Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase kan passe meg (RR)?


Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes RRen høres passende ut i forhold til det du skriver og mine erfaringer med rasen

Det kan jeg godt :-) Jeg er på min første (men definitivt ikke den siste) dalmatiner, så min praktiske erfaring er jo stort sett fra dette individet, men jeg har jo vært borti mange andre og da :-) L

Enig med Lola Pagola En dalmis vil passe deg bra! Jeg har hatt to ( tre ) selv, og skal helt klart ha en ny dalmis ved neste korsvei! De er lekne og aktive, er alltid med på det du vil ha de med p

Skrevet

Uff, det hørtes slitsomt ut! De er vakthunder, og det må man være klar over. Vi har fått veldig lite av det, og det synes jeg er helt greit. Det varierer også hvor mye jaktinstinkt de har, men de kan ha en god del der også.

Min oppdretter er helt motsatt, av typen som fint kan gå med alle sine 5 rr i slakt bånd overalt, men stort sett går de løse på gården der de driver oppdrett og trening av frisere, og hundene går løs rundt sauer, katter og andre dyr.

Ja, det har vært slitsomt. De har jaget katten min, har jaget meg ( :( ), og den ene har bitt naboen 2-3 ganger, og sist gang var det så alvorlig at hunden måtte bli avlivet stakkars. Oppdretteren syntes det var så synd, for han var en fin avlshund som var importert..

Jeg har av den grunn vært VELDIG skeptisk til alle RR, men etter jeg så den søte på vet. kontoret, synes jeg de er litt søte :)

Bra det er litt forskjell, at ikke alle hundene er et mareritt, hehe. Men ikke kjøp fra h*n som driver oppdrett ved siden av meg i allefall!

Skrevet

Jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som forekommer ofte hos rr. Tvert imot er det veldig greie hunder i flokk, av det jeg har sett. Men noe er det, såklart.

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

Skrevet

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

Signerer dette! Nå har rr-klubben fått en del fokus på mentaltesting. Klubben arrangerte kurs om mentalhelse i fjor (Jan Gyllensteen fra Sverige, VELDIG bra!) og jeg tror de fleste oppdrettere tester hundene sine nå. Vi skal teste Kovu i april. :D Av de oppdretterene jeg kjenner så tror jeg ikke det er noen som ikke tester hundene sine, og det synes jeg er veldig positivt! (også en av grunnene til mitt valg av oppdretter(e), og er glad for det).

  • Like 2
Skrevet

Hvis jeg skulle valgt RR ville jeg først og fremst gått etter mentalitet. En god RR er fantastisk, en mentalt ustø en er et mareritt. Jeg har møtt like mange i begge leirene, og en usikker RR er en utrivelig RR. Jeg ville sett etter MH-resultater (da må du sikkert utenlands, vi henger sørgelig etter i alt for mange raser her til lands), og fokusert på hvordan de reagerer på (små) trusler, samt evne til avreaksjon. I Sverige er det gjort godt arbeid med RR (resultatene finnes bla på genetica.se, men det ser ut til å ha blitt betalingstjeneste), så man kan få et rimelig godt inntrykk både av rasen og av ulike linjer, hvis man nerder litt.

Bra innlegg!

Men det er flere som mentaltester RR-ene sine i Norge nå, så man må ikke nødvendigvis utenlands. :) Synes det virker som de fleste RR-oppdrettere er veldig opptatt av det mentale. De ligger langt foran shibaen ihvertfall.

Jeg har ikke inntrykk av at samkjønnsaggresjon er noe som forekommer ofte hos rr. Tvert imot er det veldig greie hunder i flokk, av det jeg har sett. Men noe er det, såklart.

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

Beyo-bel var de jeg egentlig skulle ha fra. :) Utrolig dyktige!

  • Like 2
Skrevet

Jeg kan anbefale Masithela i Sandnes, der vi har vår fra. De stiller blant annet krav til MH-testing når hunden nærmer seg to, og legger stor vekt på det mentale, utenom allsidige bruksområder. Det er gode hunder, og de har lang erfaring med rasen. Jeg er selv positivt overrasket over hvor stødig og mentalt sterk Kovu er. Sta og rampete, ja, men aldri usikker eller redd, veldig godt språk, og veldig rolig og grei til unghund å være. Og jeg liker hvordan hundene der lever, fritt på gården sammen med alle de andre dyra, men også veldig lydige.

Er også veldig glad i Beyo-bel, som vi først skulle kjøpe valp fra, men det ble ikke noe av for vår del.

Har sett en del på kennel Masithela, disse virker ganske seriøse, har også hørt mye bra. Er veldig enig med deg, syns det er flott at hundene går fritt med de andre dyrene, grei måte å tilvenne dem andre dyr. Nå er det jo ikke snakk om hund på to til tre år fram i tid, men når er det greit å ta kontakt med oppdretter og eventuelt sette seg på liste?

Beyo-bel har jeg faktisk ikke sett, skal sjekke dem ut, takk :)!

Skrevet

Det er aldri for tidlig å ta kontakt med oppdretter (synes jeg) og bli kjent med oppdretter og hundene. Hvis du har bestemt deg for rase såppas lenge før så kan du jo alltids følge litt med på utstillinger, klubbaktiviteter osv., så finner du kanskje også spesifike linjer som du vil ha valp fra. RR-klubben har et veldig hyggelig treff hvert år, vanligvis i pinsa, det kan jo være morsomt å være med på og treffe mange oppdrettere og eier, og ikke minst individer av rasen såklart.

Skrevet

Har sett en del på kennel Masithela, disse virker ganske seriøse, har også hørt mye bra. Er veldig enig med deg, syns det er flott at hundene går fritt med de andre dyrene, grei måte å tilvenne dem andre dyr. Nå er det jo ikke snakk om hund på to til tre år fram i tid, men når er det greit å ta kontakt med oppdretter og eventuelt sette seg på liste?

Beyo-bel har jeg faktisk ikke sett, skal sjekke dem ut, takk :)!

Ja, hvis det er så lenge til så er det jo mulig med en beyo-bel valp og. Jeg trodde du skulle ha en nå jeg. :) Jeg må bare si det samme som Simira; det er aldri for tidlig å ta kontakt med oppdretter. Jeg var flere ganger hos Hilde bare for å snakke om hund. Veldig koselige møter hos en flink dame. :)

Skrevet

Takk for mye god hjelp! Føler meg helt grønn på dette området! :frantics: Er vanvittig valpesyk og skulle gjerne skaffet en med det samme, men det passer seg ikke slik atm. Har heldigvis familiehunden på lån relativt ofte, og klarer meg godt med han :ahappy: . Trøster meg med at rasevalget blir (forhåpentligvis) godt gjennomtenkt, og finner forhåpentligvis en god oppdretter som avler på det jeg ønsker.

Disse RR-dagene, det var det treffet du tenkte på Simira (?), hvor kan jeg finne info om dette, (type tid og sted)? Skulle gjerne droppet innom hvis det ikke var for langt borte.

Jeg var flere ganger hos Hilde bare for å snakke om hund. Veldig koselige møter hos en flink dame. :)

Høres forresten veldig koselig ut! Håper jeg får like godt kontakt med oppdretter, bare ta en tur innom for hundeprat :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også en av dalmisjentene, og er bombesikker på at du også ville blitt fornøyd med rasen med tanke på det du har skrevet hittil.

Jeg har hatt to, begge hanner. Han første var mye syk (vi er fremdeles usikker på hva som gjorde ham så dårlig, han ble bare 2 år :( ), men hadde et gemytt som var helt fantastisk. Han gikk supert sammen med alt av barn og mennesker, var veldig lekelysten og lettrent, og gikk helt fascinerende godt sammen med alt av andre dyr (hester, katter (!), kaniner, bla bla bla).

Han andre (som er 3 nå) er min sjelevenn og stolthet, og er en helt utrolig hund. Han ble ekstremt lite sosialisert i tiden før han kom til meg (som 5 mnd. gammel) og bærer enda litt preg av dette i den forstand at han er litt redd for enkelte menn. Men han går fantastisk godt sammen med alt av andre hunder (uavhengig av kjønn el. alder), er hverdagslydig og grei, og en sånn klassisk potet som man kan ha det knallgøy med å trene litt av alt - men aldri vinne VM i noe med. Han tar aldri slutt sånn fysisk sett, og jeg tror at han kunne gått langtur i tre måneder i strekk uten å gi opp. På den andre siden, merker jeg ikke at han er i hus inne, og han har ingen problemer med å takle ro-dager at all. Vill og gøy ute, men rolig inne er noe jeg har hørt at de aller fleste andre prikker også er :)

Det er virkelig en fantastisk rase, og jeg er helt og holdent stupforelsket!

  • Like 1
Skrevet

Jeg er også en av dalmisjentene, og er bombesikker på at du også ville blitt fornøyd med rasen med tanke på det du har skrevet hittil.

Jeg har hatt to, begge hanner. Han første var mye syk (vi er fremdeles usikker på hva som gjorde ham så dårlig, han ble bare 2 år :( ), men hadde et gemytt som var helt fantastisk. Han gikk supert sammen med alt av barn og mennesker, var veldig lekelysten og lettrent, og gikk helt fascinerende godt sammen med alt av andre dyr (hester, katter (!), kaniner, bla bla bla).

Han andre (som er 3 nå) er min sjelevenn og stolthet, og er en helt utrolig hund. Han ble ekstremt lite sosialisert i tiden før han kom til meg (som 5 mnd. gammel) og bærer enda litt preg av dette i den forstand at han er litt redd for enkelte menn. Men han går fantastisk godt sammen med alt av andre hunder (uavhengig av kjønn el. alder), er hverdagslydig og grei, og en sånn klassisk potet som man kan ha det knallgøy med å trene litt av alt - men aldri vinne VM i noe med. Han tar aldri slutt sånn fysisk sett, og jeg tror at han kunne gått langtur i tre måneder i strekk uten å gi opp. På den andre siden, merker jeg ikke at han er i hus inne, og han har ingen problemer med å takle ro-dager at all. Vill og gøy ute, men rolig inne er noe jeg har hørt at de aller fleste andre prikker også er :)

Det er virkelig en fantastisk rase, og jeg er helt og holdent stupforelsket!

Jeg skal virkelig gjøre mer reasearch på rasen, den virker helt herlig! Nå må jeg bare komme meg ut å treffe litt individer :)

Avknappen er noe som er viktig for meg, orker ikke en som er i 100 hele døgnet, vet det går under trening det og, men det er likevel forskjell. Potet-hundene er herlige, de er med på alt. Hunden jeg skaffer meg skal ikke nå toppen, om den gjør så er det helt supert, men det er ikke viktig. Jeg vil i første omgang ha et familiemedlem, en turkompis, der "nå toppen trening" skjer på hobbybasis :)

Begge hundene dine hørtes ut som flotte individer! :) Forferdelig synd med han som ble syk da.. :(

Skrevet

Vi har ei RR-tispe fra Rex Ventor i Sverige. Ei herlig tispe som nå har blitt 4 år. Hun er med på alle våre fjellturer, både sommer og vinter. Og hun er like fornøyd med lange turer daglig, som med å ligge på sofaen mange dager på rad. En veldig enkel hund som går overens med de aller fleste. Hennes minus er at hun tror hun er litt mindre enn det hun er, og i likhet med andre raser som feks doberman, så leker hun veldig voldsomt med andre hunder. Vi begrenser hennes "bølling" en del, med den mindre hunden i huset får hun bare lov til å løpe med. I tillegg har hun veldig kort pels, noe som er et minus når vi er på kalde vinterturer i telt med ski og pulk. Hun har fått gode klær, og det hjelper på. Bortsett fra det er hun herlig, litt sær, men en utrolig herlig og trivelig hund!

  • Like 2
Skrevet

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså! ;)

  • Like 1
Skrevet

Vi har ei RR-tispe fra Rex Ventor i Sverige. Ei herlig tispe som nå har blitt 4 år. Hun er med på alle våre fjellturer, både sommer og vinter. Og hun er like fornøyd med lange turer daglig, som med å ligge på sofaen mange dager på rad. En veldig enkel hund som går overens med de aller fleste. Hennes minus er at hun tror hun er litt mindre enn det hun er, og i likhet med andre raser som feks doberman, så leker hun veldig voldsomt med andre hunder. Vi begrenser hennes "bølling" en del, med den mindre hunden i huset får hun bare lov til å løpe med. I tillegg har hun veldig kort pels, noe som er et minus når vi er på kalde vinterturer i telt med ski og pulk. Hun har fått gode klær, og det hjelper på. Bortsett fra det er hun herlig, litt sær, men en utrolig herlig og trivelig hund!

Høres ut som de fleste RRene jeg har møtt, rett og slett herlig! :) Rart dette med pelsen, ser ut som noen sliter veldig med kulden, mens andre ikke bryr seg spesielt.. Er vel kanskje litt med hva de er vant med, men vil tro klær er et must for de fleste korthårs rasene en kald vinterdag. Syns dette er mer søtt enn upraktisk jeg da :)

Er det din blogg jeg har fått link til forresten? :)

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså! ;)

aaaw, hyggelig :) Sender deg pm jeg!

Skrevet

Aner ikke om du har skrevet det noe sted, men hvor i landet holder du til? Det er et ganske godt miljø, og de fleste av oss er veldig glad for å vise frem hundene våre til potensielle prikkefolk altså! ;)

Jeg vil og se :P Jeg vil ha dalmatiner en gang :D

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som de fleste RRene jeg har møtt, rett og slett herlig! :) Rart dette med pelsen, ser ut som noen sliter veldig med kulden, mens andre ikke bryr seg spesielt.. Er vel kanskje litt med hva de er vant med, men vil tro klær er et must for de fleste korthårs rasene en kald vinterdag. Syns dette er mer søtt enn upraktisk jeg da :)

Er det din blogg jeg har fått link til forresten? :)

Det er nok min hjemmeside ja, bare en dårlig oppdatert blogg for tiden.... Vår frøken burde være godt vandt med kulden, hun var på sin første telttur (ski og pulk) når hun var 4mnd gammel, i januar, og siden da har det blitt mange turer både sommer og vinter i all slags vær. Men ser at værforholdene har mer å si enn selve kuldegradene for prinsessen.

Skrevet

Spondylose er nok ikke veldig vanlig, men det har blitt registrert noen tilfeller. Neppe mer enn på mange andre raser.

Ita, samme hunden som også hadde spondylose, hadde også lette utbrudd med furunkulose, lokalisert til byller mellom tærne. Jeg holdt det lett i sjakk med potevask med etilac.

Ang samkjønnsagressjon, så er det nok ikke veldig uvanlig på enkelte hannhunder. Men jeg kjenner hannhunder som går fint med alt av andre hunder. Jubi var sint på det meste, men noen få hannhunder var spesielt utvalgte og de gikk hun veldig fint sammen med :)

Ita og Posh og en hel haug med dalmistisper lekte fritt her på gården når vi hadde samling av trønderdalmisene. De to hannhundene var ute på omgang sammen med tispene.

Jeg har litt samme oppfatning av dalmis vs rr som :)Kine. Dalmisen er mer leken og 'livsglad', mens rr er mer en livsnyter og en liten ferdinand. F.eks på utstilling så har jeg sett rigdbacker ligge i en hop og bare betrakte aktiviteten rundt seg, mens dalmisen har lyst til å være med på aktiviteten.

Hva med schæfer - hvis du egentlig liker rasen

Skrevet

Jeg har per dags dato en schæferhund. Han er 25-50% min, bor hovedsakelig hos familien, men er ofte her på lån. Jeg vurderer med tiden å skaffe meg en egen hund, men valg av rase har vist seg å ikke være enkleste sak i verden.. Jeg har sett og lest meg opp på mange forksjellige raser, tatt tester, sammenlignet hunderase med min livstil, men gosh, det er ikke lett..

Så derfor lurer jeg på om folk her inne kan komme med gode råd..

Hva jeg ønsker;

Jeg er på jakt etter en hund med godt nok aktivitetsnivå til at den klarer turer i fjellet (mellom 4-6 timer) og holde følge på joggeturer og sykkelturer. (2-3 ganger i uka), resten av uka blir vanlige turer på 1- kanskje 2 timer. Hunden skal være aktiv, men ikke for aktiv, ønsker ikke en hund som flyr i veggene av for lite mosjonering en dag. Hunden vil få mentaltrening på disse rolige dagene, tho.

Røyting er ikke et problem, så pelsen er ikke avgjørende. Unntak: vil ikke ha hund som krever mye pelsstell (type puddel etc).

Hunden skal ikke være av liten størrelse, vil helst ha en som er fra dalmatiner-str og oppover. Hunden kommer hovedsakelig kun til å være et familiemedlem, men jeg ønsker å prøve meg på utstilling, spor og agility på hobbybasis.

Har sett en del på forskjellige raser, men har en knapp på Rhodesian Ridgeback. Har sett en del på denne rasen siste året, lest meg opp på nett og i bøker, stilt spørsmål om rasen og ikke minst, møtt en hel del individer av rasen irl.

Problemet er vel at jeg rett og slett ikke vet om jeg er rett person for denne rasen?

Hva med schæfer- hvis du egentlig liker denne rasen

Skrevet

Hva med schæfer - hvis du egentlig liker rasen

Jeg vet ikke om dette var til mitt svar?? Mener du om hvordan schæfer er i forhold til dalmatiner? Eller om trådstarter heller skulle hatt schæfer?

Skrevet

Det er nok min hjemmeside ja, bare en dårlig oppdatert blogg for tiden.... Vår frøken burde være godt vandt med kulden, hun var på sin første telttur (ski og pulk) når hun var 4mnd gammel, i januar, og siden da har det blitt mange turer både sommer og vinter i all slags vær. Men ser at værforholdene har mer å si enn selve kuldegradene for prinsessen.

Så vakker hun er :)

Kan nok stemme det du sier der, men tror nok ikke det skal bli et stort problem. Det er nok bare å se hvordan været er før jeg begir meg ut på tur, er været dårlig så er det jo bare til å kle på hunden :)

Skrevet

Hva med schæfer- hvis du egentlig liker denne rasen

Jeg liker schæferen veldig godt, absolutt :) Grunnen til at jeg vil skifte rase er rett og slett for å prøve noe nytt, schæferen er en rase jeg har vokst opp med, og kommer nok til å ha en igjen, men ikke enda. Har også lest meg opp på andre raser, bl.a. RR og funnet ut at denne passer livsstilen min bra :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt sånn som dere, som mener at man ikke skal skaffe seg feks BC om man ikke trener mye. Men de aller, aller fleste BCene er jo gårdshunder. Og det er ikke så veldig mange som bruker dem til gjeting heller. Og enda de sikkert aldri får noe organisert hjernebry så stikker de ikke av fra tomta. De fleste som har belgere har de kun som turkompiser, og det funker jo.

Ser noen har nevnt boxer her, og de passer jo til dine krav, bortsett fra helsa. Er jo en del trøbbel ute å går der!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...