Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger ideer til familiehund


Awlden
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er her og spør for min mor og hennes samboer, som ser etter en hund men klarer ikke og bli enige om hvilken rase. Håper noen her kan komme med noen tips!

De ser etter en hund som er lojal og de kan ha løs som holder seg rundt de, så ikke en jakt hund som sprinter etter alt som rører seg i buskene, men samboeren kunne godt tenke seg en kammerat til rypejakt et par ganger i året.

De jobber men og registrere kultur minner ute i felten, så en medium størrelse hund hadde nok vært best, ikke for stor til og reise med men heller ikke så liten at den blir borte i myra.

Det hadde vell vært enkelt nok hadde de bare ikke vært så stae og uenige om hvilken rase icon_smile.gif Det de er enige om er at de har veldig lyst på en liten turkammerat, det handler bare om og finne den rette til lifs stilen deres.

Håper dere kan hjelpe meg litt å peke de i riktig retning.

~Marit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur nok at de først og fremst må bestemme seg for hva som er viktigst. Er det rypejakta 1-2 ganger i året, eller selskapet? Det sier seg sjøl at en hund som egner seg til rypejakt ikke nødvendigvis er den hunden som tusler rundt på funnplassen uten å utforske på egenhånd, mens en selskapshund av mellomstørrelsen fint kan være med på jakt, bare det ikke forventes noe fuglearbeid. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan jo kikke på engelsk springer spaniel. Dette er tradisjonelt en støtende fuglehund som skal støte opp fugl på maks 25 meter. Det betyr at de er avlet for å holde seg i nærheten av jeger. Ikke alle linjer er like godt bevart i forhold til jaktegenskaper, så det er lurt å undersøke nøye. De egner seg ikke så godt til jakt på fjell, naturlig nok siden de skal holde seg tett på fører, men er godt egnet i lavere terreng.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er nok mere familihund de ser etter, som om ikke er noe jæger, at bare kan være med på jakta og holde seg rolig og stille i nærheten.

Jeg skal foreslå springer spaniel til de, det er jo en flott hund i og for seg :)

Takk for de forslagene, bare la de komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Old English sheepdog kanskje? :) ikke en jakt hund, men en god tur kamerat og som er rolig innendørs. Pelsstellet kan kanskje være endel jobb, men det er også mulig å klippe bort mye av pelsen hvis den ikke skal brukes i utstillinger osv, blir ganske søte da! :P Det er jo også en stor hund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmatiner? Ingen typisk jakthund, men vet at noen bruker dem til litt jakt, og mener det har vært på rype. Vet ikke hva dere legger i en medium stor hund, men i forhold til en grand danois er den jo det. Tispene kan og være ganske små.

De aller fleste vil holde seg i nærheten, og kan gå løs (jeg kjenner ingen som ikke kan det). Finnes unntak som bekrefter regelen, men slik er det jo hos alle raser, ikke alle hunder som har lest rasebeskrivelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er her og spør for min mor og hennes samboer, som ser etter en hund men klarer ikke og bli enige om hvilken rase. Håper noen her kan komme med noen tips!

De ser etter en hund som er lojal og de kan ha løs som holder seg rundt de, så ikke en jakt hund som sprinter etter alt som rører seg i buskene, men samboeren kunne godt tenke seg en kammerat til rypejakt et par ganger i året.

De jobber men og registrere kultur minner ute i felten, så en medium størrelse hund hadde nok vært best, ikke for stor til og reise med men heller ikke så liten at den blir borte i myra.

Det hadde vell vært enkelt nok hadde de bare ikke vært så stae og uenige om hvilken rase icon_smile.gif Det de er enige om er at de har veldig lyst på en liten turkammerat, det handler bare om og finne den rette til lifs stilen deres.

Håper dere kan hjelpe meg litt å peke de i riktig retning.

~Marit

Hei :)

Som nevnt over her så kan det være vanskelig å finne en hund som både er brukenes til jakt og som har liten radius på tur.

Hva ønsker de i en jakthund? Skal den apportere fuglen eller ønsker de en hund som også jobber i forkant av skuddet?

Om de kan "nøye" seg med en apportør så ville jeg ha sett på welsh- og engelsk springer spaniel, samt labrador og golden retriever. De 2 sistnevnte gjerne av jaktlinjer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cavalier king charles spaniel? Ikke la dere skremme av at den virker liten. Tror den regnes som miniatyrhund? Den kommer seg frem i terrenget. Kanskje ikke hunden man tar med i de verste steinrøysene, men det gjelder større hunder også. En nabo der jeg bodde tidligere hadde ei lita frøken som var med på lange skiturer, flere mil. Ellers er det enkle greie familiehunder som stort sett holder seg i nærheten.

Vær obs på en del sykdommer, for rasen er svært populær og da avles det ofte på individer som ikke burde gått i avl (veldig enkelt sagt).

EDIT: hvis det er slik at det er ønskelig at hunden kan være med på jakt som turkompis, ikke jakthund må de forsikre seg om at foreldredyrene og helst slekta bakover, samt onkler og tanter ikke er redd for skudd. Dette gjelder uansett hvilke rase man velger. Å undersøke dette er ikke så enkelt. Poenget mitt er at skuddredsel er veldig arvelig.

Hvis bjeffing/gneldring ikke er noe problem så finnes det flere forskjellige middels store spisshundraser som kan være aktuelle. Man kan gjennom trening begrense bjeffingen men ønsker man seg en lydløs hund bør man velge en annen hundetype. Ta en titt på for eksempel buhund, lundehund, finsk lapphund, svensk lapphund, islandsk fårehund, eurasier, keeshond, mittelspits (tror det staves annerledes). Jeg har selv hatt islandsk fårehund disse hundene er fenomenale i terrenget!

Endret av ELH
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...