelser kan jo variere i blandingskull. Men den hadde ikke noe cocker i seg.

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Skrevet
5 hours ago, Orca said:

Kult, hvor var det? Jeg eelsker jo alle hunder som ligner på Dixie :wub: Hvordan så den ut? Hva slags blanding var det? :)
Dixie er den siste gjenlevende i sitt kull. Det var 3 valper som overlevde i kullet, og hennes bror ble avlivet ganske ung, mens søsteren hennes fikk jeg vite døde av kreft i sommer. Hun het Lotta. Var helt nydelig, velldig lik Dixie bare med hvite framlabber og en hvit flekk i nakken, og mer hvitt i brystet. :) Valpen min er oppkalt etter henne ;P

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

Hunden er blanding av labrador, flat og golden. Helt lik Dixie bare dobbelt så stor. Men tror ikke hun er over 10.

Kult! Sikkert en jeg hadde likt veldig godt, den ultimate drømmen er jo en Dixie i stor variant :P

Skrevet
17 hours ago, Kaisen said:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

  • Like 1
Skrevet
På 17.3.2017 at 8:53 PM, Kaisen skrev:

Jeg sitter å ser på boligjakten. Den som gikk på onsdag. Er det dixie?? Hun var prikklik og het dixie nemlig:teehe:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne på Boligjakten! :P

På 18.3.2017 at 2:21 PM, simira skrev:

Jeg tipper det er søsteren til Orca. ;)

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Haha JA! Det stemmer! Dixie er tv-stjerne! :P

Stemmer det og, hehe :D Dixie er søsteren min sin og min. Vi fikk henne da vi bodde hjemme som 11 og 13 år :) Så Dixie bor litt her og der. Mest hos søsteren min om dagen siden jeg prøver fokusere på masteroppgaven og alenetrening av Lotta.

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Og de trives enda i leiligheten? :D

Morsomt siden jeg kjenner hun med labradoren fra forum også!

Det gjør de, og forholdet er bra enda :P De har jo lagt mer og mer merke til hvor merkelig konstuert leiligheten er etter de flyttet inn, spotter overalt og veldig rare løsninger :P De har tenkt å gjøre om alt på sikt når de har økonomi til det. Men det var beliggenheten de falt for, den er virkelig helt perfekt, 2 minutter å gå til skogen som er full av både grusveier og småstier. Og hundene kan gå løse nesten fra døra. Jeg sitter faktisk i leiligheten dems akkurat nå :P Og deilig balkong med super utsikt! 

Skrevet

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Skrevet
Akkurat nå, Orca skrev:

Jeg håpte jo på at søsteren min skulle vise Dixie fra sin beste side og gjerne vise litt triks som hun er så flink til, men isteden ligger hun i kurven sin og ser pottesur ut når hun blir presentert :P Ikke rart hun fikk lite oppmerksomhet i resten av episoden. Hun syntes nok det ble litt mye med kamerateamet samlet rundt kurven hennes. Det at søsteren min hadde taranteller ble jo blåst opp til de grader da :P Komisk

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Ja, var det ikke jehova og jehovas vitne?:teehe: virka ikke som at samboeren hennes var så veldig begeistret haha... dixie var kjempesøt da, selvom vi ikke fikk se så veldig mye til henne:D

Jepp... Det var henne og jeg som fant på navnene på tull en gang, troløse som vi er... :P Hehe nei men hvordan kan man være begeistret for slike kryp :P Jeg synes de er det mest kjedelige kjæledyret i verden. De har bare den ene nå da, Jehova. :P

Hehe ja hun var søt, selvom hun så ganske molefonken ut :P

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, simira skrev:

Utrolig nok, jeg tror vi har hengt på ymse samme hundefora i ti år minst, så møtte jeg Dixie først i dag, på tur med hundepasser. Hun er akkurat like søt som jeg forestilte meg, og jeg fikk litt lyst til å ta henne med hjem. :)

Hehehe jeg hørte det av søsteren min akkurat og var helt sikker på jeg kom til å finne innlegget ditt her :P Takk for fine ord om lille Dixie <3
 

Så koselig at du likte henne, vi får gå en tur sammen snart da,på tide det etter å ha hengt på ymse samme hundefora i 10 år ;) 

Det er så morsomt, for dette er ikke første gangen Dixie blir gjenkjent, hun er liksom litt kjendis. Ofte siden hun er både meg og søsteren min sin, så blir hun gjenkjent her og der av mine venner og hennes venner :P  Ofte sånn neimen hei Dixie! Og personen som går med henne bare "hm?"

En gang hadde vi besøk av Lunatic her inne, som skulle hilse på og passe henne, så hadde hun med seg en kamerat. Noen uker senere hadde roomien møtt på en totalt fremmed som spurte om hun kjente en hund som het Dixie. Det viste seg at det var kameraten til Lunatic, som dukket opp på samme fest, hvor kompisen til roomien min hadde bilde av Dixie som profilbilde på Facebook, så viste det seg at kameraten til Lunatic kjente roomien min sin kamerat, og llurte på hvordan han kjente Dixie. Og roomien min måtte jo forbølffet fortelle at hun BOR sammen med Dixie. :P Mange slike fortellinger om Dixie :P

En annen gang hadde roomien min med seg Dixie til en venn, hvor de plutselig hadde støtt på søsteren min og kjæresten, og det var før de hadde møtt roomien min, og de bare "Dixie??" Ganske komisk, Dixie altså <3

  • Like 1
  • 8 months later...
Skrevet

Lenge sidne jeg har oppdatert her ser jeg. Blitt mye fokus på Lotta i 2017, og Dixie har bodd hos søsteren min mesteparten av tiden, siden hun kan ha henne med eg på jobb i varebilen sin. Ikke optimalt da Dixie stresser i bil, men alene kan hun ikke etterlates. Så hun har kjørt mye varebil i 2017, og vært mye på kontoret hos besteforeldrene mine, og vært hos meg når jeg har fri.

Dixie ble 14 år 16.oktober! Verdens flotteste 14-åring spør du meg. Man merker godt alderen hennes, blir mye somling på tur og snusing på alt mulig, og hun er blitt en stabeis. Eller er det hørselen? Ikke godt å vite. Vi vet hun hører dårlig i allefall. Men ellers er hun likevel usedvanlig sprek for alderen - hun går ikke stivbent og subber på tur. Hun traver og gallopperer fremdeles, med godt tempo. Veldig annerledes enn andre gamle hunder jeg treffer på, syns som oftest at andre gamle hunder jeg treffer ser stive ut som en stokk, og subber i slow motion. Dixie har enda mye bevegelse i kroppen selvom hun iblandt er litt stiv. en absolutt sprek for alderen. Det er så godt å se henne rulle seg i snøen eller grusne i glede, eller får et lite "kick" og gallopperer av gårde. <3 Hun går daglig opp trapper til min eller søsteren min sin leilighet, uten hjelp. Det har kanskje hjulpet på å holde henne i god form?

Ellers sover hun mye og gjør ikke veldig mye ut av seg, forutenom at hun må tas med overalt. Hun kan være alene kortere stunder, men ikke mange timer. Dette blir en utfordring framover da livssituasjonen min og søsteren min endres. Jeg håper vi klarer å ordne en løsning. Har tidligere søkt dagpass til henne men uten hell. Hundebarnehage er nok ikke aktuelt da det høres hektisk ut, og de krever forskring på hunden. Foreløpig kan jeg ha henne med på jobb i dyrebutikken men jeg håper jo på fast fulltidsjobb i 2017. Prøver ikke å ta problemene på forskudd. Nyter hver stund vi har med henne. Det må man med en hund som er så gammel. Hver dag er en bonus og jeg prøver legge bekymringene til side og nyte de glade stundene hun har. Når jeg bekymrer meg kjenner jeg på hvor glad jeg er at jeg kjøpte Lotta. Hun vil være der når Dixie er borte. Det er en stor trøst, selvom det uansett vil være grusomt den dagen Dixie må slippe.  Prøver å skyve bort tanken.

Helsemessig har Dixie vært flere ganger hos dyrlegen i år, for vaksine og undersøkelser. Blodprøvene har vært helt fine. I høst fant dyrlege tenner som måtte trekkes, det ble 4 til sammen. Mye bedre ånde etterpå og håper hun ikke hadde hatt vondt lenge. 

Har hatt henne med på et par lydighetstreninger med Lotta, i tilfelle hun hadde litt lyst til å trene, hun er jo ofte kjempegiret hjemme i stua på å trene. Men på lydighetstrening på hundeklubb orker hun ikke :P 

Her er noen bilder av finingen fra i år. Hun er så vakker <3 Aldri møtt en så nydelig, gammel hund. Hun kler de grå hårene så godt og <3
 

IMG_7324.thumb.jpg.2db6cae815a2df1cb18ac317aa412a4c.jpg

IMG_7376-2.thumb.jpg.b09ccc218424cfbcefadd82281bdeb1f.jpgIMG_7387-2.thumb.jpg.f54d99f3a06801d5331c99c32c7c11d3.jpgIMG_7453-2-4.thumb.jpg.a9ae8906d091e71d3f36930027811aa5.jpgIMG_7363.thumb.jpg.dd9ccc31cbf71f0aaf2f779623bf567a.jpg

IMG_7496-2-3.jpg

IMG_7568-2-2.jpg

IMG_7811-2-2.jpg

IMG_0274-2.jpg

IMG_1355-2.jpg

IMG_1398-2.jpg

IMG_1366-2.jpg

IMG_1434-2.jpg

IMG_1466-2.jpg

IMG_1592.jpg

IMG_1565.jpg

IMG_1604.jpg

IMG_1613-2.jpg

IMG_1676.jpg

IMG_1705.jpg

IMG_1736-2.jpg

  • Like 15
Skrevet

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Skrevet
18 timer siden, Lunatic skrev:

Hvis Dixie trenger pass nå i januar så kan jeg nok bidra en del :) Må få ordnet en del for meg selv framover, og kommer til å ha en del fri til jeg får ting på stell.

Dixie er også en av de få hundene mamma faktisk liker :P

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Skrevet
På 2.1.2018 at 10:18 PM, Orca skrev:

Åååh er du hjemme igjen? :D Søren at søsteren min har gjort det slutt med typen, hun bor jo egentlig på Tonsenhagen og kjører mot sentrum hver dag... Men har du lyst til å passe litt denne uka? Jeg kommer gjerne opp med henne :) Om du syns det er kjedelig med bare Dixie (er jo ikke så mye fart i henne) kan du låne Lotta og :P

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Skrevet
På 4.1.2018 at 7:13 AM, Lunatic skrev:

Sorry for sent svar! Kom hjem i går kveld, og nå ligger jeg våken med jetlag :P

Tror ikke jeg kan ta henne helt enda, men jeg skal spørre om jeg kan passe henne litt neste uke? :) 

Bare å si fra :)

  • Like 1
  • 2 years later...
Skrevet

Følte for å oppdatere her, nå som jeg klarer det.

Verdens fineste Dixieline gikk bort 20.desember 2018. En helt forferdelig dato, som jeg gikk lenge og gruet meg til, men visste den dagen måtte komme. Oktober den høsten begynte hun å tisse inne, ofte, og tisset på seg i sengen sin uten at hun merket det. Blodprøver viste at hun hadde begynnende nyresvikt. Hun begynte også å bli ustødig i bakparten. Svaiet litt om hun sto i ro, og hendte hun kollapset i bakparten. Hun var ikke plaget av det, reiste seg bare igjen og så ikke ut til å ha smerter. :) Men med familien ble det besluttet at det var på tide å la henne slippe, før hun ble sykere. Nyresvikten ville bare gå en vei, og vi ville heller la henne reise mens hun var smertefri og livsglad. Separasjonsangsten begynte også å tære veldig på oss som familie, spesielt da innetissingen gjorde det umulig å plassere henne bort til passere. Men Dixie ble en veldig gammel dame, hun ble 15 år og 3 måneder. Jeg er ufattelig glad for at vi fikk ha henne så lenge, og at vi sto i med separasjonsangsten og tilrettela så lenge vi kunne. 
Det var forferdelig å gå rudnt og vente på den datoen vi hadde bestemt. Men det var det rette. Dyrlegen kom hjem til oss, så hun slapp å oppleve noe redsel hos dyrlegen som hun var så redd for. Det gikk fort og hun sovnet uten ene neste rykning eller noe, veldig fredfullt. 

Etterpå opplevde jeg overraskende lite sorg, selv om jeg selvfølgelig savnet henne ufattelig mye, og ikke klarte se på filmer og bilder på lenge lenge. Livet mitt etter den julen endret seg veldig, jeg fikk min første faste relevante jobb etter studier, jeg flyttet fra kollektiv til en leilighet alene, og fikk en helt ny frihet. Det er klart at det for meg personlig var en lettelse å ikke lenger være tynget av separasjonsangsten, det hadde vært noe som hang over meg i mange år, og gjorde meg veldig sliten.

Men jeg tror også det har veldig mye å gjøre med at jeg gjennom de siste årene hennes faktisk var veldig flink til å sette pris på de vakre øyeblikkene vi hadde. Jeg har aldri tenkt "ååh, om jeg bare hadde satt mer pris på ", for det gjorde jeg, hver eneste gang vi hadde sånne fine stunder. Jeg husker jeg ofte tenkte for meg selv, "dette er kvalitetstid, dette øyeblikket skal jeg huske", hver gang hun løp av gårde og var så sprek tross alderen, kastet seg i gresset for å rulle seg, ulte av glede, tøyset med de teite små pipelekene hun var så glad i, den rare måten hun lekte på, hvor sassy hun var når hun ville ha viljen sin, hvor fin hun var når vi trente sammen, hvordan hun var noe som knyttet søsteren min og meg sammen, alltid kunne vi le av henne selvom vi akkurat hadde kranglet, vi samarbeidet alltid om Dixie. Jeg fikk også tatt veldig mange vakre bilder av henne de siste årene siden jeg skaffet meg kamera i 2013, og også tatt mange fine små videosnutter. Så jeg sitter igjen med ufattelig mange gode minner, lærdom, og takknemlighet over å ha vært så heldig å ha hatt en hund som fikk bli så gammel. ❤️

Dette bildet fikk jeg trykket i stort format, og var julegave til søsteren min julen som var nettopp. Hun ble veldig glad, og det trillet noen tårer hos hele familien da hun pakket opp bildet. Jeg skal få trykket et bilde til meg selv også. 

Takk for alt, fineste Dixieline. ❤️

 

IMG_7363-2.jpg

  • Like 2
  • Sad 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...