Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ser for meg at en del av dere nå tenker "Oh no! Not AGAIN!".

Saken er den at vi på kullet mitt har fått i oppdrag å holde et lite foredrag. Oppgaven innbærer at vi skal diskutere et tema som går på dyrevelferd. Først et foredrag, og så blir det en utspørring etterpå. Litt av ideen er at vi skal ta et standpunkt i saken. Jeg tenkte med en gang at burbruk kunne være en god idé ettersom det er et tema folk fort engasjerer seg i og har ulike meninger om. "Alle" er jo enige i at å kutte testiklene av små grisunger uten bedøvelse er dårlig dyrevelferd, men alle deler ikke samme syn når det gjelder burbruk.

Jeg vet jo at det sitter mange mennesker her inne med ulike synpunkter og kunnskap om temaet, og lurte i den forbindelse på om noen har innspill å komme med?

Jeg er spesielt interessert i referanser til lovverk og anbefalinger fra dyrevernsorganisasjoner o.l. når det gjelder burbruk på hund. Spiller ingen rolle hvilket land kildene kommer fra, men de bør helst være på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk. Utover det er mine språkkunnskaper noe begrenset, hehe. Alt av artikler(inkludert nyhetsartikler) og forskning på temaet mottas med takk.

Har noen av dere noen konkrete tilfeller der dere vet at en hund blitt påført skader pga. burbruk? F.eks. tannskade pga forsøk på å bryte seg ut? Eller er dette bare løse påstander som blir kastet ut i diskusjoner uten rot i virkeligheten? Finnes det noen som har sett på eventuelle sammenhenger mellom burbruk i hjemmet og adferdsproblemer på hund?

Ellers, er det noen som har noen tanker om ca. når det begynte å bli populært med bur i hjemmet? Det har jo ikke alltid vært vanlig å kjøpe bur og valp samtidig?

Hvis det finnes noen her inne som har noe å bidra med så blir jeg takknemlig. :flowers:

Skrevet

Du kan jo sjekke ut det svenske lovverket, der har de regulert hvor lenge en hund har lov å være alene, i bur osv.

Og for min del hjalp det faktisk for adferdsproblemer på ene hunden min å bruke bur mot å ha han løs..

Ellers så tenker jeg at det var kanskje på rundt 90tallet at det ble mest poppis å bruke bur..

Skrevet

Jeg mener Anders Hallgren skrev en artikkel om bruk av bur en gang - og at det var forsket på noe ang hjertefrekvens på hunder som lå i bur kontra hunder uten bur i bil eller noe sånt - jeg husker ikke hva artikkelen heter og eksakt hva konklusjonene var, men jeg mener jeg leste den med en viss klype salt fordi det var en del faktorer som ikke var tatt med (f eks om hundene var vant med å være i bur fra før eller ikke - om jeg ikke husker feil).

Ellers er jo det svenske lovverket antakelig det eneste som faktisk regulerer bruk av bur så vidt jeg vet.

Jeg kjenner en briard som brukte bur da den var valp - og brakk ei tå si sin iver etter å komme seg ut av buret en gang. Den hunden har forøvrig også HD D... neida, jeg skal absolutt ikke påstå at det har noen sammenheng med burbruk altså, jeg måtte bare påpeke det :D. Hunden fikk en lang rekonvalesens pga den tåa si.

Skrevet

Var det ikke en av rottisene på sonenmesterskapet som satte fast tenna (?) i buret? Burde ikke være så vanskelig å få vite det, i så fall :)

Skrevet

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Skrevet

Jeg bruker bur til min valp for det meste når jeg er borte, han er en mega aktiv gutt som kan løpe hele dagen, men når han går i buret sitt så slapper han helt av. Min mening er att noen hunder finner en viss trygghet i buret.

Eks: Jeg jobbet på ett hundepensjonat i sommer og der kom det en hund på ca 1 år som var helt i 100 hele tiden, han var meget stressa og utrolig ufokusert, da vi spurte eieren om div spørsmål lurte vi på om han pleide å sove i bur, men det gjorde han ikke, han hadde aldri vært i bur.Vi i pensjonatet ble enige om att det skadet ikke å prøve å ha han i bur så vi gjorde det, og han sovnet nesten med en eneste gang i buret! :) Jeg tror att når en hund kommer i ett bur og skjønner att den ikke kan komme noe sted så slapper den av. Selvsagt under rolige omstendigheter og at den ikke presses inn i buret. + føler seg trygg :)

Negative med bur er nok det att hunder (spesielt valper) kan sette fast kjevene i sprinklene, dette skjedde også min valp da vi kjørte bil, han satte fast overkjeven. Han skadet seg ikke da, han bare skreik en del også kom han seg løs helt selv. :)

Håper dette kanskje var til hjelp :)

Skrevet

Litt sånn over streken og utenfor tema kanskje. Men forige hunden min knakk en tann og spiste opp halve burplata da han ble innestengt i alt for mange timer da han var på pass hos noen andre. Det kan fort skje når hunder som ikke liker bur blir innestengt.

Ellers så har både mine og andres satt fast føtter og kjever i bur.

Skrevet

Sverige:

http://www.hunderiet.se/hundburen.htm

http://www.sjv.se/am...dc80001977.html

Bundna hundar och hundar i bur

Du får inte binda din hund inomhus. Om du behöver dämpa en stökig hund kan du hålla den i koppel en stund. Om du behöver begränsa hundens rörlighet en lite längre tid kan du sätta upp galler eller på annat sätt inhägna ett område. Inhägnaden måste vara lika stor som boxutrymmet för den aktuella hunden, se nedan.

Utomhus får hundar inte vara bundna ständigt. Detta gäller även om du använder löplina. Det är inte tillåtet att låta hunden vara bunden mer än två timmar och du måste se till så att den inte skadas. Valpar under sex månader får bara vara bundna under kortare stunder.

Hundar får inte förvaras i burar annat än vid särskilda tillfällen. Det gäller:

  • Vid utställning, tävling och prov och vid träning inför prov. Buren ska vara täckt på minst två sidor. Hunden ska rastas minst varannan timme.
  • I samband med jakt. Hundarna får då förvaras i burar som mest åtta timmar per dygn om de rastas var tredje timme.
  • Vid transporter. De får dock inte sitta mer än tre timmar i bur i bil som står stilla.

********************

Ja, jeg vet om hunder som har fått panikk i bur, satt fast tær (brukket dem i forsøket på å komme løs), hunder som har ødelagt tennene sine, og jeg vet om konkrete tilfeller hvor hunder har dødd pga burbruk. Bikkja freaka ut, buret kollapset og en fot brakk på valpen som ble liggende alene i flere timer, foten lot seg ikke redde og hunden ble avlivet etter lang tids lidelse og forsøk på "rehabilitering".

Hvem har ikke hørt om hunder som har hatt magesjau eller tisset på seg i buret, og som har blitt liggende i sin egne etterlatenskaper i lange tider fordi de ikke har kunnet komme seg derfra?

******************

Bur er en uting, skriv en oppgave som blir lagt merke til!

Lykke til :)

Skrevet

Jeg hadde en valp som satt fast kjeven sin i buret, han ble ikke skadet , men det var fordi jeg hørte hylene og klarte løsne han. Den dag i dag aner jeg ikke helt hva som skjedde og hvordan jeg fikk løsnet han, men det satte skrekken i meg. Etter det har jeg hatt litt småangst for å gå fra hunder i bilbur tilmed og jeg liker ikke når sprinklene er så store at hunden kan tygge på de. Som Mozza sitt :|

Det har jeg opplevd også. Med min eldste frøken.

Buret var ikke engang lukka, men hun lå inni der å tygde på ett tyggebein.

Så har hun tydeligvis mista det eller noe sånn, og så når hun da skulle ta det igjen, klarte hun og sette seg fast i det dustete nettingburet.

Etter det så begynte jeg lukke døra med nettingburet når jeg reiste.

Med hunden på UTSIDEN. Hehe... Veldig dumt da for hun likte seg jo inni der, men de nettingburene bruker jeg aldri uten tilsyn for å si det sånn, for jeg har total panikk for at det skal skje igjen og at kjeven da dras ut a noe ledd eller blir knekt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...