Gå til innhold
Hundesonen.no

Etnahund og Xoloitzcuintle i Norge?


Guest Yellow
 Share

Recommended Posts

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Moren til en på jobben min driver med mexer, tror ikke hun har miniatyrer men kan jo høre med henne om kan anbefale noen :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar! Har søkt på det andre navnet også selvsagt, men fant ikke noen som drev med miniatyr.

Skal søke på Rachel Engsbråthen. :)

Gjør gjerne det! :)

Er først og fremst bare for at jeg er veldig nysgjerrig på rasen og ønsker å finne ut mer, alltid vært så fascinert av de større nakenrasene, men nå har jeg lyst til å finne ut mer om den mindre, er selvsagt ikke sikkert det er en hund for meg, men betatt er jeg, ja, igrunn alltid vært det av nakendyr generelt.

Da har jeg sendt melding til henne :)

Jeg er selv ganske interessert i mexicanern og SKAL ha det etterhvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Xoloen er vel fra Peru? Det er ikke samme rase som Mexicansk nakenhund, vel?

ETTER REDIGERT:

Glem det ovenfor.

Det er to forskjellige raser, sant nok, men Xoloen er den mexicanske fant jeg ut. Den peruanske har et annet navn, fant jeg ut nå (bl.a. Peruvian Inca Orchid).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har prøvd å lete etter oppdrettere av disse rasene i Norge (miniatyr i Xoloitzcuintle), finner jeg det rett og slett ikke, eller er det ingen som driver oppdrett av dem overhodet i Norge?

Eksisterer det ikke, søker jeg selvsagt etter svenske eller danske sider istedet.

Har møtt på begge rasene tidligere, og ønsker rett og slett å vite mer.

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moren til han jeg snakket om er en av de få som har faktisk, hun importerte to i september :) Jeg kan sende deg nr hennes på PM om du vil :)

Hun driver kennel Local Hero http://www.localhero.no/

Sendte henne mail i går selv, hun skal ha både miniatyrkull i år og til neste år, spennende!

Men ellers takk :)

Er minst to oppdrettere av etnahund i Norge. Kennel Biscotti, som jeg har en tispe fra(og er SUPERfornøyd med henne), samt Kennel New Caprica, som jeg ikke kjenner mye til, annet enn at tispa de har, er i slekt med den første tispa oppdretteren min hadde. Ellers vet jeg lite om dem, har vært innom hjemmesiden, men var lite info der også.

Også meg selv da, men det blir vel ikke noe kull hos kennel Nowisclee helt med det første. :ahappy:

Kennel Biscotti skal ha et kull i år, på Red Hawk's Beatrice (moren til min hund), med den finskoppdrettede hannhunden jeg har kjøpt fra Russland, Iosono Galileo Galilei. Forhåpentligvis skal Biscotti ha et kull neste år også, da på min tispe, Biscotti Babetta, hannhund er ikke bestemt enda.

Ellers er det mange gode oppdrettere både i Sverige og Finland, i Danmark er det svært få, iallefall som jeg har klart å finne.

Skal du søke etter etnahund og oppdrettere av dette, søk på Cirneco dell'Etna, eller bare Cirneco. De færreste kaller det etnahund, siden Norge er det eneste landet som ikke bruker det opprinnelige navnet på rasen. :ahappy:

Har en ganske grei beskrivelse av rasen på hjemmesiden min, om du vil lese litt mer om dem. Er det noe annet du lurer på, så spør i vei! :ahappy:

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Var innom ene oppdretteren som driver med Etnahund, og kikket innom bilder, og sikkert et utrolig dumt spm., men hvor store er egentlig rasen generelt?

Hilste nemlig på en tispe en gang som var ganske liten og voksen, og ellers ikke møtt på rasen, men på noen bilder ser de ut som de er på størrelse med Whippet, tenkte de var en god mellomting mellom Italiensk mynde og Whippet i størrelse? Er jo så variert fra 8-12 kg som står i rasestandarden.

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Dette er forresten kun spekulasjoner fra min side for å mette min nysgjerrighet, noen hund med det første blir det uansett ikke selvom jeg har tenkt på hund nr. 2 lenge, men tenker det kan passe seg om et år eller to. :)

Lundii, tispa jeg har som blir 3 år i august, er veldig liten, 41 cm(en cm under rasestandard, tispene skal være 42-46cm med avvik til 50 cm), og veier omtrent 7,5 kg når hun er i passelig hold. Hun er litt større enn en italiener, de skal jo være max 38cm høye, hun kan såvidt bruke dekken sydd for italiener, men hun er mye "kraftigere", ser mye mer robust ut. Broren hennes fra samme kull, Mayhem, er 52 cm høy(maxstr ifølge rasestandard for hannhund er 50 cm med avvik til 52cm), og veier vel 12-13,5 kg et sted. Han kan bruke dekken sydd for whippet, selv om de gjerne er littegrann store.

Martin, hannhunden jeg har nå, er 50 cm høy og veier 14,6 kg(bare muskler). Han er en fin etnahannhund, selv om jeg personlig gjerne liker dem litt mindre, rundt 48 cm. :ahappy:

Det er stor variasjon innen rasen, men som regel ligger tispene på 44-45 cm, hannhundene på 47-49cm. Rasen har en tendens til å bli for stor heller enn for liten, det er også en av grunnene til at jeg velger å bruke Lundii i avl etterhvert selv om hun er litt liten for rasen. (så fremt hun fortsatt holder seg frisk og har et godt gemytt, såklart).

Ellers tar de veldig liten plass inne, alle de jeg kjenner ligger og slapper av inne når det ikke skjer noe spesielt. :ahappy: De er gjerne veldig aktive ute, men hverken Lundii eller Martin KREVER trim eller aktivisering, selv om de blir veldig glade når de får det!

Lundii er forøvrig vokst opp med to bichon frisé og en storpuddel, mens Martin er vokst opp med italiensk mynde, så de går godt med både mindre og større raser. :ahappy:

Etter min mening er det en perfekt mellomstor hund, akkurat stor nok til å ta med på alt, men liten nok til å ikke kreve så mye plass overalt. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett en veldig interessant rase, men tror den kanskje blir litt for stor for meg mens jeg enda har min Havanais, men absolutt en rase jeg kan se for meg å ha en gang i tiden, etter hva jeg har lest selv og hørt med en eier om.

Hvorfor det egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Tusen takk for så utfyllende svar! Setter stor pris på personlige opplevelser med rasen, og om det er greit, legger jeg deg til på min venneliste, så skal jeg huske på deg til senere tid om jeg vil sende deg en pm. :)

Hvorfor det egentlig?

Rett og slett bare fordi jeg tenker det er lettere for han å kunne tilvenne seg en valp/unghund som ikke blir for voldsom/for stor for han. Tenker veldig mye på det angående rasevalg, at gemyttet og størrelse også er nødt til å matche han på best mulig måte, om det blir en liten valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da er han to cm høyere enn den høyeste mopsen min. Jeg bodde omtrent med nowisclee på sommertid før. Var aldri noe problem med str mellom hennes cirneco og mine mopser hvertfall :)

Nei, en voksen og godt sosialisert, stor hund hadde ikke vært noe problem overhodet, kunne jeg funnet en rolig omplasseringshund om så det hadde vært en Rottweiler hadde det nok gått strålende det også (har passet en Rottweiler/Dalmatiner-blanding sammen med han tidligere uten problem), men med tanken på valpefakter og unghundperioden som kommer med en valp, så er det en stor fordel for hans sin del tenker jeg, at hunden ikke er for stor og voldsom for han, som selv er så rolig og "beskjeden" av seg.

Har egentlig tanker generelt om at en hvilken som helst valp kunne ha blitt mye også, selvom jeg egentlig tror det hadde gått greit, så lenge jeg har forhåndsregler og steder han kan få være helt i fred uten valpemas når det blir litt mye.

Han har aldri vært aggressiv mot en hund eller slik, men vet at han unngår hunder som blir "for mye" og ikke synes noe om dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...