Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. Nå er jeg sur! Noen husker kanskje at Chessea har vært inne hos veterinær tidligere på grunn av betennelsesliknende klumper mellom tærne som har vært veldig smertefulle og fulle av verk. Sist gang hun hadde det opererte veterinæren vekk kulen, og hun gikk med sting i foten over en god periode. Han trodde et fremmedlegme i poten kunne være årsaken, men sendte aldri inn det han skar av og var forsåvidt veldig lite interessert i å høre hva vi hadde å si. Vi fortalte at den første gangen dette skjedde nevnte veterinæreskolen at det kune være en eller annen type "klovsyke" som man ikke helt forstår hvorfor dukker opp. Siden den gangen dukket det opp en gang til, og tredje gangen skar vetten av hele. Og i helgen skjedde det igjen, at dette dukket opp. Fjerde gang!

Veterinæren er jo hull i hodet, og tok masse røntgen og styra verre. Han er en utrolig lite medgjørlig type til tider og er typen som liksom kan alt. Han fnøs da vi nevnte for ham hva veterinærhøgskolen hadde sagt, og velger igjen og igjen p ytro det skyldes fremmedlegemer. Selv om det denne gange kom i en helt ny fot. Jeg spurte en annen veterinær, hun jeg går til med Leja, og hun kunne si hva det måtte være med en gang! Det har tatt veterinæren vi bruker 3 år å ikke finne ut av en dritt, mens den andre veterinæren sa hva det kunne være uten å se det engang. Jeg googlet det hun sa, og fant masse info.

Nå tror vi (jeg og mamma) hun har furunkulose. En immunsystemsvikt gjør at stafylokokker/bakterier blir betent og samler seg i byller i huden, den varianten som rammer poten. Den kan opptre på ulike deler av kroppen, men Chessea har den sykdomstypen som blant annet kalles Interdigital furunkulose. Det kan aldri helbredes, og vil sannsynligvis komme igjen og igjen og må da bare dreneres/skjæres og behandles med antibiotika. En VANLIG sykdom vil jeg nå påstå, i alle fall såpass at en veterinær som hevner å være verdensmester burde vite om det.

Veldig lei meg for det, kjenner jeg blank.gif Nå har jenta vi vært i narkose 4 ganger på grunn av dette, og det er ikke greit! Vi skal bytte veterinær og skal virkelig stille ham oppetter veggen og fortelle han hva vi synes om at han aldri har giddet å prøve å finne ut hva det har vært. Og attpåtil har han nå klart å legge bandasje rett på såret hennes, som selvfølgelig har festa seg inni såret og som mamma sier hun ikke får ut! Jeg blir så forbanna!

Så.. Hva tror dere? Furunkulose?

Skrevet

En veterinær som trur han er verdensmester har ingenting i det yrket å gjøre, han høres jo ut som en selvgod skrulling. Det var alt jeg hadde å si :P Kan ingenting om furunkulose, så er desverre ingen hjelp der. Ble bare så provosert av han vetten.

  • Like 2
Skrevet

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Skrevet

Det er trist om hun har denne formen for furunkulose.

Men, jeg må bare spørre: Hvorfor i alle dager har dere brukt denne veterinæren?

SOm du kanskje skjønner så er Chessea min g min mors sammen. Og mamma betaler alt, og har derfor fått ta avgjørelsen på veterinær. Har brukt den samme i sikkert ti år på alle dyra våre, og i utgangspunktet er de veldig dyktige. Det er mest jeg som har noe imot den ene veterinæren personlig. Men nå skal vi bytte, for sånn tull gidder vi ikke mer!

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Det gøres ut som Chessea, da. Hun er ikke hardt rammet tror jeg, for det har vært utbrudd ca. hver 6. måned. Håper det kan fortsette å holde seg slik... Min lille elskling som aldri har vært syk ellers. Forferdelig følelse. Men får trøste meg med at det kunne vært mye, mye verre ting, f.eks. kreft eller andre livstruende ting.

Skrevet

Dere kan tenke på å styrke immunforsvaret hennes for å unngå utbrudd.

Personlig ville jeg fôret på ren V&H, og gitt en olje med omegafettsyrene, og enda mer personlig tatt henne med til alternativ behandling om hun sliter mye med det.

Skrevet

Hunden vår har furunkulose, han fikk det da han var ca 4 år og det er hovedsaklig utbrudd på potene og hasene bak. Der det er trykk er ofte et utsatt område, og han fåe byller og væskende sår på poter, albuer og haser bak! Vi vasker med grønnsåpe og prøver å holde dette så tørt som mulig! tørk potene når du kommer inn fra tur! Hos oss hjalp basimycin-pulveret kjempemye, men det selges desverre ikke mer :( nå smører vi på basimycinsalven!

Når det går hull på byllene så trykker vi ut innholdet til det kommer blod! Det hjelper litt!

Furunkulose kan ofte bli værre med alderen! Desverre :( Vår hund er nå snart 10 år og har som regel fått 2 antibiotikakurer i året! Nå har han fått tidenes værste utbrudd i ansiktet... Det begynte som et sår i ansiktet og ble veldig stort på kort tid! Han fikk først eb antibiotika som ikke funket, vi gikk til ny veterinær og fikk en annen kur som funket bedre, men etter 14 dager kur var det fremdeles ikke blitt bra :( Han er nå på en ny 14 dagers kur, og nå begynner vi å se bedring hos han!

Her er utbruddet:

396228_10150599515986357_622451356_11397695_1139697941_n.jpg

I kombinasjon med furunkulosen får han øre og øyebetennelse!

Almenntilstanden påvirkes også ved utbrudd, han blir slapp og sløv :/ Heldigvis bedres denne allerede etter få dager med antibiotika :)

Jeg selv er redd det er furunkulosen som blir grunn til avliving her og ikke alderen :( At han skal få et nytt kjempeutbrudd som vi ikke får orden på! Men krysser fingrene!

Dra til veterinær og ta prøve av sårene :) Da får du vite om det er furunkulose eller noe annet!

Skrevet

Jeg har en Mops som hadde dette problemet i noen år. Og du har rett, det høres absolutt ut som Furunkulose.

Vi ble kvitt det ved hjelp av Atopica og lokalbehandling med et skum med kortison i, som brukes av psoriasispasienter. Husker ikke hva det heter, med det kan sjekkes. Antibiotika gjorde ting værre hos min, bakterien var resistent. Så den eneste utveien var kortison ved utbrudd.

Nå har han gått to år uten medisiner og utbrudd, så det er håp. Alle vetrinærer mente at dette var en kronisk type så han måtte gå på medisiner resten av livet.

Vi brukte ca. ett år for å få stabilisert tilstanden. Nå holder jeg bare øye med det og hvis det blir irritert mellom potene, så får han et par dager med kortisonskum lokalbehandling og sko på når vi er ute. Det stopper utbruddet før det blir ille.

Jeg har fått beskjed om at byllene ikke bør stikkes eller skjæres i. Det gror ikke særlig godt i Furukuloserammede labber.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...