Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Når mine barn var små valgte jeg en stor, trygg og god hund (blanding av nuffe og labrador). Den hadde nuffestørrelse og var noe av det beste jeg har hatt. Om sommeren svømte den med barna i badering og redningsvest runde på runde som jeg hadde vist på forhånd. Om vinteren trakk den barna i pulk. Den var alltid med oss. Den brydde seg aldri om at det var mange barn i hagen og lot seg kose med av alle. Lærte barna tidlig at når hun gikk i senga si, skjulle hun ha ro, og det måtte respekteres. Hadde katt samtidig og de var bestekompiser. Katten fødte ungene sine i hundesenga, mens hunden lå der og viste stolt fram barna til hunden.

Jeg ville ikke den gangen ha tenkt på en liten hund de kunne hæsje med og evt. ødelegge. Jeg er selv vokst opp med Fox Terrier og den ble hæsjet med, men den var voksen når jeg kom til verden og lå gladelig i dukkevogna med dukkeklær på. Dette ville ikke jeg at mine barn skulle drive med. (Det var katten som hos oss lå i dukkevogna med dukkeklær på og den elsket det.)

Skrevet

Det er vel mye mer enn at de anbefaler små hunder til barenfamilier som er galt med den artikkelen...

Hadde jeg kalt meg journalist og sendt fra meg en artikkel med så mange fakta og skrivefeil hadde jeg ikke turt å vise tryne mitt offentlig igjen... Useriöst skrevet!

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tror ikke det finnes hunderaser som passer mer, eller mindre for barn. Hvordan hunder oppfatter, og oppfører seg rundt barn, kommer helt an på hvilke erfaring hvert enkelt individ har med barn.

Skrevet

Nå har jeg ikke egne barn, eller opplevd så mye av barn, er enig mye de sier der, men har god erfaring med "større" raser som familiehunder, noe de ikke anbefaller her.

http://www.abcnyhete...#comment-267564

Tror ikke det er noen fasit på hvilke raser som passer bedre enn andre til barnefamilier. Selv har jeg hatt tibetansk spaniel som elsket barn og var kjempe grei mot alle små og store! Men igjen har jeg hørt om tibber som ikke er like begeistret for barn. Nå har jeg en Yorkshire terrier (hann) som også forguder barn og hopper opp hvis jeg nevner tanteungen min sitt navn (hun er 6 mnd) mens den andre yorkien (tispe) helst gjemmer seg hvis hun kommer på besøk.

Vil altså si at det kommer an på den enkelte hund.. Men igjen ville valgt en litt større hund og robust hund med et bra gemytt til familier med små barn enn en liten hund som ofte kan være gneldrete osv.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Det er ikke størrelsen det kommer an på.

Vi har hatt hunder fra 20 kg og oppover til 40 kg. Og aldri har størrelsen spillt noen som helst slags rolle ift ungene.

  • 4 months later...
Skrevet

Det jeg ikke forstår er hvorfor folk enda legger så mye vekt på størrelsen. Som om at gemytt og størrelse henger kjempenært sammen, og at det ene avgjør det andre. I noen tilfeller gjør det kanskje det, men som regel ikke. Størrelse er sjeldent en forutsetning for hvorvidt barn og hunder kan leve godt sammen...

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...