Gå til innhold
Hundesonen.no

Drømmetråden


Ingvild
 Share

Recommended Posts

  • 4 weeks later...

Jeg drømte at Lill hadde avlet frem fire labradorvalper! Vi skulle på stranda, de var vel rundt 6-7 uker tror jeg. Valpene ville jo såklart løpe ut fra stranda og bade, men Lill sa de var veldig lydige. "Se nå", sa hun. Alle valpene var på vei ut i vannet, Lill sa bare "stopp!" så stoppet alle :P Det var en mann der på stranda som kikket litt rart og syntes det var merkelig at hun brukte kommandoer på så unge hunder. Så sier hun "høyre! venstre!" så fikk alle valpene lov til å svømme. Problemet var jo at de var veldig små, så det var vel mer en 50/50 svømming og drunking som foregikk tror jeg! Vi ble enige om å ta oss av to valper hver, for det var jo enklere å ha oversikt over to valper enn fire av gangen.

Random!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drømmer titt og ofte at jeg reiser til Thailand med en eller begge hundene også kommer jeg på når jeg er der nede at hundene må stå i karantene i lange tider for å få bli med hjem igjen. Da blir jeg fryktelig lei meg og stressa og aner ikke hva jeg skal gjøre. Da er det godt å våkne hjemme i senga si med begge hundene ved sin side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Herlighet.. Jeg drømte at jeg skulle se den verste filmen som noen sinne hadde blitt laget (altså type voldlig/tortur verst), selvfølgelig var det JEG som var det ene torturofferet. Husker at jeg ba til meg selv om at jeg måtte våkne NÅ for dette ville jeg ikke drømme om i det hele tatt. Det kom en svær fyr inn i et rom for å ta oss alle. Jeg klarte ikke løpe fra han. Han klinte til meg en gang over hodet også var jeg borte. Da våknet jeg en gang. Så sovnet jeg igjen og drømte at jeg prøvde å overbevise han om hvorfor han ikke skulle torturere og drepe meg. Lenge siden jeg har hatt en så stressende drøm, det var egentlig ganske morsomt :D

Det aller morsomste var når jeg våknet etter det. Angus og jeg lå i skje mens sambis var på do. Jeg var så i ørska at jeg først trodde jeg måtte stå opp fordi jeg skulle på jobb, også la jeg merke til at hunden som lå ved siden av meg sleika meg i ansiktet. Det første jeg tenkte var: "Ååå for en fin groenendael, hvem er det som eier den?"

:lol:

Tok meg mellom 5 og 10 minutter før jeg skjønte at jeg hadde fri i dag og at det var min egen groenendael som lå i armene mine. Snakk om å være i ørska..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...