Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja.. Nå er jeg sur! Noen husker kanskje at Chessea har vært inne hos veterinær tidligere på grunn av betennelsesliknende klumper mellom tærne som har vært veldig smertefulle og fulle av verk. Sist gang hun hadde det opererte veterinæren vekk kulen, og hun gikk med sting i foten over en god periode. Han trodde et fremmedlegme i poten kunne være årsaken, men sendte aldri inn det han skar av og var forsåvidt veldig lite interessert i å høre hva vi hadde å si. Vi fortalte at den første gangen dette skjedde nevnte veterinæreskolen at det kune være en eller annen type "klovsyke" som man ikke helt forstår hvorfor dukker opp. Siden den gangen dukket det opp en gang til, og tredje gangen skar vetten av hele. Og i helgen skjedde det igjen, at dette dukket opp. Fjerde gang!

Veterinæren er jo hull i hodet, og tok masse røntgen og styra verre. Han er en utrolig lite medgjørlig type til tider og er typen som liksom kan alt. Han fnøs da vi nevnte for ham hva veterinærhøgskolen hadde sagt, og velger igjen og igjen p ytro det skyldes fremmedlegemer. Selv om det denne gange kom i en helt ny fot. Jeg spurte en annen veterinær, hun jeg går til med Leja, og hun kunne si hva det måtte være med en gang! Det har tatt veterinæren vi bruker 3 år å ikke finne ut av en dritt, mens den andre veterinæren sa hva det kunne være uten å se det engang. Jeg googlet det hun sa, og fant masse info.

Nå tror vi (jeg og mamma) hun har furunkulose. En immunsystemsvikt gjør at stafylokokker/bakterier blir betent og samler seg i byller i huden, den varianten som rammer poten. Den kan opptre på ulike deler av kroppen, men Chessea har den sykdomstypen som blant annet kalles Interdigital furunkulose. Det kan aldri helbredes, og vil sannsynligvis komme igjen og igjen og må da bare dreneres/skjæres og behandles med antibiotika. En VANLIG sykdom vil jeg nå påstå, i alle fall såpass at en veterinær som hevner å være verdensmester burde vite om det.

Veldig lei meg for det, kjenner jeg blank.gif Nå har jenta vi vært i narkose 4 ganger på grunn av dette, og det er ikke greit! Vi skal bytte veterinær og skal virkelig stille ham oppetter veggen og fortelle han hva vi synes om at han aldri har giddet å prøve å finne ut hva det har vært. Og attpåtil har han nå klart å legge bandasje rett på såret hennes, som selvfølgelig har festa seg inni såret og som mamma sier hun ikke får ut! Jeg blir så forbanna!

Så.. Hva tror dere? Furunkulose?

Skrevet

En veterinær som trur han er verdensmester har ingenting i det yrket å gjøre, han høres jo ut som en selvgod skrulling. Det var alt jeg hadde å si :P Kan ingenting om furunkulose, så er desverre ingen hjelp der. Ble bare så provosert av han vetten.

  • Like 2
Skrevet

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Skrevet

Det er trist om hun har denne formen for furunkulose.

Men, jeg må bare spørre: Hvorfor i alle dager har dere brukt denne veterinæren?

SOm du kanskje skjønner så er Chessea min g min mors sammen. Og mamma betaler alt, og har derfor fått ta avgjørelsen på veterinær. Har brukt den samme i sikkert ti år på alle dyra våre, og i utgangspunktet er de veldig dyktige. Det er mest jeg som har noe imot den ene veterinæren personlig. Men nå skal vi bytte, for sånn tull gidder vi ikke mer!

Min første hund hadde furunkolose mellom tærne. Plutselig dukket det opp små verkebyller, de startet røde og hovne, og utviklet seg til verk i løpet av noen dager. Når de var modne klemte jeg hull på dem og hun sto i vannbad med poten. Jeg masserte med Etilac shampoo ( desinfiserende shampo mot hudbetennelse ) 2x15 minutter daglig når hun hadde utbrudd.

I de fleste tilfellene klarte jeg og holde det i sjakk med dette, men noen få ganger måtte vi til med antibiotika i tillegg. Ita var flink og lot furunklene være, så vi slapp og bruke skjerm. Hadde hun slikket måtte jeg fått henne til å unngå dette med f.eks skjerm.

Det kunne gå både uker og måneder mellom hver gang furunklene dukket opp, og det kan nok godt ha en sammenheng med andre årsaker/ hendelser som forstyrret immunforsvaret. Som regel var vi ferdige med en runde i løpet av en uke eller to.

Det finnes mange utgaver av furunkolose, og Ita hadde nok en lett utgave, litt ekstrajobb var det, men slett ingen undergang. Skjønner dog at det er slitsomt og ikke få svar når hunden er syk.

Det gøres ut som Chessea, da. Hun er ikke hardt rammet tror jeg, for det har vært utbrudd ca. hver 6. måned. Håper det kan fortsette å holde seg slik... Min lille elskling som aldri har vært syk ellers. Forferdelig følelse. Men får trøste meg med at det kunne vært mye, mye verre ting, f.eks. kreft eller andre livstruende ting.

Skrevet

Dere kan tenke på å styrke immunforsvaret hennes for å unngå utbrudd.

Personlig ville jeg fôret på ren V&H, og gitt en olje med omegafettsyrene, og enda mer personlig tatt henne med til alternativ behandling om hun sliter mye med det.

Skrevet

Hunden vår har furunkulose, han fikk det da han var ca 4 år og det er hovedsaklig utbrudd på potene og hasene bak. Der det er trykk er ofte et utsatt område, og han fåe byller og væskende sår på poter, albuer og haser bak! Vi vasker med grønnsåpe og prøver å holde dette så tørt som mulig! tørk potene når du kommer inn fra tur! Hos oss hjalp basimycin-pulveret kjempemye, men det selges desverre ikke mer :( nå smører vi på basimycinsalven!

Når det går hull på byllene så trykker vi ut innholdet til det kommer blod! Det hjelper litt!

Furunkulose kan ofte bli værre med alderen! Desverre :( Vår hund er nå snart 10 år og har som regel fått 2 antibiotikakurer i året! Nå har han fått tidenes værste utbrudd i ansiktet... Det begynte som et sår i ansiktet og ble veldig stort på kort tid! Han fikk først eb antibiotika som ikke funket, vi gikk til ny veterinær og fikk en annen kur som funket bedre, men etter 14 dager kur var det fremdeles ikke blitt bra :( Han er nå på en ny 14 dagers kur, og nå begynner vi å se bedring hos han!

Her er utbruddet:

396228_10150599515986357_622451356_11397695_1139697941_n.jpg

I kombinasjon med furunkulosen får han øre og øyebetennelse!

Almenntilstanden påvirkes også ved utbrudd, han blir slapp og sløv :/ Heldigvis bedres denne allerede etter få dager med antibiotika :)

Jeg selv er redd det er furunkulosen som blir grunn til avliving her og ikke alderen :( At han skal få et nytt kjempeutbrudd som vi ikke får orden på! Men krysser fingrene!

Dra til veterinær og ta prøve av sårene :) Da får du vite om det er furunkulose eller noe annet!

Skrevet

Jeg har en Mops som hadde dette problemet i noen år. Og du har rett, det høres absolutt ut som Furunkulose.

Vi ble kvitt det ved hjelp av Atopica og lokalbehandling med et skum med kortison i, som brukes av psoriasispasienter. Husker ikke hva det heter, med det kan sjekkes. Antibiotika gjorde ting værre hos min, bakterien var resistent. Så den eneste utveien var kortison ved utbrudd.

Nå har han gått to år uten medisiner og utbrudd, så det er håp. Alle vetrinærer mente at dette var en kronisk type så han måtte gå på medisiner resten av livet.

Vi brukte ca. ett år for å få stabilisert tilstanden. Nå holder jeg bare øye med det og hvis det blir irritert mellom potene, så får han et par dager med kortisonskum lokalbehandling og sko på når vi er ute. Det stopper utbruddet før det blir ille.

Jeg har fått beskjed om at byllene ikke bør stikkes eller skjæres i. Det gror ikke særlig godt i Furukuloserammede labber.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...