Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når mine barn var små valgte jeg en stor, trygg og god hund (blanding av nuffe og labrador). Den hadde nuffestørrelse og var noe av det beste jeg har hatt. Om sommeren svømte den med barna i badering og redningsvest runde på runde som jeg hadde vist på forhånd. Om vinteren trakk den barna i pulk. Den var alltid med oss. Den brydde seg aldri om at det var mange barn i hagen og lot seg kose med av alle. Lærte barna tidlig at når hun gikk i senga si, skjulle hun ha ro, og det måtte respekteres. Hadde katt samtidig og de var bestekompiser. Katten fødte ungene sine i hundesenga, mens hunden lå der og viste stolt fram barna til hunden.

Jeg ville ikke den gangen ha tenkt på en liten hund de kunne hæsje med og evt. ødelegge. Jeg er selv vokst opp med Fox Terrier og den ble hæsjet med, men den var voksen når jeg kom til verden og lå gladelig i dukkevogna med dukkeklær på. Dette ville ikke jeg at mine barn skulle drive med. (Det var katten som hos oss lå i dukkevogna med dukkeklær på og den elsket det.)

Skrevet

Det er vel mye mer enn at de anbefaler små hunder til barenfamilier som er galt med den artikkelen...

Hadde jeg kalt meg journalist og sendt fra meg en artikkel med så mange fakta og skrivefeil hadde jeg ikke turt å vise tryne mitt offentlig igjen... Useriöst skrevet!

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tror ikke det finnes hunderaser som passer mer, eller mindre for barn. Hvordan hunder oppfatter, og oppfører seg rundt barn, kommer helt an på hvilke erfaring hvert enkelt individ har med barn.

Skrevet

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyhete...#comment-267564

Tror ikke det er noen fasit på hvilke raser som passer bedre enn andre til barnefamilier. Selv har jeg hatt tibetansk spaniel som elsket barn og var kjempe grei mot alle små og store! Men igjen har jeg hørt om tibber som ikke er like begeistret for barn. Nå har jeg en Yorkshire terrier (hann) som også forguder barn og hopper opp hvis jeg nevner tanteungen min sitt navn (hun er 6 mnd) mens den andre yorkien (tispe) helst gjemmer seg hvis hun kommer på besøk.

Vil altså si at det kommer an på den enkelte hund.. Men igjen ville valgt en litt større hund og robust hund med et bra gemytt til familier med små barn enn en liten hund som ofte kan være gneldrete osv.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vi har hatt hunder fra 20 kg og oppover til 40 kg. Og aldri har størrelsen spillt noen som helst slags rolle ift ungene.

  • 4 months later...
Skrevet

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk enda legger så mye vekt på størrelsen. Som om at gemytt og størrelse henger kjempenært sammen, og at det ene avgjør det andre. I noen tilfeller gjør det kanskje det, men som regel ikke. Størrelse er sjeldent en forutsetning for hvorvidt barn og hunder kan leve godt sammen...

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...